Reiseblogg fra Travellerspoint

Laos paa tohjul

Savannaketh, Laos

sunny

Fredag etter barnehagen var Laos vaar neste stopp. I Laos fikk vi overnatting for 4, all mat og drikke, mopedleie av to mopeder med bensin til 2000 bath, ergo ca 350 norske kroner, eller droyt 700.000 kip. Kip er kanskje ikke den valutaen som har hoyest kurs her i verden, og enn maa ikke bli sjokkert hvis en blir fortalt at ting koster baade 20.000 eller 70.000 kip. Kip er Kip og Laos er Laos:) For de som synest Thailand er billig, saa er Laos latterlig billig!

P5090097.jpg
Motorsykkelgjengen:)

For vi havnet i Savannaketh og Laos fikk noen fine dager i Mukdahan. Etter en liten turistinfisert uke i Bangkok satte vi alle nesen nord over mot Mukdahan. I Mukdahan fikk vennene mine med seg en thai bursdag, en norsk bursdag , koreansk grill, forbyllupsfest, norsk pizza, Salsa time, barnehage og spraakskole. Ellers ble de invitert paa Good Mook, den berommelige kafeen, der jeg henger stott og stadig. For meg er denne Kafeen en liten oase i Mukdahan, her har jeg muligheten til aa "glemme" Thailand og dromme meg bort med en varm kaffe mokka i hendene. En av livets varme og gode sider, og dermed basta! :)

Hver Tirsdag samles en del misjoneare for det meste kvinnfolk og noen faa menn, baade norske og Tha'er. Vi er kankje ikke verdens mest aktive dansere, og oppmaate vaart er heller ikke saa veldig satbilt. Men nesten hver uke er det noen i vaar store flokk som har opparbeidet seg mot i den siste uken og er klar for litt hofterikk. Hoftevrikk og hoftevrikk fru blom, vi tramper vel mer til taken mens enn teller .. en ..to ..tre... fem... seks... syv... Fire og aatte skal en ikke gjore noe.. saapass har jeg leart.:) Uansett fikk jeg med meg Synnove, Trond og Magnus paa dette kurset, og det var kjempeskjekt. Imponert over at de tok utfordringen, og lille meg maa innromme det var litt deilig aa se noen slite litt mer enn meg.. ( det skulle jo bare mangle). Det ble liksom en liten bekreftelse paa t vi har leart noe de siste gangene:)

P5090107.jpg
Synnove og Trond

P5090185.jpg
Magnus og jeg

Savannaketh er Laos nest storste by, men langt i fra en storby. Byen er utrolig doven og lat til aa veare by i hele tatt, og her finner en knapt bygninger som har mer enn 1 etg. Jeg har vert mye paa tur her, ca 1 gang per maaned for aa fornye mitt Thai visum, men ellers har jeg knapt giddet aa gjore noe mer i denne byen. I Laos er der faa folk, dvs ca like mange som i Norge og er en av de faa gjenvearende kommonistlandene i verden. Men Laos er og litt mer "ekte" asia, ett litt "glemt" land i forhold til Thailand og Vietnam, og har heller ikke den turiststrommen hvert aar over grensene. Service og effektivitet er ikke nodvendigvis to ord som henger eller horer sammen, og at en maa vente baade 20 - 30 - 40 - 50 eller 60 min for aa faa maten er heller ikke uvanlig. Som amerikansk borger blir en en ikke modt med ett smil og dette henger enkelt og greit sammen med at under Vietnam krigen saa floy de amerikanske bombeflyeen over Laos paa bombetokt til Vietnam. De bombene de ikke slapp i Vietnam dumpet de like godt over Laos fordi Thailand ikke ville at bombefly skulle returnere med bomber. At de amerikanske flyene da slapp droyt 1 og en halv tonn bomber per innbygger over Loas er ikke helt glemt, og til ett noytralt land aa veare er det mange bomber!

Jeg haddde lest i min "reisebibel" at leie moped kunne vere en god ting. Og med godt mot gikk vi til nearmeste butikk som leide ut sykkeler og spurte om de hadde moped til leie. Smilet er stort og vi fikk tildelt to motorsykler, den ene var tydeligvis faren sin og den andre datteren sin. Paa det ene nokkelknippet hang det en bamse, saa tydelig at denne familien saa sitt snitt til aa tjene noen kip denne dagen. Med en superrask opplearing, Synnove og jeg gjespet og slappet av,... vi vil jo ikke ta jobben fra disse manne mennene!! Og etter tildelte hjelmer som vi alle onsket satte vi nesen mot B.Lak 35. Kun 32 km utenfor Savannaketh finner en denne lille ingenmannslandsbyen og det var maalet vaart for solen tok kvelden. Utrolig vakkert aa se alle rismarkene og lansdbylivet. Kuene krysset gata og har ingen tanker om aa forte seg over, hundene laa langs med veien og folk bodde tett oppi veien. Gode og morbanket kommer vi fram. Mennene klaget over at hendene ristet og jeg og Synnove bare maatte bevege oss litt for aa faa blod til beina.

Tilbakeveien ble jeg saapaass trett at jeg kjente at dette ikke var helt den store tingen. Buss, bil og alle saanne kjore ting har en utrolig effekt paa min indre sovnklokke. Og er det noe jeg har leart meg er det aa sovne hvor som helst, og naar som helst. Som oftest en veldig god egenskap naar en skal slaa ihjel 8 - 9 timer paa buss, tog , bil eller fly...Naar jeg kjente at trottheten begynte aa bli litt toff var denne den eneste tanken som surret rundti hodet mitt.... "ikke sov naa" .... 5 min etter, Bare lukke oynene litt... " Ikke sove... bare slappe av litt" Magnus kjente bare at hjelmen min slo i hans naar jeg duppet av, for naar jeg sovnet lenet jeg meg framover. Jeg vett at dette langt i fra var lurt, tatt i betraktning at jeg satt bak paa en sykkel som kjorte i 70-80 km timen. En gang skvatt jeg naar jeg fikk en flue eller insekt rett i oyet.. Sikkert en velisgnet insekt.....Vi kom da fram til Savannaketh i god behold, jeg etter noen smaadupper og utroli vondt i haanden.. Holdt kjempegodt fast med den ene haanden.. for jeg skulle jo ikke sovne, og ihvertfall ikke ramle av. :)

Skrevet av Kinestur 18:31 Arkivert i Laos

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint