Kuang Si Watherfall

Etter en litt slapp start paa dagen. Der jeg endelig fikk sove litt uttpaa og spist stekt ris til frokost, var jeg endelig klar for en ny dag. Forst vil jeg takke for mailer jeg har faatt de siste dagene. Og er imponert over hvor mange som har vert innom bloggen min. Haaper det er litt intr og at alt staar bra med dere der hjemme.

Jeg deler for tide rom med ei tysk fotograf som heter Mary, eller rettere sagt det er det jeg kaller henne. Siden vi kun har en nokkel og hun stakk ut for jeg vaaknet, gjorde at jeg var i besitelsen av romnokkelen. Etter en rolig start paa dagen tasset jeg tilbake til gjestehuset der hun og ei israelsk jente hadde sittet og ventet pa meg kjempelenge. Sammen hoppet vi opp paa en tuk tuk og kjorte til denne nydelige fossen, Kuang Si watherfall. Etter en time og Mary sin entusiastiske , ivrige iver til aa gaa opp til toppen av fossen for aa se ned. Klarte vi paa en eller annen maate aa komme oss vekk fra stien. Hun hadde faatt en veibeskrivelse av en annen turist som sa at vi skulle holde til hoyre i aller kryss oppover. Til slutt var det ikke mer sti, saa vi vasset like godt oppi sumpene. Til vaar egen forskrekkelse oppdaget vi at det krydde av blodigler paa beina vaare. De vaar smaa, men mange.. og de beit i et dampende kjor.. Det var helt sykt. Vi fant fort ut at vi maate bruke pinner for aa faa de av, ellers tok de bare aa fortsatte aa faa tak i blod paa fingrene. Mary og Mai sin rettningssans var helt paa tur, saa guiden Kine maate ta over og lose oss trygt tilbake den veien vi kom. Vi sprang nedover fjellsiden, dreit i fossefallet, ville bare ned til vannet der vi kunne bade og vaske av oss de siste blodiglene. Mary hadde faatt en paa baken og jeg en paa hoften. Mai fikke de fleste og de feiteste, saa vi fant ut at iglene likte henne bedre av en eller annen grunn.. kankje fordi hun var saa sot... smile. Av og til er det rett og slett greit aa ikke veare saa populear

Vi fant en fin plass der vi kunne bade, og pirke av oss blodiglene. Saa vaate og gode reiste vi tilbake til Luang Prabang.

Dagens moral: Trakking med en tysk gudie er ikke noe aa anbefale...

Kuang Si watherfall