Fraiser Island 3 dager/2 netter.

Fraiser Island, ostre strand

Til tross for navnet, "Solskinnkskysten", har det vert en del stormer paa denne delen av Australia. Det har blandt annet gjort at jeg bodde en uke i Agnes Water. Men endelig saag det ut som det skulle lette, og jeg fikk skviset meg inn paa en tur til Fraiser Island, verdens storste sandoy..

Onsdag ettermiddag ble gruppen samlet, ble saa delt inn i tre for vi fikk kort informasjon om hva vi kunne og hva vi ikke kunne gjore paa oya. Etterpaa var det aa komme seg til butikken aa handle mat. Jeg havnet med "Team Israel", ergo 4 mannfolk fra Israel , "Team Nederland", ergo 3 mannfolk fra Nederland, "Team England", ei jente som klarte den jobben helt perfekt og ei jente fra tyskland. Tilsammen va vi ti stykker.. En meget varrierende og spennede gruppe.

Etter litt hoderegning vil det si at det var 3 jenter og 7 gutter paa gruppen. Vi, jentene, smilte fra ore til ore, alle saann derre tekniske ting kunne vi naa lett overlate til vaare mannfolk, og det beste av alt,... de elsket det...

Paa en av innlandsveien laa det ett tre i veien. Etter utallige forsok paa aa faa fjernet det, noen mer kreative enn andre.. Endte det med at de bakket bilen inn og klarte aa lirke den forbi.. Du saa spennende, og jeg kan si jubelen stod i taket naar vi etter en times tid klarte aa passere hinderet... Stolte og krye, mannfolka ennda noen hakk mer mannfolk.. kjorte vi videre... Vi fant tilslutt en fin plass ved stranden der vi slo leir for natten. Lauren, vaar engelske representant hadde aldri campet for i hele sitt liv.. Og for henne var det aa gaa paa do med en spade og dopapair, ett mareritt. Vi var nodt til aa grave ett hull, gjore det vi maatte gjore og dekke over igjen.. Saa doen vaar var liksom en spade og dorull...kult.

Blandt Team Israel hadde vi noen kokker, saa de rope selv ut at de ville lage maten, noe ingen av oss andre hadde saa mye imot. De andre guttene, Team Nederland folte nok ett lite press, saa det endte med at de tok oppvasken hver kveld.. Du som vi tre jente storkoste oss

Neste dag var vi oppe relativt tidelig for aa faa noe ut av dagen. Forste maal var Oyas dypeste innsjo, og den holder paa aa forsvinne, for sanddynene rundt den trekker til seg vannet. Ett vakker vann som var deilig aa bade i naar sola stekte. Paa vei dit klarte vi aa sette oss fast. Det beste var at det var bare mulighet til aa kjore en bil om gangen, saa vi fikk fort selskap. To biler i folge maatte fint hjelpe oss. Etter en del proving og feiling tenkte de aa dra oss opp med en av bilene. Desverre klarte denne bilen og aa kjore seg fast, saa naa var det plutselig to biler som stod fast. Heldigvis var det en tredje bil der.. Som dro den andre bilen opp igjen. For vi for siste gang provde aa dytte bilen vaar u av sanden. Og av en eller annen grunn, saa fikk vi det til.. for plutselig var vi ute av det... Og vi kunne forsette paa vaare eventyr.

Vi kjorte forbi ett meget kjent vrak, som jeg ikke husker navet paa for vi avsluttet dagen med oyas nordligste punkt for vaar tur, Indians head. Dette er en ett fint utsiktspunkt, og skal veare mulig aa se haier og piggrokker herfra. Vi fikk ikke sett noen , men utsikten var saa fin at vi ble der en god stund.

Vi fikk og sett dingo. Noe jeg var kjempeglad vi fikk. De er saa sote
Siste dagen regnet det litt desverre, men jeg tok mot til meg og sendte gutta bak i bilen. Jeg ville kjore .. Jeg har skjort 4WD bil.. i en av de veiene som var mest humpete.paa oya.. Du saa goy... whiiiiii

En meget fin tur med fasinerende natur, dingo, baatvrak, fast i sanden, mat,bading og sand.... nevnte jeg sand?!

Hilser til alle med sand i haart og en nydelig kroppslukt ( stemmer ingen dusjet paa tre dager... for aa si det saann, vi maatte kjore med vinduer oppe )

Ett av forsokene paa aa flytte treet som var i vaar vei

"1-2-3-dyyyyyytttttt"