Pingvin masjen

Australias nest bestokte turist attraksjon stod naa endelig for tur. Phillips Island er en oy som ligger litt utenfor Melbourne, der jeg naa befinner meg. Og sondag klokken 11.30 den 16.12.2007 skulle jeg endelig faaa se verdens minste pingviner... Joho!

Med kamerat over skulderen og jakken over armen var jeg rett og slett klar for en ny dag.. Paa vei til Phillips Island stoppet vi paa Maru Fauna park der vi hadde lunsj. Men maten ble tilbredt fikk vi ett herlig mote med vonbaten Wilma. Wilma var en ca 6 mnd gammel vonbat som elsket, ja elsket aa bli klodd paa magen. I senter for all oppmerksomhet.. laa hun sprikende med magen opp og noyt aa bli klodd.. Noen vett koss de skal slappe av .. Det er sikkert

Vi fikk og komme saa nearme en koala at vi kunne gi den mat. Det er visst straffbart aa ta paa eller rore en koala. Men som vokteren sa, de aller fleste koaler biter.. saa det er ikke saa kult som folk vil ha det til. Som en ekte turist ... ble vi tatt bilde av sammen med koalaen, men jeg takket nei til aa kjope bildet.. ( ble litt vel mye turist foir meg).
Etter en velfortjent lusnj fikk vi mote de andre dyrene de hadde. Jeg har sett den Tazmanske djevelen for aller forste dag. Ett aadseldyr som kan leve opp til 8 aar i naturen. Det den i hovedgrunn gjor er aa springe rundt etter dyr som er dode.. Aktiv ja, - det kan jeg skrive under paa! Springe fort kunne den deriomt ikke gjore, og den har verken klor eller fart til aa jakte paa levende dyr. Deriomt spiser den saa og si alt.. Spiser hodeskaller og bein ,- alt gaar ned... Ellers hadde de noen dingoer, lamer, emu og mange forkjellige typer kengeru. Hadde med meg en liten matskaal, slik at vi fikk komme nearmere kengeruene ..De er saa sote..

Like barn leker best

Tilbake paa landeveien stoppet vi ved en strand som heter anzacs beach, der vi fikk gik paa stranden og noyt utsikten over de lokale fiskerne og bade entusiastene. Etter ostksyten og outbacken.. maa jeg bare earlig innromme at sorkysten er isende kald. Oki det er ca 25 gader her.. og ca det vi ha paa en gjennomsnittlig sommerdag i norge.. Men etter over gode 40 gader.. saa er det rett og slett for kaldt for meg
Vi reiste saa videre til Nobbie og Nobbie scenter. En liten plass vets paa Phillip's Island. Den er kjent for den storste kolonien med seler paa austalia. Jeg gikk rundt og saa.. og ble bare super fasinert over alle maakene der. For det var tydeligvis hekketid.. for det var tjukkt med maaker over alt.. Og ikke nok med det.. innimellom fant vi reder /huler der det laa pingviner og hekket.. Tok litt tid for meg for jeg fortsod hva som var attraskjonen her. Selene var paa to oyer litt uti havet.. men langt nok unna til at enn maatte bruke kikkert for aa se de.. For meg ble de bare noen prikker som beveget seg der ute.. Saa ble ikke saa veldig imponert der nei..

Etter middag som var pizza, reiste vi til plassen der vi skulle se pingvinparaden. Vi onsket gode plasser og kom tidlig. Solnedgang var ved 20.45 tiden og vi ankom ca 20.00. Gode og kalde satt vi aa ventet. Litt for solnedgang var det stappfult med folk. Ingen fikk lov til aa ta bilder eller filme... og alle satt spent aa ventet. Lyskasterne sorger for nok lys slik at vi kunne se disse smaa kjonne skapningene. Og der kom de.. en svart prikk etter en annen.. De provde seg noldende noen skritt for de snudde og sprang tu i vannet igjen.. Samlet seg i enda en storre gjeng for de igjen provde paa aa gaa ut av vannet.. Plutselig sprer frykten seg.. go alle springer desperat tilbake.. ti minutter senere er de modige nok, mange nok.. og ikke minst morkt nok til at forste bulk pingvinger krysser stranden. De er saa smaa.. max 30 cm ( vil jeg to) og de tasser med smaa muse steg oppover aassiden. Pingviner holder visst sammen for livet. De bytter og om aa gaa ut for aa finne mat og ligge /ruge paa eggene. Ett godt eksemplar for likestilling og evig kjearlighet

Jeg sitter og er rett og slett maallos mens jeg ser den ene gruppen etter den andre krysser stranden. Sitter der til ca 22.00 for det plutselig gaar opp for meg at jeg fryer og at det er saa og si ingen andre der. Tar med meg jakka og gaar litt rund ..Blir overrasket over saa mye braak og leven disse smaa dyrene kan lage. "Liten av vekst.. stor i ord.. " faar liksom en ny betydning

Da jeg endlig fik summet meg til bussen.. saa hadde de sittet aa lvenete paa meg en stund.. Jaja.. noen maa jo veare sist

Selv om dette var en meget turistinfisert.. og til tider gav folelsen av aa veare en saueflokk.. vil jeg allikavel understreke : Uforglemmelig!

Mens vi venter...