En Hærlig Helg, Del 1

Torsdagkveld inviterte Moonoy meg til Phibun,( en av språklærerene på språkskolen). Og en slik mulighet lar jeg ikke gå ifra meg, så jeg takket ja og har nå vert på en meget fin og innholdsrik tur.

Apropo mat... viser til tidligere blogginnlegg, og jeg kan nå krysse av gris.. Oki gris er kanskje ikke noe nytt, men det er første gang jeg spiser store fettklumper med svidd hår på... og for å ikke snakke om deilige tarmer. Stemmer vi snakker grisetarmer...De var godt kryddret og meget sprø, så sånn smaksmessig var de ikke så verst..Kan faktisk anbefale det...

"Verdens mest vannførende foss...?!"

Men tilbake til min lille utflukt til Phibun. Moonoy bor der og jeg ble invitert hjem til henne, noe jeg satte veldig stor pris på. Først tilbake la vi 3 timer på buss til Ubon, der en kompis.. ( ikke spørr meg hva han hette..navn er jeg veldig dårlig på... han har svart hår by the way )hentet oss. Vi spiste sammen på markedet før vi kjørte til Phibun, der vi skulle tilbringe helgen. Phibun er en liten by, mindre enn Mukdahan, og ligger ca 2 timer kjøring fra Mukdahan. Vi brukte 4 timer, fordi vi måtte ta offentlig transport, så som dere forstår ligger de på samme nivå som colombus Men jeg klager ikke, vi kom da fram. Moonoy bor da i en butikk som selger dekk, og kommer fra middelklassen. Veldig kjekk familie, men fikk ikke treft hennes bror, tiltross for utaligge forsøk på å spleise oss sammen. (Oki må innrømme har vært mer lei meg før). Neste morgen fikk jeg servert hjemmelaget frokost, dvs ris, svin i grønnsaker på uttalike måter.. veldig veldig godt... Så hoppet vi inn i bilen og jeg fikk æren av å styre musikken. Hun hadde en CD med engelske tekster, du som jeg koste meg. Sang med til A1, Las Kethup, og mange andre gode klassikere. At jeg kunne tekstene til disse sangene er meg ett mysterium, og må innrømme jeg overrasket meg selv mer enn en gang.. Men det aller verste... jeg koste meg!!! Utrolig godt å høre sanger som du forstår teksten på.. Og at disse sangene var både 3, 4 og 5 år gamle gjorde ingen verdens ting... Heller tvert imot, jeg kjente igjen disse sangene, jeg hadde hørt de før!!!

Moonoy lo godt av eg der jeg sang på den ene thai sangen etter den andre.. Kunne jeg teksten? Kunne jeg melodien? Forstod jeg innholdet? NEI, NEI og atter NEI. Synge.. Åååå ja.. DET kunne (og kan ) jeg!! Litt improvisasjon er godt å kunne Vi kjørte til fossen, - Soei Sawan Watherfall. Det viste seg at det er tørke tid her nå, ergo lite vann ute og går. Var det vann i fossen? Knapt, kan ikke skryte på seg så veldig mye..minnet mer som en bitte liten bekk som sildret. Og stemmer vi var de eneste turistene som var her denne dagen..Vi klarte å ta noen bilder før vi reiste videre. Neste stopp var etter beskrivelsene å dømme ett fjell i en nasjonalpark. Jeg var litt spendt, siden jeg til nå ikke hadde sett så mye fjelltopper rundt oss... Vi svingte inn på en parkeringsplass. Og tro det eller ei , her var det faktisk folk... Masse folk.. "Farranger"? nei, rett og slett bare Thaier... Thaier og jeg.. ergo Thaier og en "Wanne be Thai."..

Det var ganske flatt der vi parkerte, men kun 100 meter lenger borte stod vi foran ett stup, og der nede i dalen lå "O store "Mekong Elva"... Elva som jeg er så glad i.. På denne siden lå Thailand og på andre siden lå Laos.... Utrolig fin utsikt... De hadde og helleristninger, så vi måtte bare ta oss en tur og se på disse kunstverkene. Kunstverkene stammer vist tilbake 3000 - 4000 år. Mer en det fikk jeg ikke med meg... Det hele endte opp med at vi gikk en sløyft på ca 3 km i en god hete (ca 35 pluss), uten vann og en sulten Kine.. Ingen gode odds med andre ord.. ler. Mens vi gikk der , pustet og peste.. svettet og stønnet.. gikk vi forbi fire steder der det var blitt malt , ergo helleristninger, de var faktisk veldig fine, selv om jeg ble mye mer opptatt av alle biene og unngå å bli stukket. Det er lenge siden glass med Cola har smakt såååååå godt......

Utsikten over dalen med Mekong rennede.. og Laos på den andre siden.

To gode venner... ihvertfall varme om ikke annet...

Etter slike strabasiøse utflukter var vi begge kjønt enig at mat og var noe vi begge fortjente. Hun tok meg meg til den lokale "Pattahja" , flytende resturanger på en kunstig demning. Der satt vi, vinden blåste i håret, matter ble brette ut i vår "bås" og maten bare tryllet fram. Barna badet rundt oss, folk solgte mat fra båter, i det fjærne såg vi fiskebåter på rekejakt. Utrolig vakkert. Og igjen blir jeg introdusert til nye Thai retter. Midt på matta var det en tellerken med lokk på. Og jeg får beskjed om å veare forsiktig. Først trodde jeg at den var veldig varm... Noe den ikke var, men eg hørte plutselig en dunke lyd. Og ble veldig klar over at den kom fra denne tellerkenen.. Nå skal dere høre.. Under her befant det seg en haug med reker..Var de døde?! Nei langt ifra.. friske og raske hele haugen.. de hoppet fram og tilbake i chili og annet krydder og grønnsaker... Så når vi lettet på lokket, ops, der spratt en reke ut.. Du som jeg skrek.. og må innrømme jeg var en smulig overrasket og redd på en gang. Moonoy bare lo. sa "gin" og peketepå rekene.. "Gin" betyr spise/spis.., jeg bare smilte og ristet på hodet... "OKi, etter deg" sa jeg litt eplekjekk... At jeg aldri lærer!!!! Thaiene liker visst dette her, jo særere maten er jo bedre er det.. Og jeg ble bare vitne til ett nytende ansikt som smattet i seg lekkerbiskene.. ( jepp den ene sprellende reken etter den andre... ) For så og vende opperksomhetn mot meg igjen.. "Gin..." Det er lenge siden jeg har jobbet med meg selv saa mye. Tanken og opplevelsen av å ha en sprell levende.. Ja sprell levende reke i munnen var eller er ikke så veldig fristende. Etter en del om og men, kalrte jeg og svelge ned noen... Så folkens.. Jeg har spist " Dansende" reker!!!

DEL 2 FØLGER....