mars 2008

"Sommer kommer,
sommer kommer,
sol og regn og latter og sang...
sol og regn aa latter: Hahaha
latter, sol og sang..."

Jeg kan naa endelig informere om at sommeren er kommet til Mukdahan!! Vi har i dag 40 grader.. Noe jeg vil si er bevis nok for at sommeren er her.. Som dere vett har vi veart plaget med kulde.. huttrende, bitende kulde.. ( oki vi var nedi 8 grader...) , noe som har veart meget uakseptabelt.. Men naa folkens.. er livet i sin skjonneste orden.. Naa svetter en bare en gaar utenfor doren og 30 grader virkser som en meget svalende og deilig temperatur.. Ellers har jeg da innviet air con'en, og gaa mer en 100 meter er nesten helt uaktuelt..Til og med mine smaa firbeinte "venner" har klart aa roer seg ned...Vi kan naa nesten gaa forbi hvernadre uten aa knurre... (ikke verst)

Jeg har klart aa forville meg til aa delta paa aerobic.. Det er faktisk meget populeart her blandt store og smaa damer.. gamel som unge...En hver by eller tettsted har aerobic paa en eller annen plass.. helst i en park med en eller flere instruktorer og med ett mer eller mindre deltagnede "trimmere".. Bare se for deg en hel gjeng.. alle i synkronisserte og i takt.. Paa mange maater i en slags harmoni med hverandre.. Musikken strommer ut av hoytelerene og sammen legger de bak seg den ene ovelsen etter de andre... Midt oppi dette finner du utskuddet.. personen som prover saa godt han kan, men faar det ikke til.. Naar de andre snur seg til venstre er denne personen paa god vei til hoyre.. Dette utskuddet stempelet.. passet fint til meg!! Mens de andre fulgte alt saa lett som bare det, hadde du meg som hadde mer enn nok med aa bare folge fottrinnene, armene kunne du bare glemme. At de jeg var sammen med holdt paa og faa latterkrampe.. fordi jeg var saa grasios i bevgelsene.. kan ikke jeg noe for. Noen har bare mer talent til dette mer enn andre... Saann er det bare!! Du kan forresten bare glemme og folge takten til musikken, fordi ingen folger den. Her er det bare aa finne seg ett yndig offer og glo paa denne personen hele timen.. Frebrilsk prove aa kopiere denne personen sine bevegelser (forhaapentligvis er hun god)...De som og setter pris paa raske endringer.. kan jeg sterkt anbefale aerobic... De faa gangene jeg kom inn i det.. ble jeg kry... fryktelig kry.. der ja.. der bytta instruktoren trinnene... Saa naar de andre var paa vei til venstre.. var jeg paa min vei til hoyre.

Jeg sier naa bare:
"Bare do fisk folger strommen"

.

Brudeparet...Bruden ei god vennine med Moonoy

Allerde for jeg reiste avgårde visste jeg at Moonoy skulle i Bryllup. Det tok meg derimot hele Fredagen og så og si hele Lørdagen før det endelig gikk opp for meg at og jeg skulle veare med på denne festen. Vi satt på den lokale kaffen.. vil tro det bare er en i en slik storby som dette her (ironi her ja).. Og satt og prøvde å snakke sammen på ThaiEngelsk. Jeg snakket om hvordan jeg skulle komme meg til Mukdahan neste dag..Og jeg bare så at Moonoy stusset litt på det jeg sa.. Jeg hadde fått det for meg at vi skulle kjøre til Ubon sammen, og derfra splitte lag, og var derfor litt intresssert i når vi skulle reise.. Skal si det gikk mange tanker i hodet mitt når jeg begynte å fatte omfanget av misforståelsen.. Ikke nok med at hun hadde invitert meg med i Bryllup... hadde jeg noen finklær med? Nei.. Hadde jeg med flere skift.. Nei det siste satt jeg i.. og tro du meg det luktet ikke Blenda lenger eller såpemiddel mer.. Da begynte det og å gå opp for meg at vi hadde vert i Ubon , der hun hadde kjøpt gave til denne vennina som skulle gifte seg.. og slengt ut kommentarer som " Her kan du kjøpe noe ...". Da hadde jeg bare sett på henne og sagt.. "Jeg vett ikke hva jeg vil ha..."

Det endte med at vi sumfarte byen for åpne klesbutikker på en Lørdagskveld..Utvalget var ikke rare greiene, så vi eller rettere sagt jeg endte tomhendt etter vi hadde vert i dem alle. Hun pløyde igjennom klesskapet til sin søster og sitt eget på jakt etter klær til meg.. Jeg fikk lånt meg ett helt antrekk inkludert finsko som var 2 nr for store.. Egentlig helt og holdent på ekte Thai vis.. da de fleste som selger sko ofte bare har en størrelse.. Skal du ha sko.. må du kjøpe den de har.. Sånn er det bare med den saken. Så Søndag morgen ankom vi bryllupet.. Kjønnheten og udyret.. ler..
Det var en buddistisk sermoni, og da vi kom inn satt paret selv og ble veldignet eller noe i den duren av en haug med munker... Etterpå ble det mat til alle.. Vi endte på kjøkkengulvet sammen med brudeparet og spiste maten sammen med de. Etterpå var det en ny sermoni der brudgommens foreldre betalte (kanskje på vegne av brdugommen) brudepris.. I dette bryllupet var det visst 100.000 Bath... En takk til brudens forledre og økonomisk godtgjørelse for å ha forstret opp, og lagt ut for henne helt til nå. Brudgommens mor var Moonoys tidligere Engelsk lærerer, så jeg fant noen som kunne snakke engelsk. Det endte med at jeg ble invitert bort til deres bord for å spise sammen med dem. Og hun forklarte meg litt om de ulike sermoniene og skikkene. Rett før vi dro bandt vi penger i en hvit tråd og bandt den på hånleddet til bruden eller brudgommen mens vi ønsket deg god hele, lykke, penger med mer.

På vei hjem til Mukdahan lå jeg og sov.. Utrolig godt... Jeg har hatt en knall helg. Og er utrolig takknemlig for at jeg får veare med og oppleve så mye. Og få møte så mange flotte mennesker!!!

Glad i dere der hjemme og

KLem

Ei lita jente ber under en sermoni

Torsdagkveld inviterte Moonoy meg til Phibun,( en av språklærerene på språkskolen). Og en slik mulighet lar jeg ikke gå ifra meg, så jeg takket ja og har nå vert på en meget fin og innholdsrik tur.

Apropo mat... viser til tidligere blogginnlegg, og jeg kan nå krysse av gris.. Oki gris er kanskje ikke noe nytt, men det er første gang jeg spiser store fettklumper med svidd hår på... og for å ikke snakke om deilige tarmer. Stemmer vi snakker grisetarmer...De var godt kryddret og meget sprø, så sånn smaksmessig var de ikke så verst..Kan faktisk anbefale det...

"Verdens mest vannførende foss...?!"

Men tilbake til min lille utflukt til Phibun. Moonoy bor der og jeg ble invitert hjem til henne, noe jeg satte veldig stor pris på. Først tilbake la vi 3 timer på buss til Ubon, der en kompis.. ( ikke spørr meg hva han hette..navn er jeg veldig dårlig på... han har svart hår by the way )hentet oss. Vi spiste sammen på markedet før vi kjørte til Phibun, der vi skulle tilbringe helgen. Phibun er en liten by, mindre enn Mukdahan, og ligger ca 2 timer kjøring fra Mukdahan. Vi brukte 4 timer, fordi vi måtte ta offentlig transport, så som dere forstår ligger de på samme nivå som colombus Men jeg klager ikke, vi kom da fram. Moonoy bor da i en butikk som selger dekk, og kommer fra middelklassen. Veldig kjekk familie, men fikk ikke treft hennes bror, tiltross for utaligge forsøk på å spleise oss sammen. (Oki må innrømme har vært mer lei meg før). Neste morgen fikk jeg servert hjemmelaget frokost, dvs ris, svin i grønnsaker på uttalike måter.. veldig veldig godt... Så hoppet vi inn i bilen og jeg fikk æren av å styre musikken. Hun hadde en CD med engelske tekster, du som jeg koste meg. Sang med til A1, Las Kethup, og mange andre gode klassikere. At jeg kunne tekstene til disse sangene er meg ett mysterium, og må innrømme jeg overrasket meg selv mer enn en gang.. Men det aller verste... jeg koste meg!!! Utrolig godt å høre sanger som du forstår teksten på.. Og at disse sangene var både 3, 4 og 5 år gamle gjorde ingen verdens ting... Heller tvert imot, jeg kjente igjen disse sangene, jeg hadde hørt de før!!!

Moonoy lo godt av eg der jeg sang på den ene thai sangen etter den andre.. Kunne jeg teksten? Kunne jeg melodien? Forstod jeg innholdet? NEI, NEI og atter NEI. Synge.. Åååå ja.. DET kunne (og kan ) jeg!! Litt improvisasjon er godt å kunne Vi kjørte til fossen, - Soei Sawan Watherfall. Det viste seg at det er tørke tid her nå, ergo lite vann ute og går. Var det vann i fossen? Knapt, kan ikke skryte på seg så veldig mye..minnet mer som en bitte liten bekk som sildret. Og stemmer vi var de eneste turistene som var her denne dagen..Vi klarte å ta noen bilder før vi reiste videre. Neste stopp var etter beskrivelsene å dømme ett fjell i en nasjonalpark. Jeg var litt spendt, siden jeg til nå ikke hadde sett så mye fjelltopper rundt oss... Vi svingte inn på en parkeringsplass. Og tro det eller ei , her var det faktisk folk... Masse folk.. "Farranger"? nei, rett og slett bare Thaier... Thaier og jeg.. ergo Thaier og en "Wanne be Thai."..

Det var ganske flatt der vi parkerte, men kun 100 meter lenger borte stod vi foran ett stup, og der nede i dalen lå "O store "Mekong Elva"... Elva som jeg er så glad i.. På denne siden lå Thailand og på andre siden lå Laos.... Utrolig fin utsikt... De hadde og helleristninger, så vi måtte bare ta oss en tur og se på disse kunstverkene. Kunstverkene stammer vist tilbake 3000 - 4000 år. Mer en det fikk jeg ikke med meg... Det hele endte opp med at vi gikk en sløyft på ca 3 km i en god hete (ca 35 pluss), uten vann og en sulten Kine.. Ingen gode odds med andre ord.. ler. Mens vi gikk der , pustet og peste.. svettet og stønnet.. gikk vi forbi fire steder der det var blitt malt , ergo helleristninger, de var faktisk veldig fine, selv om jeg ble mye mer opptatt av alle biene og unngå å bli stukket. Det er lenge siden glass med Cola har smakt såååååå godt......

Utsikten over dalen med Mekong rennede.. og Laos på den andre siden.

To gode venner... ihvertfall varme om ikke annet...

Etter slike strabasiøse utflukter var vi begge kjønt enig at mat og var noe vi begge fortjente. Hun tok meg meg til den lokale "Pattahja" , flytende resturanger på en kunstig demning. Der satt vi, vinden blåste i håret, matter ble brette ut i vår "bås" og maten bare tryllet fram. Barna badet rundt oss, folk solgte mat fra båter, i det fjærne såg vi fiskebåter på rekejakt. Utrolig vakkert. Og igjen blir jeg introdusert til nye Thai retter. Midt på matta var det en tellerken med lokk på. Og jeg får beskjed om å veare forsiktig. Først trodde jeg at den var veldig varm... Noe den ikke var, men eg hørte plutselig en dunke lyd. Og ble veldig klar over at den kom fra denne tellerkenen.. Nå skal dere høre.. Under her befant det seg en haug med reker..Var de døde?! Nei langt ifra.. friske og raske hele haugen.. de hoppet fram og tilbake i chili og annet krydder og grønnsaker... Så når vi lettet på lokket, ops, der spratt en reke ut.. Du som jeg skrek.. og må innrømme jeg var en smulig overrasket og redd på en gang. Moonoy bare lo. sa "gin" og peketepå rekene.. "Gin" betyr spise/spis.., jeg bare smilte og ristet på hodet... "OKi, etter deg" sa jeg litt eplekjekk... At jeg aldri lærer!!!! Thaiene liker visst dette her, jo særere maten er jo bedre er det.. Og jeg ble bare vitne til ett nytende ansikt som smattet i seg lekkerbiskene.. ( jepp den ene sprellende reken etter den andre... ) For så og vende opperksomhetn mot meg igjen.. "Gin..." Det er lenge siden jeg har jobbet med meg selv saa mye. Tanken og opplevelsen av å ha en sprell levende.. Ja sprell levende reke i munnen var eller er ikke så veldig fristende. Etter en del om og men, kalrte jeg og svelge ned noen... Så folkens.. Jeg har spist " Dansende" reker!!!

DEL 2 FØLGER....

Jeg liker mat...Jeg er glad i mat.. Mat er min livrett.Jeg torr og aa spise nye ting, rett og slett fordi jeg har lyst.. Og til naa maa jeg inromme at det aller meste gaar ned.. Oki maa inromme at ikke alt gaar like fort ned.. men det tilhorere sjeldenhetene...

I barnehagen faar jeg stadig nye materfaringer. Thai mater veldig godt, selv om de til tider har litt seare matvaner. Vi nordmenn er jo helt normale.. Saa det saa!!! Samaktlaust.. MEN normale!

En dag kom "Lek" (Lekk) og "Kai" (Gai) til meg med et bananblad.. Og oppi der ligger det rode maur. Ikke bare en.. men en hel haug.. Ikke bare maur.. men og rode maur larver.. Storrelsen er som veldig store svarte maur i skogen i Norge.. bare at disse er rode saaklart. Heldigvis var alle dode.., saa jeg slapp aa bekymre meg for at de skulle bite meg. Larvene er hvite, og litt gjennomsiktige.. Etter kun bedomme oynene til mine arbeidskollegaer er dette "Snadder"Da mener jeg Snadder med stor "S"... Og siden jeg er slik "farrang" dvs utledning saa vil de jo saaklart dele med meg (JOHO). Begeistringen var kankje ikke like stor i mine oyner... Men smake maa jeg...Godt?.. Larvene var som smaa vannballonger i munnen, og naar du beit paa de "poppet" de liksom.. og flytende veaske rant ut i munnen din.. Ikke saa mye smak, men veldig spesielt med denne "poppe" opplevelsen i munnen. Maur er maur.. Ikke noe spesielt ved. Thaiene liker visst aa blande dette oppi eggerore.. Det skal visst vear kjempegodt... Sikkert!

...............litt skeptisk..................

Thai mat bestaar av mye kylling, fisk, nudler, ris, klissete ris, gris og ikke minst "såmtam".
Sist nevnte finner i to utgaver.. "farrang Såmtam " og "Thai såmtam". Forskjellen er visst at den Farrang varrianten er mye mildere, med peanotter og uten råtten fiskeolje. Thai varrianten er som du sikkert har fått med deg sterk, med råtten fiskeolje og hele små krabber. Jeg har da smakt begge deler, og likte faktsik Thai varrianten best.. Dette til stor overraskelse og begeistring blandt mine kollegaer... Ingen nevnte, eller jeg forstod ihvertfall ikke at den innholdt RÅTTEN FISK, ( at de kankje nevnte det paa Thai er litt mulig.. men kunne jeg thai?! NEI) . Så når ryktene kom fram til misjonæerne at jeg hadde spist Thai såmtam, ble jeg endlig informert om at den inneholdt dette meget spesielle og viktige ingrediense... RÅTTEN FISK. Jeg har da spist noe som smakte bedre når jeg ikke visste hva jeg spiste, og har spist noe som en del av misjonærene ikke har turd å spise ennå.. (pingler). Krabbene som er relativt store strandkrabber spiser de hele. Da mener jeg at ALT går ned. De stappe hele krabben i munnen, og tygger over.. Det vi da horere er at alle bein/skall blir knust mellom tennene deres.. Skall, klor, innvoller og innmat går rett ned. Smilet er stort når de ser min grimase, for de fortsetter på neste krabbe. Tilbyr meg gjør de og, men de har ikke klart å lure meg ennå nei... De spiser hele krabber.. Hvor ekkelt er ikke det!!

Jeg sier bare BON APPETIT!