apr. 2008

Tidelig Lordags morgen reiste vi til Kapurna, en liten by som Joset, Flo og Andy kommer ifra. Siden foreldrene til Josef har eget hotell, fikk jeg bo der gratis , noe som var en fantastisk opplevelse. Det passet prinsessen helt ypperlig Jeg fikk hilst paa saa og si hele familien, og det gikk mye i tysk/engelsk. En fin familie med masse "laatt og loye".. smile. Sondag reiste vi paa tur til Salzburg, kun litt over en time med bil. Endelig fikk jeg se huset der o store mozart ble fodt. Jeg og en haug asiatere tok showet foran bygningen. Josef og Andy synset jeg gled saa flott inn, at de faareslo at jeg like godt kunne "joine" dem og ta guideingen med de

Andy, meg og Josef foran Salzburg.

Salzburg er for meg en by med masse historie, passe stor og passe liten.. smiler.. Vi fikk trasket noen kilometer og vi fikk besokt en serverdighet etter en annen. Minnet meg veldig om naar jeg var i Laos og de dro meg rundt paa den ene "viktige" plassen etter den andre"viktige" plassen. Jeg har vert en liten svipptur til Europa. Forbrede meg paa realiteten som kommer om ca 1 og en halv maaned. Forbredet meg paa kulde, fryst, faatt gaasehud, drikket kaffe langs en solvegg, brukt olabusker, brukt andre sko enn flipp flopp, brukt sokker, sovet uten air con og vifte. Jeg har nesten tatt paa sno, jeg har ihvertfall sett masse sno, og nesten kjent lukten av komler og mammas mat. Osterrike minner veldig om Norge og jeg har aldri vert nearme hjemme paa 8-9 maander.

Litt rart aa oppleve folk over 1.60. Litt rart aa oppleve at jeg skiller meg ut (Igjen) og at de aller fleste ikke har svart haar og "hestehaar". Selv om dette gav meg gode flachback til Norge og hva som kommer til aa vente meg, maa jeg understreke at jeg savnet varme, og det deilige slaraffenlivet som gaar sin kjeve gang her i Ost. Ingenting kan maales med mat paa golvet og klissete ris og "saam tam". Og heller ingenting kan maales med venner og near familie

Blir litt preget av aa veart ute a reist... "sawadii kaa"

Glad i dere.
KLem fra Kule Kine

Innsbruck: Byen over elven Inns og godt plassert mellom mange flotte hvitkledde fjell. Kun 10 min tur med heis saa har en snofore og gode utforbakker. Hadde det ikke vert for at de underviser for det meste i tysk skulle jeg seriost ha vurdert aa studere her Gamle byen var en perle for seg selv,- abselutt verdt ett besok.

Jeg landet i hovedstaden Wien og hoppet like godt paa ett tog til Innsbruk. Ca 5 timer senere ankom jeg byen ifort flipp flopp og fine lekre blaa - tyrkise sokker fra Tyrkisk airlines..Det og at jeg og sekkene mine var hvite vil jeg bare tro understrekte a jeg var en godt herdet backpacker.. Etter en velfortjent dusj reiste vi for aa handle sko. Jeg provde seriost aa faa tak i sko i Bangkok, men der var det ikke store utvalget. Enten kunne enn faa tak i hoyhelte sko, eller enda mer hoyhelte sko.. ( med glitter). Fant ut at flipp flopp var like godt, og lot det vare aa bry hjerne - cellene mine med slike unodvendige duppeditter Skostorrelsene i Osterrike minnet meg veldig om Norge, og jeg endte opp med aa prove barnesko for aa finne sko som passet paa mine sote, smaa, lekre ben.

Om kvelden ble jeg med Josef og Flo paa ishockey kamp. Det spiltes visst verdenscupen i ishockey, noe jeg synest var paa sin rette plass at jeg fikk med meg.Kveldens hoydepunkt var Osterrike mot Nederland, i en stapp full arena. Godt paakledd med galne osterrike paa alle kanter lot jeg meg gli med mengden og ropte saa drovelen ristet. Du saa goy jeg hadde det. At Osterrike etterhvert fikk ett fint overtak paa kampen gjorde nok ikke stemningen verre. Etter tre omganger ganger 20 min var jeg god og hes og hatt mange fine latteranfall av aa se elleville, glade, og spro Osterrike supportere. Det ble og paapekt for meg at de hadde slaatt Sor Korea dagen for, noe som og hadde vert en overhovling til de grader.. Ikke vett jeg, men bry det meg?! MIDT I RYGGEN!

Utrolig kjekt aa treffe guttene igjen og litt rart aa se de som studenter og ikke backpackere med sekken paa rygg, solbriller og svarte t-shjorter. En av kveldene var vi paa en irsk pub og horte paa ett band som bestod av learere fra universitet. Det var litt artig, en god blanding av studenter og learere ..Bandet var over middels og vi koste oss til mange gode klassikerer og masse fin allsang. smiler.

Mens Josef var Universtitet tok jeg meg en tur ned til byen og gikk balndt de fine byggningen i gamlebyen. Stakk like godt innom tursitinformasjons kontoret og hoppet paa en guidet tur rundt i byen. At det bare var tyskrer over 60 aar og jeg paa denne turen vil jeg ikke gjore saa stort nummer ut av. De maatte attpaatil oversette til engelsk for meg, og bare meg... Saa litt gjorde jeg for aa skille meg ut av mengden.. Det viktigste var at jeg koste meg, og det gjorde jeg.. Veargudene var og paa min side, og jeg fikk se Osterrike fra sitt aller vakreste. God og "varm" vaarsol, fugler, allergi , og knopper er for meg fine gode vaartegn. Avsluttet med aa gaa paa kafe og nye en god varm kaffe ifort ett ullpledd i solen.

LIVET ER HERLIG!!

Lopper i blodet....
Reise trang....
Eventyr lyst......
Oppdagelses ferd...
Nysgjerighet?....

.......ikke vett jeg.. kankje litt av alt?!

Uansett aarsak endte det med at jeg bestilte tur til Osterrike og hoppet paa bussen til Bangkok mandag den 14. Jeg motte tre kjekke karer i Laos helt i begynnelsen av min asia/ australia tur og har siden hatt kontakt med europa. Siden dette er liksom "mitt" aar... mitt.. "friaar", tok jeg likegodt sekken paa rygg og utvidet turen til aa veare en asia/australia og osterrike tur

Rett for jeg reiste klarte jeg aa glemme minibankkortet mitt i minibanken, saa det ble likegodt slukt og jeg reiste til Bangkok med ett visakort mindre... Takk til dinside.no som la stor vekt paa nodvendighet med minst 2 visakort ut paa tur.. smiler.. En slik bagatell stoppet ikke meg, selv om jeg maatte himle litt med oynene og bare smile av meg selv.. rart jeg ikke har mistet det for?! For alle bekymrede sjeler hadde minibanken slukt det, og jeg fikk det tilbakelevert i dag en god uke etter det ble slukt.. Saa godt at folk er earlige rundt her.. smiler.

Da jeg ankom Bangkok tidelig neste morgen den 15 motte ett kritthvitt Kao San meg... Det var deilig lukt av urin og ett hvitt teppe av pudder som lignet paa vaat gips dekket hele omraadet. Allerede da burde jeg har skjont at dette ikke var verdens smartes trekk aa legge inn her for noen timer. Jeg reiste ut paa shopping, for det gikk opp for meg som ett lite lys at jo.. austia.. ikke er australia eller thailand.. At det faktsik kan vear kaldt paa denne tiden av aaret. Saa jeg maatte handle varme klear. Etter noen intense timer med shopping provde jeg aa komme meg tilbake til hostellet for aa hente baggasjen og sette med i en taxi til flyplassen. Flere kvartal for Kao San ble vi stoppet av festglade, vaate og krittkvite folk. Her tok det tydeligvis helt av.. og jeg begynte bare aa smaasvette litt paa at jeg skulle gaa igjennom hele denne galne gjengen og liksom veare ganske torr og rein naar jeg kom ut igjen.. Ikke at jeg ikke ville veare med paa morroa, men jeg hadde en god 15-20 timers tur foran meg, og ville derfor ikke komme inn under noen dusj paa denne tiden..Bangkok er kanskje ikke helt livlig under Song Karn fordi veldig mange velger aa reise hjem til sine omraader og ferie festivalen der, men her i Kao San var uten tvil unntaket. Her var det stapp fult av folk, Thaier som turister, - og alle like hvite... Jeg klarte paa ett mirakulost vis aa komme meg til hostellet uten aa faa saa mye som en draape paa meg. Med ett litt strengt blikk, og ett intenst "may" (nei) gjorde jeg det ganske klart for folk a jeg ikke var saa intressert. Overralt var det smaa konserter som oste opp folk og gjorde det nesten umulig aa gaa forbi. Paa vei tilbake var det blitt enda mer tett med folk. Og der ble jeg baade dynket og malt paa den gode halvtime jeg brukte aa presse meg ut av kaoset.

Liitt smaafrustert over mitt nye utsende og folks lille respekt klarte jeg aa kapre en dorsje som fikk meg trygt til flyplassen. At han og de som var i skranken kommentret utsende mitt.. og med ett meget medgjorlig blikk bare sa "Song Kran" vett jeg ikke om var positivt eller negativt. Sekkene mine var hvite aa fine naar jeg sjekket de inn.. det er ihvertfall hevet over all tvil..

Osterrike, Here I Come.

Tidenes vannkrig har naa gaatt av stabelen, og jeg maa bare innromme at jeg har storkost meg.

Vannkrig!!!!!

Kort oppsummert:
Song Kran er en vannfestsival som skal markere nyttaar i Thailand. I dag folger de som oftes vaar feiring og feirer denne begivenheten natt til 1 Januar. Song Kran festivalen har de derimot bevart og er nok en av aarets storste begivenheter. Vi har hatt oppladning i barnehagen, samt at noen faa barn har veart ute aa skvettet litt for selve festivalen. Over alt bugnet det av slike vakre og lekre "hawaii shjorter" i alle regnbuens farger. Med andre ord.. Vi gleder oss til "Song Kran"

Det gjelder enten aa finne seg en bil eller plasser seg ved veien, poenget er aa ha tilgang til vann , masse vann ...litt pudder og helst litt isbiter. Vi, det vil en del misjonearer og thaier hoppet opp i to biler.. (pick up'er) og kjorte sammen gjennom byen. Har aldri opplevd Mukdahan saa folksomt.. Folkens det var trafikk kork.. hvor ofte skjer det?! Overalt var det folk i festhumor, botter med vann, musikk og masse pudder. Alle, store som smaa er med paa dette.. oki ikke alle like frivillige, men under disse tredagene er liksom alt lov..Saa hvis en vaager aa stikke nesen ut gjennom dorsprekken maa du bare regne med at du er dassvaat og hvit naar du kommer hjem.. De som ikke liker tanken paa dette, maa enten ta seg en ferie eller rett og slett hamstre mat og holde seg innendors. Saann er det med den saken

Naar en staar slik paa ett lasteplan og prover aa sikte paa alle som kjorer forbi, tar det ikke lange stunden for du er dryppende vaat. For det meste er det bare deilig siden vi holder ca 40 grader og sol for tiden. Noen luringer har klart aa putte oppi en del isbiter i sine vanntanker, noe som gjor deres treff til en MEGET kald opplevelse.. Vi klarte aa yppe paa oss en bil mens vi kjorte i byen. Desverre ble det rodt lys akkurat naar vi kjorte forbi dem, og du vips der hadde de kjort opp paa siden av oss. Disse luringen hadde ikke bare puttet litt isbiter i vannet sitt, kan bare si at deres vann var mange grader kaldere enn vaares. Du som vi froys, mens de bare lempet den ene botten etter den andre over oss... Var liksom ikke like goy aa kaste paa de med vaare lunke vannbotter.. smiler. Ellers ble vi stott og stadig stoppet av folk for de helte paa oss botter med vann og klatrer opp paa lasteplanet med hende fulle av hvitt klissete pudder og smurte det godt utover ansiktet vaart. Det skal synest at vi har vert i krig..

Jeg for min del fikk jeg en fulltreffer inn ett aapent bilvindu.. Kan love dere at det ikke var aappe saa mye lenger..Ellers ble vi kloppere til aa bergne avstand og fart til mopedistene og fikk gitt de en dusj etter behov.. En litene digresjon, at denne festivalen holdes paa den tiden av aaret det er minst vann, og at mange bronner gaar tomme og pumper ryker under festivaeln er visst helt vanlig. Men hallo.. jeg er jo bare en backpacker

Denne festivalen er uten sidestykke ett kapitell for seg selv. Jeg sier vannkrig for alle penga...I LOVE IT!!!

Dryppende vaat klem..