aug. 2007

Etter en litt slapp start paa dagen. Der jeg endelig fikk sove litt uttpaa og spist stekt ris til frokost, var jeg endelig klar for en ny dag. Forst vil jeg takke for mailer jeg har faatt de siste dagene. Og er imponert over hvor mange som har vert innom bloggen min. Haaper det er litt intr og at alt staar bra med dere der hjemme.

Jeg deler for tide rom med ei tysk fotograf som heter Mary, eller rettere sagt det er det jeg kaller henne. Siden vi kun har en nokkel og hun stakk ut for jeg vaaknet, gjorde at jeg var i besitelsen av romnokkelen. Etter en rolig start paa dagen tasset jeg tilbake til gjestehuset der hun og ei israelsk jente hadde sittet og ventet pa meg kjempelenge. Sammen hoppet vi opp paa en tuk tuk og kjorte til denne nydelige fossen, Kuang Si watherfall. Etter en time og Mary sin entusiastiske , ivrige iver til aa gaa opp til toppen av fossen for aa se ned. Klarte vi paa en eller annen maate aa komme oss vekk fra stien. Hun hadde faatt en veibeskrivelse av en annen turist som sa at vi skulle holde til hoyre i aller kryss oppover. Til slutt var det ikke mer sti, saa vi vasset like godt oppi sumpene. Til vaar egen forskrekkelse oppdaget vi at det krydde av blodigler paa beina vaare. De vaar smaa, men mange.. og de beit i et dampende kjor.. Det var helt sykt. Vi fant fort ut at vi maate bruke pinner for aa faa de av, ellers tok de bare aa fortsatte aa faa tak i blod paa fingrene. Mary og Mai sin rettningssans var helt paa tur, saa guiden Kine maate ta over og lose oss trygt tilbake den veien vi kom. Vi sprang nedover fjellsiden, dreit i fossefallet, ville bare ned til vannet der vi kunne bade og vaske av oss de siste blodiglene. Mary hadde faatt en paa baken og jeg en paa hoften. Mai fikke de fleste og de feiteste, saa vi fant ut at iglene likte henne bedre av en eller annen grunn.. kankje fordi hun var saa sot... smile. Av og til er det rett og slett greit aa ikke veare saa populear

Vi fant en fin plass der vi kunne bade, og pirke av oss blodiglene. Saa vaate og gode reiste vi tilbake til Luang Prabang.

Dagens moral: Trakking med en tysk gudie er ikke noe aa anbefale...

Kuang Si watherfall

De neste to dagene skal jeg bokstavlig talt flyte meg igjennom.

Onsdag 29.8.2007

Klokken 9 sjekket vi ut og hoppet paa en liten baat som tok oss over til Laos og der vi fikk stemplet oss inn. Etter masse venting, som kommer til aa bli en gjenganger paa denne og sikkert alle kommende turer, var vi klar for aa hoppe paa en neste baat, som blir kalt SLOW BOAT. Som navnet sier er det en saktegaande baat, som nesten bare flyter med strommen. Derimot finnes det slike hurtige baater. Har hort a de ikke er saa komfortable aa sitte paa, der en vil bli ristet i ca 7-8 timer. I etterkant fikk vi hore at de som hadde hoppet paa en slik Speed Boat kom fram samtidig med oss, fordi motoren deres hadde brutt sammen , og fordi det ble for farlig aa kjore etter morkets frambrudd, ble tvunget til aa overnatte hos en lokal samme, for de satte avgaarde neste dag. Speed boat eller slow boat.. med andre ord : the same shit.

Baaten var stapp full av folk mange turister men og en del lokale. Benkeradene var sa 30 cm brede og ca en god meter lange. Der skulle vi sitte i ca 7-8 timer... Siden jeg kom saa sent og fordi jeg valgt aa gaa saa langt bak i baaten, fikk jeg en benk for meg selv. Noe som gjorde at jeg kunne legge meg ned og sove. En luksus som de de aller fleste sikkert misunte meg. Utrolig deilig. Traff noen tyskere og osterrikere, som jeg senere har hengt en del med. Vi overnattet i en landsby som het Pak Beng. Der var det mange heselig gjestehus som kunne det aa utnytte turister fodi baaten kom inn der og folk trengte en plass aa sove til neste dag og neste etappe paa baat turen. Klokken 9 gikk strommen i byen, eller rettere sagt da skrudde de av strommen. Siden vi da hadde kommet oss til en koselig indisk resturant, ble sterinlys tent og stemmeningen ble litt vel romatisk for min del. smile. Siden det ikke skjedde saa mye, ble det tidlig seng paa oss alle.

Tordag 30.8.2007
Dag 2 paa denne maraton lange etappen paa Mekong elven.
Denne baaten var en klasse for seg, eller rette sagt, en mye finere baat en den vi kjorte dagen for. Jeg havnet bak ved motorene, utenom varmen, var det ikke saa dum plass aa veare. Her hadde en mulighet til aa legge seg paa golvet. Og duppe av litt, noe som en ren luksus paa slike baater. Disse to dagene har jeg lest to boker, lenge siden jeg har lest saa mye paa saa kort tid. Jeg kom aldri saa langt at jeg fikk lest meg opp paa Laos, saa det har jeg gjort idag. Klokken 6 kom vi ENDELIG til Luang Prabang. Jeg og en tysk fotograf av meg kaldt Mary deler rom paa ett gjestehus. Hu hette noe annet, men det har jeg ikke peiling paa, men hu reagere paa Mary saa da skal ikke jeg klage. ler. Vi har og faatt det veldig koselig sammen, noe som gjor at vi deler dobbeltseng.. Dette er drommen altsaa.. ( for de som ikke leser mellom linjene og saa er dette ironi). Etter ryggen min aa domme har jeg ligget oppaa kanten mye av tiden i natt. smile.

Ellers vil jeg bare si Laos er fantastisk og byen her Luang Prabang er unik.

Min mail som jeg bruker under reisen er : kinegahn@hotmail.com.
Haaper alt staar bra til med dere alle.
Klem

On the road again...

Utsikt over byen Chiang Mai

Klokken 12 ble jeg hentet paa Top North Guesthouse og satte snuten mer nordost i landet. Chiang Khong er en liten grense by eller landsby ved Mekong elven som skiller blandt annet Thailand fra Laos. Siden jeg var den eneste som reiste alene paa denne truen, fikk jeg sitte framme sammen med sjaaforen. Litt fordeler maa jeg og ha.. smiler. 6 doye timer senere ankom vi denne grensebyen der vi fikk middag og overnattet paa Namkong guetshouse. Det satt en Australsk familie der, og ei dame som var ca 75- 80 aar gammel. Hu var knall kul, hadde reist rundt i Thailiand, naa til Laos, saa til Vitenam for hun skal avslutte turen sin i Singapore. Super sprek gammel dame, som snakket med alle. Jeg og skal bli som henne, farte rundt i verden, snakke med alle og nyte livet...

De neste to dognene blir paa Makong River paa en slow baat.
Saa Laos, Here I Come!

Mandag 27.8.2007

Denne dagen vil bli husket for da Kine ble kokkemester i Thai kokkekunst!! I dag klokken 10.00 hoppet jeg inn en buss og kjorte til Chaing Mai Cookery School. Tilsammen var vi 13 stykker som skulle faa en intro til det thailandske kjokken. Noen var der for flere dager, mens jeg er som dere alle sikkert vett en meget rask learer, saa en dag holder for meg.

Dagens program:
Clear soup with Mionced Pork
Spring Rolls
Roast Duck Curry
Chicken With Ginger
Chicken In Pandanus Leaves
Mango With Sticky Rice.

Nam nam sier naa bare jeg

Forst ble alt vist for oss i et klasserom, rett for rett. Deretter skulle vi alle prove aa lage det som nettopp hadde blitt demonstrert. Vaar learer og GURU inne Thai mat var eieren selv Sompon Nabniam. Det aller beste var at klasserommet vaart var ute under tak og hver kommende thai kokkemester hadde hver sin kjokkenstasjon, der vi fikk brilliere med vaare nettopp tillearte kunnskaper. Det enkleste var aa koble ut hjernen og bare folge alle instruksjoner som ble gitt underveis. Men du saa stolte vi var naar rettene bare tryllet seg fram en etter en. Litt eare skal jeg naa ha, jeg holdt da tross alt kniven og rorte rundt i gryta ....kremt...kremt.... mente woken

Og som kjokkensjef maa all mat kvalitetskontrolleres. Det er en meget viktig og serios jobb!! Og jeg tar da jobben min seriost. Det var vel egentlig dette jeg klarte meg aller best paa

6 deilige retter og 1 stappmett mage senere vil jeg bare si :
"Well Done"

Anbefales paa det sterkeste!
Naa har jeg og faatt egen oppskriftbok... saa naa folkens...
Fra naa blir det kun "The Thai Way"