sep. 2007

Klokken 07.00 stod det 5 mopeder aa ventet paa oss. Vi ble fraktet paa hver vaar moped til en liten landsby som vi var innom dagen for, altsaa i andre enden av oya Don Khon. Der ble vi fraktet videre med baat til grensen mellom Laos og Kambodsja. Vi fikk etter mange missforstaaelser ordnet oss med billett til Kambodsjas hovedstad Phonm Pehn. 16 timer etter avreise ankommer vi trotte og gode Phonm Pehn og legger oss inn On The Lake Side Nr 10. Plutselig vil de ikke ha Kip mer og plutselig er omregnig av valutta en hard nott. Naa er det Riel som teller eller Amerikanske dollar. Gi meg noen dager saa vil jeg nok ha kontroll paa det og

I dag 13.09.2007 har vi igjen hatt en maraton dag med besok paa utalige ting. Forste stopp var Toul Sleng Museum som og er kjent som S-21. Det er ubeskrivelig, kvalmt aa gaa gjennom korridorene paa ulike bygninger kalt a, b, c, og d. Under regime til Pol Pot var dette landets storste anstalt for tortur og forhor. Vi blir mott av 14 graver, de var de siste 14 som ble drept i denne leiren. De som dode i leieren ble gravlagt i en massegrav paa omraadet. De aller fleste ble sendt videre til Killing Fields Of Choeung Ek, og henretet der. Kun 7 personer overlevde oppholdet.... Det var forferdelig aa se bilder av torturofrene som ble funnet og lese om hva som foregikk her. Jeg haaper det ALDRI skjer igjen!

Neste stopp ble Killing Fields Of Choeung Ek. Der vi igjen blir minnet paa de grumsomheter som foregikk under Pol Pot regimet. Ca 2 millioner mennersker ble drept paa ulike maater paa de faa aarene regimet holdt stand. Mange endte sine dager her paa dette omraadet. Normalt ble folk henretet samme dag som de ankom, men pga for stor paagang paa slutten, ble noen nodt til aa vente til neste dag. Andre desverre ble begravet levende. Det er funnet 129 massegarver paa dette omraadet, 43 er aldri blitt aapnet.

For meg ble dette en meget hard kost og var mettet for mer trist, forferdelig, ubegripelig histroie og informasjon. Vi lot de andre postene paa programmet veare. Kanskje jeg fortsetter neste gang jeg er i landet, da skal jeg og saaklart innom Angkor Wat. Imorgen reiser til Malasiya for aa treffe ei som jeg og Helga traff paa Cuba. Det gleder jeg meg til.

Staa paa folkens!
Ciao

Toul Sleng Museum

Frisk aa opplagt klarte jeg aa overtale mine slove venner om aa hoppe paa sykkelsete sammen med meg. Jeg er selv MEGET imponert over at jeg klarte meg saapass godt dagen for, noe som gjorde at jeg var litt motivert til aa prove litt mer sykling. Forste stopp paa en meget varm dag var stranda. Siden Josef og jeg var paa ufrivillig oyekspedisjon dagen for kjente vi oya som vaar egen lomme ( ihvertfall nesten). "kremt kremt". Delfin stranden og bading var etterlengta i denne varmen. Alle fortengte hva vi badet i og hoppet uti og frydet oss som smaa barn.

Etter en god pause paa stranden klarte jeg aa lure de med paa aa folge togskinnene til endes. Du for en humpete vei! Vi humpet i vei ca en 40- 50 min for vi kom endes og en liten landsby som ikke hadde kald drikke til oss. NEDTUR! Josef pungterte sykkelen noe som gjorde at han sprang og jogget en god del av veien. Saa soledariske som vi var sa vi bare : "Snakkes i enden av veien, vi venter paa deg der... " Og ja, vi syklet ifra han.

Da vi hadde drukket ferdig og slappet av en stund kom Josef tuslende. Vi vurderte aa gaa...Nei da...
Paa vei tilbake fikk Josef sitte paa med en lokal mopedist, mens Flo, Andy og jeg skulle prove aa sykle oya rundt. Det saag veldig lovende ut paa kartet, det saag greit ut i begynnelsen, det ble litt mindre greit, til slutt haapet vi bare paa at vi slapp aa snu. At det faktisk var mulighet til aa komme ut fra denne stien uten aa maate snu. Det var tydeligvis ikke oyas mest trafikkerte vei/sti og jo lenger vi kom jo mindre trafikkert ble den. Forste store hinder var en bru. De hadde brukt jernbanespor til bru, saa vi maatte balansere paa dee mens vi bar syklene over. Vi motte vannbofler som ikke likte mennesker og vi motte flere felte trear og undelige bruer. Den siste var kun ett bambusror som var lagt slik at en skulle balansere over, og ett ror til aa holde seg i. Som Andy sa: "det er bare vann ..."

Det er superlenge siden jeg har syklet saa mye i hele mitt liv... og det bir sikkert lenge til neste gang..
Men en MEGET innholdsrik dag som var utrolig kjekk!

Andy krysser den siste bruen paa vaar sykkeltur

Etter en rolig dag i Paske reiste vi videre mot de 4000 Oyer som ligger sor i landet. Sammen med en gjeng turister blir vi fraktet til Ban Nakasang der vi tok en long boat for 20.000 kip til Don Det. Og atter en gang er vi paa Mekong River.... Jeg kommer til aa savne denne store fantastiske elven som vi stadig moter paa vaar vei.

Vi sjekket inn paa et gjestehus ved Mekongs bredde kaldt Mr Thos og hadde oyas eneste biliotek. Vi har bungalow med hengekoye utenfor doren til kun kroner 10.000 kip ( ca 1 dollar). Helt sykt billig og utrolig sjamerende. Minnet meg bittelitt om Vang Vieng og den simple standaren der. Jeg og Josef leide like godt sykler for dagen og humpet rundt paa oya og nabo oya: Don Khon. Vi provde aa finne fram til ett fossefall, Tat Somphamit, som er soroast asias storte med tanke paa volum av vann som passerer. Etter mange misslykkede forsok, gode aa svette finner vi endelig fram. I steden for aa sykle direkte hadde vi naa syklet Don Khon paa kryss aa tverrs. Ikke sporr meg hvordan vi klarte det, men jeg sovnet ihvertfall tidelig den kvelden

Fosse fallet var helt sykt..... Utrolig imponerende
Det beste med at vi fikk inn en gratis treningsokt paa ca 2 timer gjorde at vi kom saa seint at de som stod for aa ta betaling hadde gaatt hjem... JIPPI

Senere paa kvelden gikk vi litt rundt i bekmorket for aa finne en plass aa spise. Folk her er utrolige. De forste plassene vi var innom var ikke intr i aa selge, de var mer opptatt av kvinnefotball paa tv. Enkelte kom bort for aa sporre, men de gikk for vi fikk bestilt. Andre satte seg paa nabo bordet med pennen i haanden og papiret klart, men med ryggen mot oss og fulgte med paa tv. Fantasisk holdning! Etter noen bomturer kom vi til et mer gjestfri plass. Folk som faktisk ville selge.. ( Ikke verst bare det ) Saa tilslutt fikk vi i oss litt mat, en fin avrunning paa en aktiv dag.

Ja det var vel et meget godt sporsmaal. Jeg er akkurat naa i Pakse . Det er en knott liten by sor i Laos, og knutepunkt paa vaare kommende utflukter. Vi kom idag etter 5 timer paa en lokal buss som ikke hadde lagt inn tissepauser.. eller pauser i det hele tatt. Saa jeg og Mai satt sammen i vaar felles fustrasjon om aa holde vaare blearer intakt mens vi telte kilometerne.

Etter ett par dager i Vientaine var gjengen klar for aa dra videre. Vi hadde haapet paa lokal nattbuss, men det eksistere visst ikke i Laos, saa det ble en VIP buss istedet. Saa klokken 04.00 stopper bussen og kaster oss ut. Med andre ord vi er framme i Savannakhet. Til tross for at det er Laos 2 storste by, er den utrolig liten og slov. Vi saa ingen andre turister og vi kunne endelig surfe paa nett for en rimelig penge. KJEMPEKULT. Vi klarte aa finne ett ledig gjestehus ved busstasjone til kun 40.000 kip ( ca 4 dollar) med egen dusj og varmt vann. Noe vi var MEGET fornoyd med. Gode aa trotte hopper vi til koys klokken 06.00. Til alles forundring blir vi bokstavelig talt kastet ut klokken 10 fordi dette passet eierne veldig godt.. smile..., eller som dama med den kjearende stemmen og de slepende skrittene sa... :"sjekk out time.. " Etter en kort stopp her saa hoppet vi paa en lokalbuss til Paske.

Og her er jeg naa.
Frisk og opplagt...
Og mange deilige myggstikk rikere...

Jeg elsker myggstikk.... Myggen elsker ihvertfall meg....

Ha en super fin dag !

Hilsen en litt overskyet Loas og meg!