okt. 2007

Klokken 06.30 ringer en vekkerklokke. Litt senere ringer en annen. To jenter romstrer rundt og pakker for de sa stille som de kan lukker doren bak seg med et klikk, og stillheten igjen senker seg over jente dormen. En uviss tid senere horer en det rasler med nokler, og der gaar dora opp igjen. Lyset blir slaatt paa, og inn kommer to nye jenter fra frankrike. Klokken 09.00 har alle statt opp utenom meg. Jeg prover aa sove litt til.. bare litt til... Klokken 09.30 spraker det i det elektriske anlegget, og en nydelig stemme forteller at det er paa tide aa sjekke ut viss det er det som er planen idag. Helst for klokken 10, slik at de ikke tar nokkeldepositumet... Oki jeg gir opp... Om jeg vil eller ei, saa er det en ny dag i Sydney...

Jepp etter aa faatt surret litt inni hodet mitt, slik at jeg vett kor jeg er, staar jeg motvillig opp av sengen. Carola ei tysk dama og de Franske drar meg med til ett marked i byen. Ikke noe searlig tatt i betrakning av de jeg har tasset igjennom i asia. Jeg og Carola prover aa komme oss til The Rocks, som er den gamle bydelen i byen. Vi tar ett kjapt blikk paa kartet for vi gaar nedover Pitts street. Vi snakker.. blbalbalbalba og blokk for blokk vi passerer uten aa tenke saa mye over det. Etter en god halv time/times tid begynte begge aa bli sultne. Etter mine bergeninger skulle vi egentlig veart framme for lenge siden, saa det herlige kartet blir tatt fram igjen. Jeg kjenner meg ikke igjen, og jeg kan ihvertfall ikke sporr min tyske venn for henne er det den forste dagen i Australia. Etter flere forsok paa aa samstemme kartet med virkeligheten, gir vi opp og sporr vaart forste offer. Denne mannen bare smiler til oss og babler i vei paa (vil tro er ) kinesisk. Saa med andre ord det ender med at vi alle tre bukker og neier, smiler og vinker og sikkert oppgitt ruller med oynene naar vi har ryggene mot hverandre. Neste mann kan engelsk, og bare ler naar han faar vite hvor vi skal hen. For det forste er vi ikke paa kartet lenger.. Og for det andre har vi gaatt helt motsatt retning en det vi skulle, saa near The Rocks var vi ihvertfall ikke.....For de som lurte hvor vi var paa vei hen, trenger jeg kun aa si at vi var paa vei mot flyplassen.....

Det endte ihverfall med at vi tok toget inn igjen til sentrum og spaserte de 5 min fra kaia til The Rocks der vi tok en velfortjent pause og matbit

I LOVE SYDNEY!!!

Gjett hva dette er...

For jeg vett ordet av det har det gaatt flere dager siden sist jeg skrev noe. Saa en liten oppdatering er vel paa sin plass. For de som ikke vett kor jeg er.. Saa er landet Australia og byen ( for tiden ) Sydney.

Etter en hel dag med kun tassing i byen, der saaklart Opreahuset igjen ble bekrefet staaende, og alle plassene jeg vanket paa for 6 aar siden fremdels var der.. kunne jeg puste lettet ut.. smiler. Jeg har ellers veart igjennom saa og si alle surferbutikker i byen og det har igjen resultert i to nye bikiner og annet meget "viktig" tilbehor. For meg har Sydney overrasket meg med aa vise seg fra en kald side.. Saa for nesten to dager har jeg saumfarte byen paa jakt etter genser.. Jenta fryser.!!!.Gi meg en genser da vel... !!!

Oki jeg vett det ikke faller i god jord hos dere der hjemme i norge, men ja her er det kaldt. Etter hetetokter og svettetokter i Laos og Malaysia var jeg ikke klar for 22-27 grader i Sydney. Uten genser hadde jeg blitt syk.. kjonner dere allvoret... Desverre har byen her gjemt de aller fleste varme plaggene sine, for her forbreder de seg til sommer ( og jul). Saa genser jakt var mye lettere sagt enn gjort, endte ihvertfall opp meg en puma genser..

De neste dagene har for det meste gaatt til Bondei Stranda og kyst gaaing til de nearliggende strendene, men fordi det er saa kaldt her har jeg ikke vaaget meg uti vannet ennaa... har faktisk beholdt alle klear paa! Ellers har jeg besokt Manly stranda som er en halv times baattur fra Sydney. En kjempe strand som er absolutt verdt ett besok... Noe bading paa meg ? NEI..

Ellers har jeg klart aa forville meg inn paa akvariumet og Wild life senteret i byen der jeg storkoste meg. Brukte 4- 5 timer paa gaa igjennom plassen, der jeg bare er super fasinert over alle dyrene og fiskene som lever her i omraadet. Jeg og alle barnefamiliene paa tur... KJEMPEKJEKT!

Jeg har sett Kenguru og Koala... tralalala

Take Care ! Glad i dere alle !

Endelig er jeg tilbake til kjente trakter... Oprahuset staar ennaa, Habour Brigde er der fremdels og jeg har naa klart aa entre Austarlia for andre gang i mitt liv...DU SAA DEILIG!!!

Kort oppsummering:
Lordag den 13 tok jeg fly fra Miri til Kutching. Min kjeare backpacker venn Min Min skilte lag etter noen timer i Kuching. Motte igjen ei dame som het Anna. Hu var paa White Whater Raftingen, og er ei super aktiv dame i 50 aara. For ett humor, for ett tempo og for ei spro kjerring. Smiler. Vi fikk servert all slags lokal mat, der hun bestilte den ene retten etter den andre. Under maaltidet kom det stadig fler og fler lunsjgjester. Siden det nettopp hadde vert saann ramadan, var hele byen stengt pga ferie. Vi fikk ikke sett saa mye, men for min del, saa gjorde det ikke saa mye fordi jeg senere paa kvelden skulle reise til Kuala Lumpur. Og tiden med Anna var og er uforglemmelig

Paa kvelden i 1900 tiden gikk flyet mitt til Kuala Lumpur der jeg har tilbragt 2 dager i en kaotisk storby. Jeg brukte mye av dagene tilaa shoppe, eller rette sagt "vindusshopping"...Slappet at og ladet batteriene til AUSTRALIA.

Mandag 15 oktober klokken 2205 tok jeg farvell med Malaysia. Ett land som paa en positiv maate overrasket meg. Og jeg har tilbragt mer tid her enn jeg hadde dromt om at jeg skulle. Personlig likte jeg , ja LIKTE jeg Borneo og vil nok ta turen tilbake en gang i livet...

"Men der en ting sluttter, begynner noe annet..."

De unike fjellene, Pinnacles.

Aa feire denne store dagen var ikke et sporsmaal, men hvordan den skulle feires var noe helt annet!!!

Paa vei til Miri, en by som ligger i Borneo (Sarawak, Malaysia) traff jeg Min Min ei Candasik dame som jeg har tilbragt de siste dagene med. Sammen booket vi en 4 dagers trekking tur i den kjente nasjonalparken Mulu. Litt dyrt ja, men fant ut at dette hadde jeg lyst til , samt at jeg fyller jo 25 aar kun en gang i livet Saa tidlig Tirsdags morgen ( ja den 9) kjorte vi til flyplassen og hoppet paa ett lite lokalt fly til Mulu. Siden jeg satte de sote daadyroynene paa dama som solgte oss denne pakketuren, og fortalte at jeg hadde burdag denne fine dagen. Hadde hun ikke hjerte til noe annet enn aa tilby oss gratis tur til flyplassen. Mulu er en plass som ligger midt inni jungelen og kan kun naas med fly. Der ble vi innlosjert paa et fint Resort, Royal Mulu resort, der baade jeg og Min Min bare himlet med oynene over aa veare paa et sted som oste velstand. For aa si det saann, ikke den standaren vi er vant med

Mulu Nasjonal park er kjent for alle grottene og ikke minst for Pinnacles. Disse veldig spisse fjellene er paa toppen av ett fjell, og har i sin tid vert paa havets bunn. Overalt i Sarawak finnes det bilder av disse fjellene, og de er saa unike at jeg fant ut,- dit skal jeg!

Vaar Guide Lao tok oss med til 2 grotter den forste dagen. Lang Cave og Deer Cave. Lang Cave er den minste grotten paa vaar grotte serie paa 4, men du saa imponerdende den var. For aa veare earlig var det denne grotten jeg likte aller best. Liten, men med utrolig mange kule former fra dryppstein og en koselig intim stemning. Utrolig imponerende hva naturen kan lage. (Hvis du synsets jeg hores gammel ut, JA det stemmer... rundet nettopp 25 og blir begeistret over slike naturlig ting... smiler). Etterpaa gikk vi droye 500 meter til verdens storste grotte. Ikke verdens lengste, men "rommet" i grotta er verdens storste. For ikke nok med at den er verdens storste i sitt slag, men den huser ca 2 millioner flaggermus. Ved solnedgang/skummringstid flytter hele denne gjengen seg ut for aa finne mat. Aa se de fly rundt i sirkler for de flydde vekk var imponerende! Det var som en lang orm paa himmelen bestaaende av mange smaa prikker. En orm som beveget seg opp og ned, hit og dit, i konstant bevegelse... Etter aa ha faatt "skink" i nakken og solen har sagt takk for seg, begynte vi paa tilbaketuren til Hovedkvateret til parken for aa spise en velfortjent buffe middag paa Resorten.

Onsdag 10 oktober, dag 2 paa vaart program, tok vi en saakalt Longboat opp elven til en liten stamme. Der kjopte jeg blaaseror laget av bambus, saa hele resten av dagen var jeg paa utskikk etter fargerike frosker...
Etter en kort vissit reiste vi videre til Wind Cave og Clear Wather Cave . Etter vaare 4 grottevandringer var det slutt for oss for denne gang (desverre). Vi hadde en kort baattur oppover elven for vi tok fatt paa en 8 km lang tur gjennom jungelen til Camp 5. Camp 5 ble vaar base de kommende dagen, der vi blandt annet tok fatt paa turen opp til Pinnacles.

Torsdag 11.Oktober. klokken 06.00 ble vi vekket til ferdig frokost for vi tok paa oss de vaate og sure trakkingskoene og begynte paa oppstigningen av fjellet API. Oppstigningen er veldig bratt og tilsammenligning til Mt Kinabalu fantes det ikke noen trappetrinn paa denne turen. 2 Km og 4 timer senere ankom vi den forste stigen av 15 stiger. Paa dette punktet maa en veare for klokken er 11, kommer en senere faar en ikke lov til a fortsette klatringen, for man vil ikke naa ned for det blir morkt. De siste 500 metrene var slitsomme, men verdt strevet naar enn fikk se de utrolig spesielle fjellene. Du saa kule de er!!!! Vi noyt matpakkene og utsikten en times tid for vi tok fatt paa nedstigningen. Klokken 18.00 annkom vi Camp 5 gode aa more begge to. For aa si det sann, det var greit aa komme opp men verre aa komme seg ned igjen... smiler.

Baade jeg og Min Min sov saa godt den natten.... Mon tro hvorfor?! Neste dag gikk vi tilbake samme vei som vi kom og hadde lunsj ved Clear Wather Cave. Klokken 1520 tok vi flyet ut av Mulu og tilbake til "verden" med nettttilgang!!!

Det har vert noen innholdsrike dager. Turen opp til Pinnacles var hard, men det som varmet mitt hjertet var at Min Min uten tvil hadde en mye tyngre tur. For de neste to dagene har hun gaatt som en gammel dame og stonnet for hvert skritt hun tar

For de som sier at det ikke er verdt turen og de ekstra pengene for aa komme til Mulu nasjonal park tar FEIL! Neste gang jeg tar turen hit vil jeg melde meg paa oppdagelsesgrottevandring. Det er mulig aa gaa mellom disse grottene gjennom det nettverk at grotterganger som finnses i dette omraadet. Det virker helt KONGE....Ellers vil og Overnatte i ett tradisjonelt Longhouse og gaa headhuntertrail. Men det faa bli til neste gang