okt. 2007

Omar Ali Saifuddien Moske

Jeg overnattet paa Youh Hostel, byens eneste billige overnatting. Men du for ett rart opplegg. Du ringte ett tlf og kanskje, merk kanskje motte du noen som kunne hjelpe deg. Det var med andre ord fult mulig aa komme inn der, finne en ledig seng og overnatte uten at du motte noen som jobbet der.

Nok om det, jeg begynte med aa finne en buss til Brunei Museum, for jeg fortsatte til Malay Technology Museum. Det positive her at det ikke koster ett rodt ore aa gaa rundt paa disse museumene. Noen av avdelingene var verdt en tur, ellers var det som museum flest Tok saa turen tilbake til byen der jeg var innom Omar Ali Safuddien Moske, den som ligger midt i byen. Ett vakkert eksemplar av en moskee, som faren til den naalevende Sultanen bygget. Paa fredagsmessene tar den ca 3000 mennesker, men den siste dagen i ramadanen aapner de visst dorene og folk er overalt. Paa en slik dag blir de fort 5000 mennesker.

Det beste med min tur rundt i BSB var uten tvil baattaxiene som gaar i skytteltrafikk paa elven. man vinker og ops, der kommer en baattaxi. Jeg hyret like godt en baattaxi for 1 og en halv time. Kjorte rundt aa saag paa husene som de bygger paa paaler uti vannet. Store landsbyer kun paa paaler. Og de hadde hele 11 barneskoler som var i disse "vannhus" landsbyene. Fikk og en lite glimt av palasset til Sultanen. For jeg visste ordet av det var vi paa leiting etter Probusces Monkey, og der var de! En hel flokk rett ved elevebredden! Det var en kjempefin avslutning paa dagen

Ellers vil jeg bare Takke for meg og at jeg gleder meg til aa dra videre

Sitter her paa en internett kafe I Bandar Seri Begawan ( BSB ) og har nettopp gratulert Ellen Beate med sine 25 aar to dager etter dagen... Ja ja.. bedre sent enn aldri... Sikkert tidsforkjellen... ler

Kom hit idag og har tatt meg inn paa et hostel, visst nok byens eneste rimelige hostel. Dette er en Utrolig kjeldelig by. Det er lordag kveld og ingenting skjer. Provde aa komme hit igaar, men kom kun til Oya Labuan. Der maate jeg overnatte fordi siste baat hadde gaatt for dagen. Hakuna Matata...smiler

Imorgen venter en liten tur rundt i byen for jeg reiser videre til Malaysia igjen paa Mandag. Maalet er aa bevege meg nedover mot Kuching og ett fly den 13 oktober. Etter det venter Australia!!

Gralla Med Dagen Ellen Beate!

Hilser til Terje og AAshild. Godt aa hore dere har lagt meg til "favoritter"...

Klem Fra Kine

Her gaar det toft for seg!

En meget fornoyd fotograf etter endt rafting

En gang maa veare den forste...

Du saa goy... Hvorfor har ingen tvunget meg til dette for ?! Sitter her aa smiler mens jeg tenker paa de stryk jeg har klart aa passere.

2 dager etter en min historiske fjelltur opp Mt Kinabaulu gaar jeg fremdeles som en gammel dame... Av en eller annen grunn har jeg klart aa ta meg inn paa Sommerlogde, ett hostel som ligger i 3 etg uten, merk uten heis. Du saa smertefult og du saa tregt det gikk opp alle trappene. Og som en god klassiker, det beste sparer enn til slutt.. For aa si det saann, det gaar minst like tregt ned alle trappene

Jo klokken 0715 blir jeg hentet av Riverbug, og etter ca 3 kvarter med aa plukke opp folk fra ulike hoteller tok vi endelig fatt paa turen til Beaufort. Derfra ventet en togtur paa ca en og en halv time oppover elven Padas. Toget var etter den informasjon som ble meg gitt over 100 aar, noe jeg overhode ikke betviler. Ett lite skranglete tog med mange lokale, frukt, en bil og en do som er ett hull i golvet kom vi da tilslutt fram. Etter en kort breefing om hvordan en rafter og saann derre sikkerhetsting, tok vi paa oss de kledlige vestene og fargeriker hjelmene. Min guide, Akon og 4 andre hoppet oppi en flaate og begav oss paa vei nedover eleven. For vi visste ordet av det laa vi alle i vannet og plasket. Akon hadde da dyttet oss uti og mente det var paa tide med en dukkert. Saa det forste stryket passerte jeg paa rygg helt alene. Resten av gjengen var da klart aa komme seg opp i flaaten igjen, mens Akon bare smilte og lot meg ligge der

Som guttene paa barneskolen, naar de tydeligvis hadde ett godt oye til ei jente, begynte de ofte aa trakkasere henne. Akon hadde tydeligvis samme taktikk, for det var kun meg han ville ha uti elven. " Its to slow", Its to many here" , "lets have a breake" og "public toalett" var noen av paaskuddene til aa prove aa dyttte meg uti.

Paa slutten av turen fikk jeg sitte helt framme paa flaaten, med begge bena utenfor. Resten av gjengen plasserte seg bak og padlet for harde livet. Til Akon store skuffelse klarte jeg aa ri av alle bolgene og fremdeles sittende like godt framme, saa han kastet meg uti. Det skal sies at de andre baatene gjorde det samme, mens ingen av deres fremste "oftre" klarte seg gjennom strykene... Ellen Beate.. Heltinnen slaar til igjen

Etter en velfortjent dusj og lunsj tok vi toget tilbake til Beaufort, deretter buss til KK. For aa si det saann, husker ikke saa mye av den turen, vaaknet ca 5 min for vi ankom hostellet

Det er historisk... jeg har naa toppet mitt forste fjell over 4000 meter over havet.

Mt Kinabalu

Mandag 1 oktober begynte min oppstigning til Mt Kinabalus topp. Motte ett par fra Engeland som jeg slo folge med for aa dele paa utgiftene til guiden. Klokken 0915 begynte vi paa en 6 km lang loype der en begynner paa ca 1600m. o. h til ca 3000.m.o.h. Ca 3 og en halv time seneren er vi oppe paa Lamban Rata, Base Camp. Turen opp gikk utsedvanlig bra.., tiltross for at folk som vi traff paa provde aa skremme oss hvor hardt det kom til aa bli. Paa campen var det kun 5.7 grader og masse vind. Saa alle plagg var uenverlige Heldigvis for oss hadde det vert daarlig vaer de siste 5 dagene, saa det begynte aa lette.. Og vi hadde derfor ikke regn paa vei opp .... HURRA!

God og kald hoppet jeg under ullteppene, samt at jeg grabbet med meg ett par ekstra for aa holde varmen. Oppvarming fantes ikke, og dora til Waras Hut, plassen der jeg hadde en seng blaaste opp i tide og utide pga av vinden. Etter en deilig middagsbuffet, hoppet jeg like godt til sengs. De siste som ankom campen hadde brukt 7 timer opp. Stakkar de saa helt odelagte ut.

Klokken 02.00 vekket guiden meg og vi tasset opp til en av de andre hyttene for ta oss en kopp te og hente paret jeg var paa tur sammen med. Klokken 02.30. begynte vi paa oppstigningen til toppen. Utstyrt med blandt annet hodelykter, votter og lue trasket vi avgaarde. Ca klokken 04.00 og 4095 meter over havet ankom vi toppen. Det blaaste og vi var midt inne i en sky, saa vi ble gjennomvaate. For aa komme oss opp fulgte vi blandt annet tau oppover fjellveggen. Like greit det var morkt naar vi gikk der, for da saag vi ikke hvor hoyt oppe vi var .... Ved siste sjekk point motte vi en hel gjeng som var paa vei opp, men fikk beskjed om at det var for daarlig vear. Vi var da paa vei ned... Litt flaks maa en ha

Jeg var saa kald at jeg begynte like godt paa nedstigningen fra campen etter en kopp te. 1 og en halv time senere var jeg tilbake til Kinabalu H.Q. Du saa deilig med 25 grader og sol...
Odelagt i beina har jeg tatt meg inn paa ett hotell i KK, Kota Kinabalu for aa ta en velfortjent dusj, samt aa ta igjen en del kjonnhetssovn...

En god og trott klem til alle!

Jeg og ekteparet etter velykket bestigning av Mt Kinabalu

Paa toppen......