Fra å være backpacker Kine og Voluntør Kine, er jeg nå blitt KULE MISJONÆR KINE. Nye tider, nytt navn og nye BLOGG!

Følg med på:

http://nyeeventyr2.travellerspoint.com/

Klipp ut og lim inn linken, så kommer du fram skal du se

Nyt Livet

KLem fra Meg.

Ny Bloggadresse:) remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Alt har en begynelse og desverre en eller annen gang kommer det en slutt. Hva en velger aa fylle tiden med mellom denne begynnelsen og denne slutten er opp til en selv, andre en moter og tilfeldigheter. For noen er det godt at denne slutten kommer, og andre ganger skulle en gjerne ha gjort alt en kunne for a utsette den... Men paa ett eller annet stadige maa en bare gaa videre. "Gjort er gjort og spist er spist .. akkurat som i Hakkebakkeskogen." Forhaapentligvis har en klart aa utnyttet seg av den tiden som er gitt, og at man i etterkant kan se tilbake og minnes det meste med ett smil.

For min del er denne turen naa snart ett ferdig skrevet kapittel. Det har vert en stor drom siden videregaende skole. Drommens "fasong og innhold" har nok endret seg noe underveis og ettersom jeg har blitt eldre. Planen var opprinnelig aa reise sammen med noen, men av diverse aarsaker har det ikke latt seg gjore. For nesten noyaktiv ett aars siden bestemte jeg meg for aa avslutte jobber og ta mot til meg aa reise paa turen som for meg stod med stor "T ", - den avgjorelsen har jeg ikke angret ett sekund paa! At turen endte med en solotur for Kule-KIne, har vist seg aa gaatt meget fint, og innerst inne er jeg litt stolt over aa klart aa gjennomfore turen. For meg har ikke bare vert en tur, men og aa realisere en drom. Det viser bare at en kan viss en vil...og skulle det veare noen der hjemme, eller noen tilfeldige blogglesere som sitter med en liten Backpacker trang er min oppfordring... "GJOR DET!!!!"

For 10 maaneder siden satte jeg meg paa flyet fra Sola, og ble plutselig klar over at jeg skulle paa tur, - helt alene! Lille, rappkjeftet, "store" meg ut i den store vide verden... Jeg begynte i Thailand, tok saa turen til Laos, Kambodia, Malaysia, Borneo, Brunei, Australia og mot alle odds vendte nesen nord over mot Thailand igjen. Dette skulle veare mitt aar.. mitt friaar... mitt opplevelses aar. Torre og ta nye utfordringer og ta livet som det kommer. At jeg endte som voluntor understreker dette. Var det noe jeg ikke var klar over at jeg skulle gjore, saa var det voluntorjobbing, og i hvertfall ikke at dette arbeidet fant sted i Mukdahan. Etter 6 maaneder her har jeg faatt en unik mulighet til aa bli kjent med Thaier, leart Thai og bodd og jobbet sammen med en fantastisk flokk Farranger.. At jeg naa har fatt muligheten til aa jobbe 1 aar til som misjonear i Mukdahan, Thailand er helt uberskriveliig flott og kult! Livet er hearlig og Gud er god!

Som sagt: Alt har en begynnelse og alt har en slutt. Jeg er naa pa vei hjem til Norge for aa treffe etterlengta familie og venner, for jeg saa vender nesen ost over igjen.

NYE EVENTYR VENTER!!!!

Klem fra Kine

Alt har en ende... remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

For nye lesere, eller rett og slett glemske lesere er jeg paa min livs storste reise. I snart 10 maaneder har jeg reist rundt i sorostasia og austalia. Og mot alle odds jobber jeg for tiden som voluntor i Mukdahan, Thailand. Mine 10 maanedere er naa paa hell, og her har det veart avskjeder etter den store gullmedalje. Er det noe jeg liker saa er det klemmer og atter klemmer!!!

Jeg var paa tlfinterjuv ang ny jobb og fikk derfor laane telefonen til Fam Mydland. Til vanlig er de veldig hjertlige og onsker meg stott og stadig velkommen paa middag. Det er noe som passer meg helt utmerket, - siden mat er min ynglingsrett!!! Denne dagen kom husmor Astrid med en beklagelse at de ikke kunne invitere meg fordi de hadde lovet aa maatte hente ett av sine kjeare barn litt tideligere. Jeg kunne derimot faa sitte paa siden barnehagen er like rundt hjornet til Villa Kine. Siden dette var mandag og en spraakskoledag fant jeg like godt ut at jeg kunne stikke paa spraakskolen, men da ble jeg fortalt at begge learerene var velidg slitne idag og hadde gaatt hjem. Egentlig stuset jeg litt over dette, men tenkte.. "ja , ja.. da stikker jeg heller hjem en tur" .

Da vi kom til barnehagen ble jeg veldig overrasket over at ALLE bilene til ALLE mijsonearene var der, og spurte Astrid " Hvorfor er alle bilene her?! ". Astrid geleidet meg da fint inn uten en kommentar, og der var alle mann, kvinner og barn :"overraskele!!!!" .......

Noen timer tidligere:
Jeg og leare Lek ble sendt ut paa handling der min jobb var aa beare handleposer. Etter det Gandija fortalte meg skulle vi handle masse mat, Lek hadde faatt listen ( like greit siden den stod paa Thai), men jeg maatte bli med for aa hjelpe Lek aa beare. Jeg hadde ikke noe imot aa veare med og tok dette med ett stort smil. Vi handlet 6 kg med mangosteen og 6 kg med rambutan. Normalt pleier barnehagen ikkeaa handle saa mye frukt paa en gang, sa jeg spurte Lek om det var en spesiell grunn til at vi handlet saa masse. Lek bare smilte og sa at hun elsket disse fruktene, og hvis jeg ville kunne jeg komme hjem til henne i kveld aa spise. Hun hadde invitert folk, sa det var bare aa stikke innom......

[b]Tilbake til naa tid:[/b]
Jeg ble kjempeoverrasket og hadde ingen anelse. Barna hadde tegnet tegninger, de hadde bestilt pizza , frukten var og satt fram ( ja, den jeg hadde vert med aa kjopt ja... ). Etterpaa ble det holdt tale, og tro det eller ei Kinemor ble flau.. Til slutt fikk jeg pakke...En av ungene var visst fult klar over denne pakken og ville ha meg med paa ett annet rom for aa vise den til meg.. opptil flere ganger... Ungen var bare saa klar for aa vise den til meg, og gav seg ikke med det forste.. ler. Til slutt maatte pappaen ta over for a avlede han. Pakken var en lekker trillekoffert i metalikkROSA. Jeg har hatt kallenavnet "BAckpacker Kine",- men de synest jeg trengte aa oppgradere meg, og hadde derfor kjopt en trillekoffert til meg. Fargevalget syntest de var bare midt i blinken.. Og de som er nysgjerrige hvordan denne lekre kofferten ser ut faa stille pa Sola flyplass paa mandag

Takk for en kjempeoverraskelse!!

Overraskelse!!! remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Thai og svensk massagje er to vidt forskjellige ting. Her velger de aa trakke (helst hoppe),toye, boye og dra mest mulig. Jo mer smertelyder, mer klikker i legg og bein, dersto bedre

I fjellveggen i bakgrunnen klatret vi den siste dagen

Er man i Thailand synest jeg faktisk det er obligatorsik aa prove en time med Thai massagje. Du tror det ikke for du faar provd det. Det blir paa en maate en passiv treningsokt der alle ledd og muskler blir dratt og toyd i. Trond klaget over at han var stol dagen etter, og jeg har flere ganger blitt klar over nye muskler jeg ikke visste jeg hadde

Forste gangen vi provde det her paa oya, fikk jeg Magnus og sylvia en overhaling. Neste gang var vil alle mann under klypene til vaar Thaimassoser. Der laa vi paa rekke og rad i vaare lekre BH'er, mens mannfolka i bar overkropp. Vaare Massoser begynte aa snakke seg imellom paa thai. Der vi uten tvil var samtaleemnet. Mannfolka ble gradert, og en liten diskusjon paa hvor jeg kom fra, og hvor Sylvia kom fra. Kankje vi var sosken?! Den ene Thai massosen forstod plutselig at jeg forstod hva de snakket om, og du saa mye latter og nervos fnising. Jeg er sikker paa at hadde det ikke vert for gene, hadde de vert knall rode alle mann. Etter det ble vi mye mer involvert og ikke minst inkludert i samtalen..

Sol og strand, trenger jeg aa si mer. For mine nordiske venner var dette ett must. Og de to forste dagene ble tilbringt paa stranden. Etter en dag var jeg mer enn nok fornoyd, saa jeg daffet og slappet av under tak den andre dagen. De som hadde vert i Mukdahan hadde klart aa svi seg godt under en skyfull himmel, med litt regn. Dette resulterte naa i fine smaa blemmer og hudskifte til de grader.. Flass er greit nok, men naa snakket vi store flak som ramlet av. Nydelig!!!

Vi tok oss en fin snorkletur den ene dagen, og fjellklatring den siste dagen. Artig aa kunne bevege seg og gjore noe fysisk Men for min del var 6 dager paa denne isolerte oya mer enn nok.

Gamle ordtak har faktisk noe i seg...
"Borte bra, men hjemme best!"

Eller er det jeg som begynner aa bli gammel?!
(ps.. ikke intr i faa noe svar paa dette utsagnet ja.. )

Trond, Magnus, Sylvia, Synnove og jeg paa The Beach!

"Ja, jeg forstaar..." remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Da var det endelig klart, jeg skulle endelig bli tursit med stor T! Lenge leve sydenferie i Thailand

Paa spybaaten til Kho Phi Phi...

Etter 6 maaneder kan jeg ikke skryte paa meg saa mange strandvisitter eller lukten av sjo her i Thailand. Dette var uten tvil noe jeg maatte ta tak i. Vi, dvs: Synnove, Trond, Mangus, og jeg landet paa Puketh internasjonale flyplass 11 mai 2008. Magnus ble igjen paa flyplassen for aa ta imot siste etternoleren, Sylvia, utveklingsstudent i Hong Kong, mens Synnove , Trond og jeg satte kursen mot kaia til Kho Phi Phi. Phi Phi bestaar av to oyer, Phi Phi Don og Phi Phi ett-eller-annet (Lay?!). Paa denne ett-eller-annet oya ble filmen "The Beach" spilt inn med blandt annet Leonardo Dicaprio (hvordan skrives dette navnet egentlig?!) i hovedrollen. Nok om det, vi hadde som maal aa tilbringe noen dager paa Phi Phi Don. For aa komme til denne oya var enn nodt til aa ta baat, noe som selgerne uten tvil brukte for det det var verdt. Paa flyplassen hadde vi faatt priser paa tur /retur billet for 700 bath, mens her paa kaia ble de samme billettene solgt for 1000 bath per hode. Siden vi kom i god tid hadde vi ikke noe pes paa aa kjope billetter med en gang, og satte oss like godt til aa vente. Og med den bevissthet om at Magnus og Sylvia var paa flyplassen, kunne de bare kjope billetter til oss der. Den ene dama som solgte billetter kom etter hvert bort til meg og lovet oss rabatt , saa vi fikk billetter til 800 bath per hode. Vi maatte saaklart ikke si det til noe..

"special price for you my friend... "

Paa den to og en halv time lange baatturent til Phi Phi, som by the way ligger midt mellom Krabi og Puketh kom det en kraftig regnskur som tvang alle sammen inn under tak. Jeg var heldig og fant meg ett ledig sete, der jeg til slutt ble vogget i sovn. Vaaknet opp til at folk brekte seg og baaten gynget bra fram og tilbake. Like greit at vi snart var framme, ble litt uggen av den deilige spylukta Uten hotellreservasjon, begynte vi med aa forhandle om priser med en gang vi kom fram. Utrolig hva en kan faa til med noen faa gloser Thai, litt stahet og ett stort smil. "Garden Inn", med air con, tv, dusj ( m/varmt vann) og do.. Kan ikke klage da nei

Den 26 desember 2004 rammet Tsunamien Phi Phi veldig sterkt. Phi Phi fikk rett og slett en dobbelbolge, dvs den bolgen som slo inn mot fastland, og den samme bolgen paa vei tilbake. Det var mange som overlede den forste bolgen, men ble sittende fast, klemt fast eller lignende, og naar den andre bolgen traff hadde de ikke nubbesjangs. En bok jeg leste fortalte hovedpersonen kunne hore folk rope og skrike om hjelp etter den forste bolgen, mens etter den andre var det bare helt stille.... Midten av oya er bare en smal tarm, og det er kun noen hundre meter fra den ene siden til den andre. Saa bolgene feiet rett og slett bare over oya. I dag har de masse skilting og evakuseringsruter, og faktisk var det en ovelse den ene dagen vi var der, men vi fikk ikke vert paa den siden vi var paa snorkletur den dagen. Bolgene som kom inn over oya var 5 meter hoye.. det sier bare sitt...

I dag er det utrolig mange bacpackere der, og turistene har begynt aa vende tilbake. Fremdeles er det mye oppryddning, gamle grunnmurer, brekte stammer, og nye bygg som reises. Paa palmene er det veldig tydelig hvor hoyt vannet hadde gaatt, enn kunne se det etter skadene og alle merkene paa stammene.

Vi faar haape at historien ikke gjentar seg!

Endelig ferie remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Jeg hadde da sendt mine venner til aa kjope billett til oss, slik at vi var sikre paa at vi fikk plass. Selskapet heter 999 og de kjorer busser i forskjellige klasser. Siden vi ikker er hvem som helst, kjopte vi like godt billeter paa VIP, Very Importen Person, der det er kun 24 seter i hele bussen. Setene er ikke saa veldig lekre, men de er gode, store, litt sanne gamledagse store stresslesser i skumgummi, og det er god plass til beina. For min del er det saa og si aldri ett problem, men ser at det kan vere litt greit naar en runder 180. For de med asma er det kanskje ikke verdens mest renslige luft, men igjen.. det er bare 24 seter i en hel buss. Naar vi faar tildelt plassene folger ei buss vertinne, minner litt om "wanne be flyvertinne", oss til plassene. Etterpaa fikk vi utdelt vann, brus og noen boller med noen artige smakskombinasjoner. Boller med grillsmak eller sjomat er kankje ikke helt det store? eller?!. Naar vi saa tar av.. eller med andre ord kjorer forteller vaar bussvertinne at vi har toalett, og matpause paa 20 min og en matkupong som folger med billetten. Og ca 20.30, da slukket de like godt lyset.. GOD NATT!

Thaier er ikke kjent for aa rangle, og etter klokken 20.00 har de aller fleste funnet fram til eget hus, egen seng.. ( eller den sengen de skal sove i), og klarer knapt aa holde oynen oppe lenger. Saa i god thai tradisjon var og er det en selvfolge at en slukker lyset. Mine gjester synest det var litt merkelig, men de tok da hintet. Jeg la meg godt til rette og, vips der var jeg borte...Klokken 02.00 ble lyet slaatt paa, og vi var fremme for "pit stop",- ja.. endelig mat... Nesten alle tuslet ut av bussen og inn i matsalen for aa spise. De fleste thaier slafser i seg litt nuddelsuppe eller ris, mens vi gikk rundt som noen svimeslatte dyr og surret rundt. Synnove gav tydelig beskjed om at hun elsket denne stoppen og paatvunget lufteturen. At hun nettopp hadde klart og sovne nevnet hun saa vidt en gang. Etter 20 min var vi paa vei igjen. Jeg sloknet igjen.. og vaaknet ikke for vi var fremme, dvs ca klokken 05.15. Synnove tok igjen dette med et stort smil at hun ble vekket en hel time for tiden....For hennes del kunne bussturen like godt ha vart en time eller to til.. Men den gang ei, her snakker vi at vi vaakne samtidig med solen. Til tross for en litt vel tidelig start paa dagen, saa var det ett yrende liv her paa bussstajonen. Pirattaxier som prover aa kapre deg for du finner fram til de med taksameter, busser i utallige former og varrainter tuter og lemper ut folk.

"Det er skynt aa skjoyra buss, finnas ikkje hearligare skyss.."

Drom sott... remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

GRALLA TIKK OG DONN!

Paa vei til Mukdahan bare plasket det ned, og da mener jeg at det plasker ned. Ikke saann duskregn som vi har paa vestlandet, men saanne feite store draaper som du blir dassvaat av etter tre draaper.. Og som kommer saa tett at du knapt klarer aa skille de fra hverandre. Etter enkeltre tradisjoner skal jo litt regn i sloret veare en velsignelse for brudeparet.. For aa si det saann det var mer enn nok velsignelse ute og gikk denne dagen

Paa bussstasjonen fosset det ned. Tuk tuk prisene kjot i vearet og overalt strommet vannet ned som store bekker. Jeg synest slikt er litt morsomt og var meget fasinert over at vi ikke kunne se veiene... Hadde en ikke visst at det var veier her, ville en trodd at vi brukte feil kjoretoy... Vi hadde noyaktig 5 min paa bytte klear og veare klar for aa komme til brylluppet. Tore plukket oss opp, og fortalte at det var fin god rod gjorme foran kirken. Vi kom som en av de siste gjestene, (bra vi hadde med oss videomannen) , og begynte med en gang vi kom fram. Kirken var stapp full! Kjekt aa se saa mange folk, baade fra Mukdahan og Bangkok. En del av barnehagebarna var budesvenn og brudepiker, og klarte denne jobben helt utmerket.

Midt uti selve vielsen, skulle alle barna opp og synge noen sanger paa thai til brudeparet. Jeg hadde vert med og ovd paa sangene i barnehagen, og gikk like godt opp sammen med barna. Da jeg var der opp gikk det plutselig opp for meg at ingen av de andre learerene var der, og at jeg var den eneste som hadde presset meg fram og stod framme og visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Med ett lite fortvilet blikk provde jeg aa faa kontakt med en av de andre learene, men der kom det bare tett stort smil. Ja ja det endte med at jeg sang sanger som jeg ikke kunne.. ( igjen).. og mine minekonskaper er jammen gode aa ha Etterpaa fikk jeg masse skryt.. eller var det litt smaa spydige kommentarer fra learerne, "hvorfor jeg hadde vert der oppe?!" Har jeg mulighet til aa trekke til meg oppmerksomhet, da gjor jeg det ( oki for saanne folk som Hanne og co.. her var det ironi ja... )

Mat er alltid godt

Etterpaa dro folge videre til en eller annen resturant i byen, som jeg ikke vett navnet paa..Synnove, Trond, Magnus, og jeg sattte oss med Fam Myldand og "joke" eller noe i den duren. Vi fikk servert.. "lekemat", dvs si smaa retter som paa ulike tider og meget varrierende smak. Navnet synets jeg passer helt perfekt, for en har ikke sjangs til aa bli mett av en eller to retter. Og hver rett har ca en smaksprove per person paa bordet. Men etter ca 20 retter da begynner faktisk magen aa bli mett I motsettning til andre bryllup gikk brudepartet opp og stemte i en duet sammen. Karaoke er KJEMPE populeart, og her synger folk med den stemmen de har ( eller den de ikke hadde ja). Etter ett par sanger fra brudeparet, var micken aapen for alle, og folk tok virkelig utfordringen

Selv om bryllupene her bare varere noen faa timer, virker det som vi har vert der kjempelenge. Etterpaa tok jeg med meg Synnnove og Trond til en massagje plaa her i Mukdahan. Desverre hadde de bare to massorer ledige, saa mens Trond og Synnove ble knadd, fikk jeg laane en seng der jeg sov. Kjempebra service her ja

De beste onsker og Guds velsignelse over brudeparet!
GRATULERE SAA MYE MED DAGEN!


[i]Tre litt "loste " farranger ved godt mot !/i]

Bryllup til spraaklearer Tikk remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Fredag etter barnehagen var Laos vaar neste stopp. I Laos fikk vi overnatting for 4, all mat og drikke, mopedleie av to mopeder med bensin til 2000 bath, ergo ca 350 norske kroner, eller droyt 700.000 kip. Kip er kanskje ikke den valutaen som har hoyest kurs her i verden, og enn maa ikke bli sjokkert hvis en blir fortalt at ting koster baade 20.000 eller 70.000 kip. Kip er Kip og Laos er Laos For de som synest Thailand er billig, saa er Laos latterlig billig!

Motorsykkelgjengen

For vi havnet i Savannaketh og Laos fikk noen fine dager i Mukdahan. Etter en liten turistinfisert uke i Bangkok satte vi alle nesen nord over mot Mukdahan. I Mukdahan fikk vennene mine med seg en thai bursdag, en norsk bursdag , koreansk grill, forbyllupsfest, norsk pizza, Salsa time, barnehage og spraakskole. Ellers ble de invitert paa Good Mook, den berommelige kafeen, der jeg henger stott og stadig. For meg er denne Kafeen en liten oase i Mukdahan, her har jeg muligheten til aa "glemme" Thailand og dromme meg bort med en varm kaffe mokka i hendene. En av livets varme og gode sider, og dermed basta!

Hver Tirsdag samles en del misjoneare for det meste kvinnfolk og noen faa menn, baade norske og Tha'er. Vi er kankje ikke verdens mest aktive dansere, og oppmaate vaart er heller ikke saa veldig satbilt. Men nesten hver uke er det noen i vaar store flokk som har opparbeidet seg mot i den siste uken og er klar for litt hofterikk. Hoftevrikk og hoftevrikk fru blom, vi tramper vel mer til taken mens enn teller .. en ..to ..tre... fem... seks... syv... Fire og aatte skal en ikke gjore noe.. saapass har jeg leart. Uansett fikk jeg med meg Synnove, Trond og Magnus paa dette kurset, og det var kjempeskjekt. Imponert over at de tok utfordringen, og lille meg maa innromme det var litt deilig aa se noen slite litt mer enn meg.. ( det skulle jo bare mangle). Det ble liksom en liten bekreftelse paa t vi har leart noe de siste gangene

Synnove og Trond

Magnus og jeg

Savannaketh er Laos nest storste by, men langt i fra en storby. Byen er utrolig doven og lat til aa veare by i hele tatt, og her finner en knapt bygninger som har mer enn 1 etg. Jeg har vert mye paa tur her, ca 1 gang per maaned for aa fornye mitt Thai visum, men ellers har jeg knapt giddet aa gjore noe mer i denne byen. I Laos er der faa folk, dvs ca like mange som i Norge og er en av de faa gjenvearende kommonistlandene i verden. Men Laos er og litt mer "ekte" asia, ett litt "glemt" land i forhold til Thailand og Vietnam, og har heller ikke den turiststrommen hvert aar over grensene. Service og effektivitet er ikke nodvendigvis to ord som henger eller horer sammen, og at en maa vente baade 20 - 30 - 40 - 50 eller 60 min for aa faa maten er heller ikke uvanlig. Som amerikansk borger blir en en ikke modt med ett smil og dette henger enkelt og greit sammen med at under Vietnam krigen saa floy de amerikanske bombeflyeen over Laos paa bombetokt til Vietnam. De bombene de ikke slapp i Vietnam dumpet de like godt over Laos fordi Thailand ikke ville at bombefly skulle returnere med bomber. At de amerikanske flyene da slapp droyt 1 og en halv tonn bomber per innbygger over Loas er ikke helt glemt, og til ett noytralt land aa veare er det mange bomber!

Jeg haddde lest i min "reisebibel" at leie moped kunne vere en god ting. Og med godt mot gikk vi til nearmeste butikk som leide ut sykkeler og spurte om de hadde moped til leie. Smilet er stort og vi fikk tildelt to motorsykler, den ene var tydeligvis faren sin og den andre datteren sin. Paa det ene nokkelknippet hang det en bamse, saa tydelig at denne familien saa sitt snitt til aa tjene noen kip denne dagen. Med en superrask opplearing, Synnove og jeg gjespet og slappet av,... vi vil jo ikke ta jobben fra disse manne mennene!! Og etter tildelte hjelmer som vi alle onsket satte vi nesen mot B.Lak 35. Kun 32 km utenfor Savannaketh finner en denne lille ingenmannslandsbyen og det var maalet vaart for solen tok kvelden. Utrolig vakkert aa se alle rismarkene og lansdbylivet. Kuene krysset gata og har ingen tanker om aa forte seg over, hundene laa langs med veien og folk bodde tett oppi veien. Gode og morbanket kommer vi fram. Mennene klaget over at hendene ristet og jeg og Synnove bare maatte bevege oss litt for aa faa blod til beina.

Tilbakeveien ble jeg saapaass trett at jeg kjente at dette ikke var helt den store tingen. Buss, bil og alle saanne kjore ting har en utrolig effekt paa min indre sovnklokke. Og er det noe jeg har leart meg er det aa sovne hvor som helst, og naar som helst. Som oftest en veldig god egenskap naar en skal slaa ihjel 8 - 9 timer paa buss, tog , bil eller fly...Naar jeg kjente at trottheten begynte aa bli litt toff var denne den eneste tanken som surret rundti hodet mitt.... "ikke sov naa" .... 5 min etter, Bare lukke oynene litt... " Ikke sove... bare slappe av litt" Magnus kjente bare at hjelmen min slo i hans naar jeg duppet av, for naar jeg sovnet lenet jeg meg framover. Jeg vett at dette langt i fra var lurt, tatt i betraktning at jeg satt bak paa en sykkel som kjorte i 70-80 km timen. En gang skvatt jeg naar jeg fikk en flue eller insekt rett i oyet.. Sikkert en velisgnet insekt.....Vi kom da fram til Savannaketh i god behold, jeg etter noen smaadupper og utroli vondt i haanden.. Holdt kjempegodt fast med den ene haanden.. for jeg skulle jo ikke sovne, og ihvertfall ikke ramle av.

Laos paa tohjul remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

For aa viske vekk enhver tvil ... saa er denne bloggeren en aktiv kristen, og i og for seg hadde det ikke vert helt overraskende om jeg hadde tatt meg turen. Poenget her var at jeg hadde med meg besok, og jeg kan vel med haanden paa hjerte og uten aa traake noen paa tearne si at ikke alle har dette (den kristen tro) som sitt ankringspunkt. Da jeg sendte ut invitasjoen, litt paa spok, maa jeg si at jeg godtet meg naar jeg saa hvordan de reagerte..En litt smaa stresset venn jobbet endel med aa ta inn over seg invitasjoen og hva dette eventuelt ville innebeare. Overraskende nok ble det til slutt en enighet .. om ikke annet ett flertall... som onsket og dra, saa fant vi like godt ut.." Ja,hvorfor ikke.... ". Paa hotellerommet mitt raadet det en liten usikkerhet paa " hvordan kler man seg til kirken?", "hvordan kler man seg til en lovsangsgudstjenetse?" og ikke minst "hvordan kler man seg til en lovsangsgudtstjenste i slummen?". Etter litt om og men ble en vaar snobbevenn nedsnobbet til en helt vanlig turist, og alle penger og verdifulle ting ble godt forvart paa hotellrommets safe. Det forste vi maatte gjore var aa faa tak i en dosje.., drosjen vi fant ville ikke kjore oss, og i stedet for aa si at han ikke gadd kom han opp med ett helt annet svar: " det er saa mye trafikk". Vi ble til og med tipset om aa taa sykkeltaxi, dvs motorsykkel i kaotiske Bangkok, noe vi fant ut ikke var verdt risikoen....men vi fikk da funnet et taxi med taximeter med fast pris, som kjorte oss gladelig til undergrunnen for en god slant penger. Vi klarte omsider aa komme fram til rett plass etter litt om og men. For aa si det saann, det var liksom ikke bare aa si: "Til Grand Palace..." og regne med at sjaaforen hadde litt peilig hvor du ville hen. Nei da.. her snakket vi paa mobil, thai, engelsk, norsk for aa fortelle hvor vi skulle, MEN vi kom da fram...

Jeg var selv forbredt paa at gudstjenesten skulle veare paa thai, og ble meget overrasket naar de begynte aa spille engelske sanger.. Du saa goy aa synge med, OG (merk og) kunne forstaa hva en synger. Det at de til og med hadde klart aa rote inn en norsk sang, var langt over forventningene. Jan Honningdal.. eller noe i den duren var og paa besok med et team fra en eller annen disippeltreningsskole DTS, og bidrog godt under lovsangen. Etter en times tid begynte ateist venn 1 og atesit venn 2 hinte saa forsiktig om at de var sultne.. og kankje ett hint om at de hadde lyst aa flytte litt paa seg. Min bedre halvdel (det er det hun selv kaller seg) gikk fint bort og gav de en kjeks de kunne tygge paa og ett stort fint smil .

Neste dag tok vi fatt enda en tur rundt i Bangkok, men til motsettning til dagen for endte vi opp i en av Bangkok's "rod lys distrikt" , og bedre gjent som GO GO bars. For de som ikke vett hva det er, faar enten google det, eller bare leve i sin lille bobble Litt usikre paa hvordan vi skulle gaa fram for aa finne disse berommelige barene endte det opp med at vi ringte til en av misjonearene. Med adresse og taxi fant vi fram. For aa veare helt earlig var jeg litt nysgjerrig paa hvordan dette fungerte, jeg har vert i Bangkok opptil flere ganger for, men ikke oppsokt omraader som dette. Folte liksom det ble litt rart aa komme inn der helt alene som dame, og med mitt asiatiske utsende vett en jo ikke hva folk ville ha trodd om meg.. Tok dere an?! Saa i en gruppe paa 4 med gutter og jenter folte vi oss ganske saa sikkre paa at vi ikke ville bli missoppfattet. Men fra ett faglig staasted var det veldig rart og sterkt aa veare vitne til en saa tydelig virksomhet, - det var ikke var noen tvil om hva som foregikk!!

Saa fra Lovsangsgudstjentes til Go Go bars, folte vi at vi vireklig hadde dekket et vidt spekter av Bangkok og hva denne kaotiske byen kan by paa

Neste stopp MUKDAHAN!

Fra den ene ytterkanten til den andre. remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Trond skulle kjope seg skreddersydde dresser. Det tilbudet de hadde paa plakaten" faa saa saa mange ting/ klear innen saa saa manger timer til den fantastiske prisen" , viste seg aa veare ett billig bomullsstoff, som ikke hadde vert verdt aa sy dokkeklear av... . Med mine thaigloser og ett fint smil fikk vi forhandlet oss til en grei pris og Trond fikk etter hvert funnet fram til onsket stoffevalg. Vi var fornoyde og skulle kommme tilbake neste dag for teste klearene og skulle ta de siste justeringene.

Neste dag:
Alt virket bra helt til siste dress kom fram. Dressen i seg selv var ikke dum men fargen var ikke lik. I stedet for aa faa en brun dress med striper var det naa tryllet fram en svart dress med stiper. Selgeren stod paa sitt at det var helt lik den buksen vi hadde sett en av selgerene hadde paa dagen for..Og da lovet han at han kunne lage en dress i onsket stoffet fordi han hadde det liggende paa fabrikken, men vi fikk ikke se det for dagen etter.. ergo idag. Etter mye diskusjon, og vi ikke var noe searlig ivrige paa aa gi oss, ble det nok ganske hett for selger baade en og to. Etterhvert kom de fram til at fargen kanskje ikke var helt likt.. men "same , same".., ergo ikke langt ifra. Han provde seg og paa aa faa tillatelse paa aa sy en ny dress til Trond til neste dag, og hvis han ikke fant helt likt stoff, kunne han da bruke "same, same ?". For aa si det slik, jeg saa bare for meg dette senariet: Vi trappet opp neste dag og der fikk vi jaggu meg tildelt den samme dressen de provde aa prakke paa oss i dag. Forklaringen ville veare at de ikke fant helt likt stoff, men vi hadde jo gitt tillatese til aa sy dressen i lignende farge.. ergo "same , same", og dermed ville Trond ha sittet igjen med en lekker svart dress med striper. Etter ett klart nei, og heller ikke onske om at de skulle se om de fant det savnede stoffet fant Trond ett nytt stoff i butikken, tok bilde av det og krevde at det skulle leveres sammen med den andre dressen. Ett litt oppgitt smil gikk over selger en, og maatte desverre se seg forbikjort av Farrang Trond.. og Asiatiske Kine.

Akkurat da vi skulle gaa kom han med ett smil.. : "Du har vel ikke behov for tre dresser, en i svart med striper.... ?"

SAme same .. but different

Same, same.... remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Naa er det sannelig paa tide med oppdateringer. Jeg legger meg langflat for all kritikkfor daarlig oppdatert blogg de siste ukene, men dere er ei glemt

Siste nytt: Jeg har hatt besok....Da snakker vi ikke om hvilket som helst besok...Det er verken thaier eller de fastboende "farragnene", men venner fra en gammelt av.. Venner fra moderlandet Norge( og litt Danmark). Forst av alt vil jeg viske vekk en hver tvil om at jeg har venner.. JA JEG HAR VENNER.. venner som ikke er betalt av mine foreldre eller av noe statlig organ.. (ikke som jeg vett noe om). Ikke nok med det .. men de har vert paa besok!!!

1 mai 2008 kom Synnove , Trond (hennes samboer som ligner paa en kjent Thai artist by the way...) og Magnus (for tiden strandet i Dannmark for litt uviss periode) til Bangkok. Takket veare snille sjefer her og der, fikk jeg muligheten til aa ta imot dem i Bangkok. Bangkok er Bangkok paa godt aa vondt... La meg forklare: Vi tenkte aa ta taxi som var lovlige med taxi meter, men de hadde bare vanlige smaa taxier og de ble derfor behov for to taxier for aa frakte oss til hotellet. Til vaar glede rullet det inn en ny taxi med plass til alle og all bagasjen, og vi gikk for aa hyre den til aa kjore oss. I mellomtiden ville en hviss person med for mye makt, eller onsket om aa demostrer makt, bort til oss og sa at vi maatte at to taxier. Noe jeg ikke forstod siden vi hadde taxi, en villig sjaafor til aa kjore oss, og alt virket greit.. Det endte ihvertall med at han ikke ville at vi skulle kjore den og dermed fikk vi ikke lov. Litt irritert og frustret kom en pirattaxi mann til oss og ville gladlig kjore oss, jeg snakket thai med han og fikk i land en meget god deal, bedre enn aa kjore to taxier og hoppet inn. Flyplasspolitiet kom da trillende forbi oss og vill snakke med taxisjaaforen.. Mon tro hvorfror?! Vi kjorte noen hundre meter, der saa vi flyplasspolitiet igjen, sjaaforen gav de 100 bath og reiste blid videre. Jeg vett ikke hva som er verst, at vi tar pirat, eller politiet tar seg betalt for aa slippe oss ut.. Uansett vi kom oss tygt fram til Prince Palace Hotell.. " Pins Pallas" paa ekte Thai

Som Backpacker maa jeg innromme aa bo paa en plass med ett slikt royalt navn, Prince Palace Hotell, er lenge siden og langt i fra vanlig "hverdagskost". Med rom i 22 etg og fantastisk utsikt over byen kan jeg ikke klage. At mine venner hadde litt lakris, seigmenn, seigdamer og sure skrikerunger i baggasjen til meg maa jeg bare ta med et stort smil. Det at regnet og fulgte med dem fra Norge er jeg ikke like begesitret for, for aa si det paa en annen maate , regntiden har naa satt inn i Thailand.

PS:Verden beste SYMBIOSE var atter igjen gjenforent

Nordboere og moldboer innvanderer Thailand remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Andy, meg og Josef foran Salzburg.

Salzburg er for meg en by med masse historie, passe stor og passe liten.. smiler.. Vi fikk trasket noen kilometer og vi fikk besokt en serverdighet etter en annen. Minnet meg veldig om naar jeg var i Laos og de dro meg rundt paa den ene "viktige" plassen etter den andre"viktige" plassen. Jeg har vert en liten svipptur til Europa. Forbrede meg paa realiteten som kommer om ca 1 og en halv maaned. Forbredet meg paa kulde, fryst, faatt gaasehud, drikket kaffe langs en solvegg, brukt olabusker, brukt andre sko enn flipp flopp, brukt sokker, sovet uten air con og vifte. Jeg har nesten tatt paa sno, jeg har ihvertfall sett masse sno, og nesten kjent lukten av komler og mammas mat. Osterrike minner veldig om Norge og jeg har aldri vert nearme hjemme paa 8-9 maander.

Litt rart aa oppleve folk over 1.60. Litt rart aa oppleve at jeg skiller meg ut (Igjen) og at de aller fleste ikke har svart haar og "hestehaar". Selv om dette gav meg gode flachback til Norge og hva som kommer til aa vente meg, maa jeg understreke at jeg savnet varme, og det deilige slaraffenlivet som gaar sin kjeve gang her i Ost. Ingenting kan maales med mat paa golvet og klissete ris og "saam tam". Og heller ingenting kan maales med venner og near familie

Blir litt preget av aa veart ute a reist... "sawadii kaa"

Glad i dere.
KLem fra Kule Kine

Salzburg, Mozart's fodeby remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Jeg landet i hovedstaden Wien og hoppet like godt paa ett tog til Innsbruk. Ca 5 timer senere ankom jeg byen ifort flipp flopp og fine lekre blaa - tyrkise sokker fra Tyrkisk airlines..Det og at jeg og sekkene mine var hvite vil jeg bare tro understrekte a jeg var en godt herdet backpacker.. Etter en velfortjent dusj reiste vi for aa handle sko. Jeg provde seriost aa faa tak i sko i Bangkok, men der var det ikke store utvalget. Enten kunne enn faa tak i hoyhelte sko, eller enda mer hoyhelte sko.. ( med glitter). Fant ut at flipp flopp var like godt, og lot det vare aa bry hjerne - cellene mine med slike unodvendige duppeditter Skostorrelsene i Osterrike minnet meg veldig om Norge, og jeg endte opp med aa prove barnesko for aa finne sko som passet paa mine sote, smaa, lekre ben.

Om kvelden ble jeg med Josef og Flo paa ishockey kamp. Det spiltes visst verdenscupen i ishockey, noe jeg synest var paa sin rette plass at jeg fikk med meg.Kveldens hoydepunkt var Osterrike mot Nederland, i en stapp full arena. Godt paakledd med galne osterrike paa alle kanter lot jeg meg gli med mengden og ropte saa drovelen ristet. Du saa goy jeg hadde det. At Osterrike etterhvert fikk ett fint overtak paa kampen gjorde nok ikke stemningen verre. Etter tre omganger ganger 20 min var jeg god og hes og hatt mange fine latteranfall av aa se elleville, glade, og spro Osterrike supportere. Det ble og paapekt for meg at de hadde slaatt Sor Korea dagen for, noe som og hadde vert en overhovling til de grader.. Ikke vett jeg, men bry det meg?! MIDT I RYGGEN!

Utrolig kjekt aa treffe guttene igjen og litt rart aa se de som studenter og ikke backpackere med sekken paa rygg, solbriller og svarte t-shjorter. En av kveldene var vi paa en irsk pub og horte paa ett band som bestod av learere fra universitet. Det var litt artig, en god blanding av studenter og learere ..Bandet var over middels og vi koste oss til mange gode klassikerer og masse fin allsang. smiler.

Mens Josef var Universtitet tok jeg meg en tur ned til byen og gikk balndt de fine byggningen i gamlebyen. Stakk like godt innom tursitinformasjons kontoret og hoppet paa en guidet tur rundt i byen. At det bare var tyskrer over 60 aar og jeg paa denne turen vil jeg ikke gjore saa stort nummer ut av. De maatte attpaatil oversette til engelsk for meg, og bare meg... Saa litt gjorde jeg for aa skille meg ut av mengden.. Det viktigste var at jeg koste meg, og det gjorde jeg.. Veargudene var og paa min side, og jeg fikk se Osterrike fra sitt aller vakreste. God og "varm" vaarsol, fugler, allergi , og knopper er for meg fine gode vaartegn. Avsluttet med aa gaa paa kafe og nye en god varm kaffe ifort ett ullpledd i solen.

LIVET ER HERLIG!!

Herlige Innsbruck remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

.......ikke vett jeg.. kankje litt av alt?!

Uansett aarsak endte det med at jeg bestilte tur til Osterrike og hoppet paa bussen til Bangkok mandag den 14. Jeg motte tre kjekke karer i Laos helt i begynnelsen av min asia/ australia tur og har siden hatt kontakt med europa. Siden dette er liksom "mitt" aar... mitt.. "friaar", tok jeg likegodt sekken paa rygg og utvidet turen til aa veare en asia/australia og osterrike tur

Rett for jeg reiste klarte jeg aa glemme minibankkortet mitt i minibanken, saa det ble likegodt slukt og jeg reiste til Bangkok med ett visakort mindre... Takk til dinside.no som la stor vekt paa nodvendighet med minst 2 visakort ut paa tur.. smiler.. En slik bagatell stoppet ikke meg, selv om jeg maatte himle litt med oynene og bare smile av meg selv.. rart jeg ikke har mistet det for?! For alle bekymrede sjeler hadde minibanken slukt det, og jeg fikk det tilbakelevert i dag en god uke etter det ble slukt.. Saa godt at folk er earlige rundt her.. smiler.

Da jeg ankom Bangkok tidelig neste morgen den 15 motte ett kritthvitt Kao San meg... Det var deilig lukt av urin og ett hvitt teppe av pudder som lignet paa vaat gips dekket hele omraadet. Allerede da burde jeg har skjont at dette ikke var verdens smartes trekk aa legge inn her for noen timer. Jeg reiste ut paa shopping, for det gikk opp for meg som ett lite lys at jo.. austia.. ikke er australia eller thailand.. At det faktsik kan vear kaldt paa denne tiden av aaret. Saa jeg maatte handle varme klear. Etter noen intense timer med shopping provde jeg aa komme meg tilbake til hostellet for aa hente baggasjen og sette med i en taxi til flyplassen. Flere kvartal for Kao San ble vi stoppet av festglade, vaate og krittkvite folk. Her tok det tydeligvis helt av.. og jeg begynte bare aa smaasvette litt paa at jeg skulle gaa igjennom hele denne galne gjengen og liksom veare ganske torr og rein naar jeg kom ut igjen.. Ikke at jeg ikke ville veare med paa morroa, men jeg hadde en god 15-20 timers tur foran meg, og ville derfor ikke komme inn under noen dusj paa denne tiden..Bangkok er kanskje ikke helt livlig under Song Karn fordi veldig mange velger aa reise hjem til sine omraader og ferie festivalen der, men her i Kao San var uten tvil unntaket. Her var det stapp fult av folk, Thaier som turister, - og alle like hvite... Jeg klarte paa ett mirakulost vis aa komme meg til hostellet uten aa faa saa mye som en draape paa meg. Med ett litt strengt blikk, og ett intenst "may" (nei) gjorde jeg det ganske klart for folk a jeg ikke var saa intressert. Overralt var det smaa konserter som oste opp folk og gjorde det nesten umulig aa gaa forbi. Paa vei tilbake var det blitt enda mer tett med folk. Og der ble jeg baade dynket og malt paa den gode halvtime jeg brukte aa presse meg ut av kaoset.

Liitt smaafrustert over mitt nye utsende og folks lille respekt klarte jeg aa kapre en dorsje som fikk meg trygt til flyplassen. At han og de som var i skranken kommentret utsende mitt.. og med ett meget medgjorlig blikk bare sa "Song Kran" vett jeg ikke om var positivt eller negativt. Sekkene mine var hvite aa fine naar jeg sjekket de inn.. det er ihvertfall hevet over all tvil..

Osterrike, Here I Come.

Osterrike neste! remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Vannkrig!!!!!

Kort oppsummert:
Song Kran er en vannfestsival som skal markere nyttaar i Thailand. I dag folger de som oftes vaar feiring og feirer denne begivenheten natt til 1 Januar. Song Kran festivalen har de derimot bevart og er nok en av aarets storste begivenheter. Vi har hatt oppladning i barnehagen, samt at noen faa barn har veart ute aa skvettet litt for selve festivalen. Over alt bugnet det av slike vakre og lekre "hawaii shjorter" i alle regnbuens farger. Med andre ord.. Vi gleder oss til "Song Kran"

Det gjelder enten aa finne seg en bil eller plasser seg ved veien, poenget er aa ha tilgang til vann , masse vann ...litt pudder og helst litt isbiter. Vi, det vil en del misjonearer og thaier hoppet opp i to biler.. (pick up'er) og kjorte sammen gjennom byen. Har aldri opplevd Mukdahan saa folksomt.. Folkens det var trafikk kork.. hvor ofte skjer det?! Overalt var det folk i festhumor, botter med vann, musikk og masse pudder. Alle, store som smaa er med paa dette.. oki ikke alle like frivillige, men under disse tredagene er liksom alt lov..Saa hvis en vaager aa stikke nesen ut gjennom dorsprekken maa du bare regne med at du er dassvaat og hvit naar du kommer hjem.. De som ikke liker tanken paa dette, maa enten ta seg en ferie eller rett og slett hamstre mat og holde seg innendors. Saann er det med den saken

Naar en staar slik paa ett lasteplan og prover aa sikte paa alle som kjorer forbi, tar det ikke lange stunden for du er dryppende vaat. For det meste er det bare deilig siden vi holder ca 40 grader og sol for tiden. Noen luringer har klart aa putte oppi en del isbiter i sine vanntanker, noe som gjor deres treff til en MEGET kald opplevelse.. Vi klarte aa yppe paa oss en bil mens vi kjorte i byen. Desverre ble det rodt lys akkurat naar vi kjorte forbi dem, og du vips der hadde de kjort opp paa siden av oss. Disse luringen hadde ikke bare puttet litt isbiter i vannet sitt, kan bare si at deres vann var mange grader kaldere enn vaares. Du som vi froys, mens de bare lempet den ene botten etter den andre over oss... Var liksom ikke like goy aa kaste paa de med vaare lunke vannbotter.. smiler. Ellers ble vi stott og stadig stoppet av folk for de helte paa oss botter med vann og klatrer opp paa lasteplanet med hende fulle av hvitt klissete pudder og smurte det godt utover ansiktet vaart. Det skal synest at vi har vert i krig..

Jeg for min del fikk jeg en fulltreffer inn ett aapent bilvindu.. Kan love dere at det ikke var aappe saa mye lenger..Ellers ble vi kloppere til aa bergne avstand og fart til mopedistene og fikk gitt de en dusj etter behov.. En litene digresjon, at denne festivalen holdes paa den tiden av aaret det er minst vann, og at mange bronner gaar tomme og pumper ryker under festivaeln er visst helt vanlig. Men hallo.. jeg er jo bare en backpacker

Denne festivalen er uten sidestykke ett kapitell for seg selv. Jeg sier vannkrig for alle penga...I LOVE IT!!!

Dryppende vaat klem..

"Song Kran" remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

En spendt gjeng venter paa at det hele skal begynne

I dag barket det laust, og du som vi har kost oss alle mann, stor som smaa. Spenningen var til aa ta og fole paa, og du kunne se gleden og litt frykten i barneoynene. Stille satt de bak scenen og ventet til paa at alle mammaer og pappaer skulle komme. Og inn kom de, alle i fantastikse fine gronne "hawaiishjorter" . I Thailand driver en aa lader opp til "Son Kran" , eller paa norsk, - vannfestival. Dette er en stor begivenhet for store og smaa, og det det gaar ut paa at alle er innvolvert ( om de vil eller ei) i ett kjempe vannkrig som varer i 3 dager. Over alt faar en tak i slike "Hawaii lignende shjorte", og et MUST plagg for denne festivalen. Og folk som kjenner hverndre, eller er ett lag, bor investere i like. Saa er det bare aa finne en bil, lesse opp med folk, botter og vann.. og sprute paa alle en ser. Misjonearene er intet unntak, saa inn kommer de i meget tidsriktige plagg alle mann.

Barna fikk vist hvor flinke de var til aa danse, - Isan dans, den lokale dansen for omraadet vi bor i. De storste fikk spille "De Tre Bukkende Bruse" og til slutt var alle med aa sang for full hals til "Jeg er en liten underlat". En kan ikke klage paa verken innsats eller bevegelser, du saa flinke de var.*snufs*snufs*

Etterpaa byttet alle barna over fra Isan drakter som var innkjopt for anledningen til disse fine "Son Kran" klearne. Alle barna gikk da med blomsterkrans til sine foreldere, helte litt vann paa hendene deres for de gikk videre og gjorde det med resten av foreldrene. Ikke sporr meg hvorfor de gjor det.. Men vi har ovd mye paa det de siste dagene.. Det ble innledet til felles dans der improvisajon stod hoyt i kurs, og barna var uten tvil noen hakk mer grasiose enn sine foreldre.. Var det nordmennene som hadde det stivetsgenet?!

skjonner dere hva jeg mener?!

Barna fikk is for alle mann gikk ut i solen. Folk plukket med seg kar, baljer, botter,og naa var det duket for VANNKRIG! Du saa morsomt vi hadde det, alle var dassvaate, med mer eller mindrepulver i haar og ansikt.

En fin, innholdsrik og vaat opplevelse... Gleder meg til de dagene som kommer.

Vaat klem fra Kine

Hilsen fra en god og vaat gjeng!

Fest i barnehagen remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Klokken 07.00 ringer den velkjente vekkerklokken, og jeg er snart paa beina og klar for en ny dag. Klokken 08.00 begynner barnehagedagen. Bookie vasker som oftes golvet, og Kai "Gai" kommer ofte paa jobb med beareposer med mat hun har kjopt paa morgenmarkedet. Barna samles seg rundt bordet, og spiser frokost, mens jeg koser meg med nudler, klissette ris, eller en solmoden mango.

Lunsjen er ett kapittel for seg selv, ekte thai mat.. og jeg maa bare innromme at det aller meste smaker helt fortreffelig for en matgourme som meg...Det er en av hoydepunktene for dagen, en god og varm middag

Klokken 14.00 tar jeg sekken paa rygg,- jeg heter jo "backpacker Kine", - og det ikke uten grunn! Prover aa finne en tuk tuk og faa skyss til spraakskolen. Det er desverrre ikke noen holdeplasser, eller tlf nr aa ringe, saa det en gjor er aa bare gaa langs med veien og haape det kommer en. Som oftes gjor det etter 5 til 10 minutter, men enn vett jo aldri. 5 til 10 minutter i 40 grader er mer enn nok til at jeg svetter som en helt, by the way....

Paa spraakskolen svipper jeg ofte innom internett en tur, har ikke det hjemme, saa utrolig deilig aa faa noen minutter til aa sjekke mailen, eller bare sjekke vg.no. Etter hvert kommer ofte Astrid og Atle daffende etter dagens okt. Saa er det bare aa ta sekken paa rygg for jeg har en times ene time med thai. Har jeg nevt at jeg er ferdig med modul en?!

Kai, "Gai" og Bookie, mine arbeidskollegaer henter meg paa motorsyklene sine. Her i Thailand er sjaaforen paabudt aa ha hjelm, noe de bruker, - saa plikoppfyllende som de er. Jeg derimot som " bare" er passgjer slipper slike unodvendige duppeditter. Vi freser avgaarde og jeg elsker vinden i haaret. Utrolig deilig aa gli ned i vannet og avskjole seg, og her boltrer vi oss en god time. Det viser seg at verken Kai eller Bookie kunne aa svomme, saa litt privatundervisning ble det plutselig onsker, tid og behov for. smiler.

Sultne hopper vi paa motorsyklene, for vi freser til kveldsmarkedet. De bestiller litt mat til 25 bath hver, slaar seg ned paa en av de uttalige campingbordene og plastikkkrakkene som er satt fram. Mens vi venter paa at maten skal bli ferdig stikker de begge vekk en tur, saa der blir jeg sittende aa glo ut i luften.. Siden jeg ikke fikk med meg hva de bestilte til meg, endte det opp med at jeg smakte paa alle rette for de kom tilbake.. (og stemmer.. tok den jeg likte best )

Ender en tur paa internett for aa svare paa mailer og oppdatere blogger, og vender hjem igjen med tuk tuk i 9 tiden. At huset mitt da var morklagt fordi jeg hadde glemt aa betale en regning lager vi ikke for stort nummer ut av.. Jeg kan skrive under paa at jeg var god og svett den natten

"Sawadii kaa"

Hverdagsliv remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Som ett lite spebarn, har vi nordmenn stort fokus innover og troen paa at hele verden ser og gjor som oss er og ganske saa godt innarbeidet. 1 April kom og 1. April gikk. 1. April er den store morro dagen.. Det tok meg ikke lange stunden for jeg forstod at dette er NORGES store morro dag.. Det viste seg at Thailand ikke kjente til denne tradisjonen, saa i barnehagen maatte jeg snakke med store og smaa om hva 1 April er i Norge.

Mine gode naboer, Tore og Mildred fant ut de skulle finne paa ett pek med prest Kjartan. Og vekket en meget trott og litt smaasyk prest med det budskap at de begge var syke og om han kunne komme og hente barna og levere dem i barnehagen. Godheten selv kom seg opp og hoppet i bilen for aa hente barna. Imens var ungene levert i barnehagen, foreldrene var kommet paa spraakskolen, og levert en lapp til hushjelpen som Prest Kjartan skulle faa naar han kom. Gjett hva som stod der?! Stemmer.. "Aprilsnarr"!!

OKi, nok om slike festligheter, tilbake til min "Lille Patreot Kine"... Jeg fikk en lapp som fortalte meg at det var kommet pakke til meg .... Jeg gikk helt i spinn.. ble rett og slett kjempeglad.. Har ikke faatt pakke siden jeg reiste fra Norge, ikke brev eller kort heller... Jeg var bare saa glad for denne lille rosa lappen..Og naar jeg forst var innom postkontoret, fikk jeg like godt utlevert pakkene til mine naboer i sammenslengen.. "Kjenner du disse?", spurte postmanne meg.. Ja, svarte jeg.. Og vips der var eg gjort om til postbud

"Norgespakken pakket opp.... "

Mamma og Pappa hadde sendt nedover en pakke "Norge":

Brunost: En god og fettet plastikkpose med en super myk brunost.. Lukten.. folelsen av aa faa den sittende fast i ganen. Uberskriverlige minner.
Toro: Gode gamle Toro, hva skulle en student gjort uten deg? !Trenger jeg aa si mer..
Boker: Norske boker.. med norsk teskt.. norske ord.. Jeg elsker boker....
Tyggis: Ekstra... solv.. slafs slafs...
Kvikklunsj: Norges store tursjokolade... som en kan dele ... spises ved en solvegg paa paaskefjellet med en appelsin og en varm kopp kakkao.
Makrell i Tomat: Makrell i Tomat.. som spruter naar en aapner den.. og MAA spises opp naar den aapnes...
Leverpostei: De gule boksene med den glade gutten, eller jenta.. eller var det kalkunpostei...
Twistpose: Vern om dine favorittbiter....
Kaviar: Tuben som kan presses og presses og aldri blir tom

Jeg ble utrolig glad for gaven. Og koser meg for tiden med mat og minner fra Norge!

Klem Fra Lille Patriot Kine!

"Ja, Vi elsker dette landet" remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Lordag 29 mars:
Klokken 1300 satte reisefolge seg i bilen. En del hadde reist ned tildligere pga av ulike roller under gudstjenesten.. for eksempel prest... mens jeg og Familien Heggernes.. ( mine gode naboer), Tik med forlovede..(spraakleareren.. med folge) ... Maria (misjonear )med to syke barn..begynte vaar tur forst da. Vi kom fram litt for klokken 1600, og var klar naar alt skulle begynne. Denne dagen var utrolig varm, saa alle vifter jobbet for hardet livet. Barn gikk rundt aa delte ut vann med isbiter.. Utrolig godt.. mens resten av gjestene svettet som bare det og provde aa overleve. Litt over 1600 begynte gudstjenesten. Jeg fikk ordnet meg en god plass ved midtgangen og fikk knipset noen bilder. Det var en fin gudstjeneste, men som i alle sike sammenhenger har jeg en tendens til aa tolke litt mye.. smiler..or de folkene som ikke henger med.. foregaar alt paa Thai, jeg er god i Thai ja.. men ikke saa god! To av misjonearbarna var brudepike og brudesvenn, men naar det kom til stykket var det godt at mamma var i nearheten. Ikke loye de synest det var litt skummel, alle saag plutselig paa de. Men sant skal sies, de gjorde en super jobb, og alle Thaiene skulle nok onske de hadde slike "farrang " (hvite) barn til aa veare brudesvenn og brudepike i deres bryllup. Hvit hud, blaa oyner og blondt haar staar veldig hoyt i kurs her ser dere

"Godt jobbet!"

Det at brudeparet var rort naar de gav sine ord til hverandre synest tydeligvis mine kvinnelige kollegaer var meget rorerende.. Men tatt i betrakning av at det inngaar mange fornufts ekteskap kan jeg vare med paa tegningen... PS JEG GRAAT IKKE!! bare for aa ha det paa det rene. Etter sang og fotografier av utallige slag var det klart for mat.. Tramene mine var superklare.. at jeg hadde skippet lunsj den dagen gjorde ikke saken bedre... I bakgaarden eller noe i den duren hadde de dekt paa til alle mann. De hadde til og med rigget opp en lite scene der de spilte musikk, viste film, interjuvet brudeparet, danset og talte ifra. De serverte blandt annet ku med gronn karri , en matrett jeg synest er kjempegodt. Kua.. eller oksene var gitt i gave til brudeparet.

"Til brudeparet:
Dere har naa motatt to levende okser.
De er bundet fast i gjeardet bak i hagen.
Sorg for vann og mat til den dagen der de selv blir mat.

Tillykke med dagen (og slakting)!!"

Oki kanskje ikke saan de ble avlevert.. ikke vett jeg.. Men at de smakte godt. Det kan jeg skrive under paa!
Misjonearbarn baade ses og hores i slike sammenhenger. Og ikke noe unntak dene gangen ei. Plutselig blir halve festen morklagt.. Stemmer noen av barna har da ved ett uhell dratt ut ledningen, og vips der stod brudeparet i skyggen. Etter litt proving og feilig var lyset paa igjen og festen fortsatte. En litt smaaflau mors ved mitt bord, mens jeg smilte stort."May pen ray" ( Det gjor ikke noe). For det forste var det en av de goyeste tingene som skjedde den kvelden. Og for det andre.. barna viste bare behovet for barnesikkring

Selv om bryllupet bare varte i 3-4 timer, virket det som vi hadde vert der hele dagen. Jeg og barna slukknet paa vei hjem..

ZZZZZZZZZZZOV GODT!

"Gutta i farten.. Ble litt kjedelig aa vente paa at det skulle begynne..."

"I gode og onde dager" remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

"Påskemorgen slukker sorgen..."
Greit nok at Thaier er tidlig oppe, men det var helt uaktuelt for meg å delta på en lovsangsgudstjeneste klokken 06.00. Folk kan veare så spydige de bare vil, men meg får du ikke frivillig opp av dyna for klokken 07.00 En av språklearerene, -Tik skulle døpe seg denne dagen, så jeg var klar for Gudstjeneste klokken 10.00 istedet. Planen var å sitte på med mine naboer, Familien Heggernes men bilen hadde tatt kvelden og vi endte opp med aa leite etter en tuktuk. Tore blir da sendt ut på oppdrag: "Finn Tuktuk" mens mor, barn og jeg blir stående under ett tre, hallo vi kan jo bli varme i dette vearet. Selv var jeg meget fornøyd med at vi kom litt seint til Gudstjenesten, vi hadde en gyldig grunn til å ikke nå tide. Lite tips fra en insider... Gudstjenestene har en tendens til å vare litt lenger enn 60 min.

Påskegudstjenesten var saaklart på Thai, så inholdet av sanger og prekner blir aller mest til at jeg sitter å dikte opp min egen versjon, noe jeg er meget så stolt over by the way... Men for all del jeg holder da sangboken og synger i så godt jeg kan, til noen smilende munnviker hos mine naboer. Tik skal ikke si noe, for det går jo på henne at hun ikke har lært meg disse ordene ennå Dåpen var veldig fin, først ble hun døpt, så ble hun ikledd en hvit shjorte/skjole av ett slag, de tente lys, ble bedt for, fikk så utdelt roser av hele menigheten , før de til slutt deltok i nattverden. Som på ekte Thai vis, så må jo de alle slike store begivenheter bli tatt bilde av, så de stilte gladlig opp til fotografering( se gruppebilde nederst).

Det jeg synest er veldig fint her at de avslutter alle gudstjenester med å spise sammen. Da rydder de vekk stolene, legger ut matter på golvet, før de tryller fram den ene retten etter den andre. Så der setter vi oss like godt ned og spiser sammen, hele menigheten. Denne dagen var intet unntak, maten var noen hakk bedre enn til vanlig, så vi avsluttet med å spise sammen. Utrolig koselig og sosialt. Personlig må jeg og innrømme at det ikke gjør så mye , da tarmene mine skrek etter mat.. Klokken var godt og vel passsert 13.00

En annen gledelig nyhet er at Marit og Satad fikk enda en datter denne dagen. Gratulere så masse!

GOD PÅSKE!


Menighetens nye medlemmer

Paaskegudstjeneste remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Forst vil jeg begynne med aa fortelle litt om mine opplevelser paa Mukdahan Vestkant. Grunnen til valg av navn er ikke mer komplisert enn at det her ligger det to nye og praktfulle hus.. Jeg startet likegodt feiringen av den store Paaskehoytiden med aa flytte inn paa Mukdahan Vestkant. Det vil si at jeg fikk laane huset til Familien Tveten noen dager, for jeg like godt flyttet over til naboen, Familien Sorheim og ble der noen dager og. Du saa deilig.. De har vanlig dusj.. stort bad, som ikke blir vaatt naar en dusjer ... tv, opptil flere..( med ulik standard.. MEN... ingen flatskjerm.).. dvd spillere.. musikk anlegg og masse norske boker og blader. Sist men ikke minst, de har Internett tilgang! For en luksus. Og du som jeg koste meg!!! Jeg fikk sett en del film og hort paa musik og lest blader som har vert rene balsamen for sjelen. I "mitt" hus har jeg verken Tv, internett eller musikk anlegg, saa blir mye tid til lesing.

Langfredag..
ble jeg invitert til Paaskelusnj, vett ikke kor vanlig dette er men kankje en Thai tradisjon aa feire Langfredag?! Ikke vett jeg... Jeg ble invitert til mine gode naboer paa den rette siden av byen der det ble servert kjempegod lunsj. Fikk hjemmelaget grove rundstkker. Er dere klar over hva slags luksus det er.. aa ha grovt mel?!Melet kom helt fra Norge.. Det sier vel sitt!!! Og gleden var stor, til og med i mine oyner. De minnet meg saann om mammas grove rundstykker.. Saa gode.... Tror jeg klarte aa smekke i meg 4 stykker for jeg maatte ta en kunstnersik pause.. Gikk da over til fruktfatet..

Senere paa dagen ble jeg med Familien Tveten og Familien Heggernes ned til Mukdahna Midtby.. De drev aa rigget opp til en musikk festival som skal veare i byen en ukes tid, saa dit skal jeg ta turen en av de neste dagene. De hadde faatt opp ett lite tivoli, noe som er stort i denne delen av landet. Det endte med at jeg fikk hoppet meg god og svett sammen med barna paa ett hoppeslott. Vett ikke hvem som koste seg mest.. Vi rant ned med skjortet mitt flaggrende til alle kanter.. Litt av ett syn med andre ord De hadde og fisker som en kunne fiske etter. Lettelsen var stor i da ingen av barna klarte aa fange noen av fiskene. Det viste seg at de de klarte aa fange, skulle en faa lov til aa ta med hjem...

GOOD PAASKE!

Paaskefeiring remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Paa vei til kveldsmarkedet stoppet Lek og jeg hos Satad og Marit. Der var de visst i full gang med aa grille en kalv.. eller veldig ung ku.. (om jeg forstod riktig). Og for jeg visste ordet av det var jeg invitert paa mat. Noe som passet meg helt ypperlig siden jeg egentlig var paa vei til markedet for aa kjope litt mat. De satt paa sementplattingen bak huset og drev og skar opp kjott etterhvert som det ble ferdig. Til en forandring var det mer kjott en flesk paa disse stykkene, saa jeg maa bare si at jeg abselutt likte det jeg stappet inn i "brodboksen". Etterhvert kom det en hel liten fulg.. knapt storre en en spurv paa denne delefjola. Satad hadde tydeligvis hvert ute med spretterten og naa hadde denne lille fulgen vert en tur paa grillen. Bein, vinger og hodet var fremdels intakt, saa det var ikke tvil om hva vi spiste.. Alt ble spist med unntak av hodet.. ved siden av risen stod det en bolle med svart aktig gorr. Den inneholdt chilli og annet gronnsaker og krydder, og var uten tvil i slekt med utallige varrianter av "Thai- sop- i- hop". Etter aa ha sett at alle dyppet kjottet i dette uberskrivelige sausen tok jeg mot til meg og gjorde som de andre.. Lek smiler stort og sporte meg "Likte du det?!" Jeg har naa kommet saa langt at jeg torr og svare earlig og sa at det var saann passe... Jeg har spist mat som baade smaker bedre og vondere... Saa smiler Lek og sier... "ku beasj" og peker paa skaalen. Det gaar noen nanosekunder for jeg egentlig forstaar hva hun vil fram til.. og prover forst aa fortrenge det hun sier.. Men stemmer folkens jeg har naa dyppet deilig kukjott i ku beasj...har alldri trodd at folk spiste ku beasj.. Men det gjor de tydeligvis... Og maa inromme at jeg er ikke helt venn med tanken at jeg har spist beasj.. tynn flytende beasj... som attpaatil var helt raa... Visste dere at beasj rimer paa easj?!

Jeg sier at det er godt at magen min er god og solid, den har tydeligvis god bakterietolleranse.. AMEN FOR DET!!!

Noen som topper dette?!

Glad i dere...

KLem

Nye smakserobringer! remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Jeg kan naa endelig informere om at sommeren er kommet til Mukdahan!! Vi har i dag 40 grader.. Noe jeg vil si er bevis nok for at sommeren er her.. Som dere vett har vi veart plaget med kulde.. huttrende, bitende kulde.. ( oki vi var nedi 8 grader...) , noe som har veart meget uakseptabelt.. Men naa folkens.. er livet i sin skjonneste orden.. Naa svetter en bare en gaar utenfor doren og 30 grader virkser som en meget svalende og deilig temperatur.. Ellers har jeg da innviet air con'en, og gaa mer en 100 meter er nesten helt uaktuelt..Til og med mine smaa firbeinte "venner" har klart aa roer seg ned...Vi kan naa nesten gaa forbi hvernadre uten aa knurre... (ikke verst)

Jeg har klart aa forville meg til aa delta paa aerobic.. Det er faktisk meget populeart her blandt store og smaa damer.. gamel som unge...En hver by eller tettsted har aerobic paa en eller annen plass.. helst i en park med en eller flere instruktorer og med ett mer eller mindre deltagnede "trimmere".. Bare se for deg en hel gjeng.. alle i synkronisserte og i takt.. Paa mange maater i en slags harmoni med hverandre.. Musikken strommer ut av hoytelerene og sammen legger de bak seg den ene ovelsen etter de andre... Midt oppi dette finner du utskuddet.. personen som prover saa godt han kan, men faar det ikke til.. Naar de andre snur seg til venstre er denne personen paa god vei til hoyre.. Dette utskuddet stempelet.. passet fint til meg!! Mens de andre fulgte alt saa lett som bare det, hadde du meg som hadde mer enn nok med aa bare folge fottrinnene, armene kunne du bare glemme. At de jeg var sammen med holdt paa og faa latterkrampe.. fordi jeg var saa grasios i bevgelsene.. kan ikke jeg noe for. Noen har bare mer talent til dette mer enn andre... Saann er det bare!! Du kan forresten bare glemme og folge takten til musikken, fordi ingen folger den. Her er det bare aa finne seg ett yndig offer og glo paa denne personen hele timen.. Frebrilsk prove aa kopiere denne personen sine bevegelser (forhaapentligvis er hun god)...De som og setter pris paa raske endringer.. kan jeg sterkt anbefale aerobic... De faa gangene jeg kom inn i det.. ble jeg kry... fryktelig kry.. der ja.. der bytta instruktoren trinnene... Saa naar de andre var paa vei til venstre.. var jeg paa min vei til hoyre.

Jeg sier naa bare:
"Bare do fisk folger strommen"

.

Sommer kommer.. sommer kommer remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Allerde for jeg reiste avgårde visste jeg at Moonoy skulle i Bryllup. Det tok meg derimot hele Fredagen og så og si hele Lørdagen før det endelig gikk opp for meg at og jeg skulle veare med på denne festen. Vi satt på den lokale kaffen.. vil tro det bare er en i en slik storby som dette her (ironi her ja).. Og satt og prøvde å snakke sammen på ThaiEngelsk. Jeg snakket om hvordan jeg skulle komme meg til Mukdahan neste dag..Og jeg bare så at Moonoy stusset litt på det jeg sa.. Jeg hadde fått det for meg at vi skulle kjøre til Ubon sammen, og derfra splitte lag, og var derfor litt intresssert i når vi skulle reise.. Skal si det gikk mange tanker i hodet mitt når jeg begynte å fatte omfanget av misforståelsen.. Ikke nok med at hun hadde invitert meg med i Bryllup... hadde jeg noen finklær med? Nei.. Hadde jeg med flere skift.. Nei det siste satt jeg i.. og tro du meg det luktet ikke Blenda lenger eller såpemiddel mer.. Da begynte det og å gå opp for meg at vi hadde vert i Ubon , der hun hadde kjøpt gave til denne vennina som skulle gifte seg.. og slengt ut kommentarer som " Her kan du kjøpe noe ...". Da hadde jeg bare sett på henne og sagt.. "Jeg vett ikke hva jeg vil ha..."

Det endte med at vi sumfarte byen for åpne klesbutikker på en Lørdagskveld..Utvalget var ikke rare greiene, så vi eller rettere sagt jeg endte tomhendt etter vi hadde vert i dem alle. Hun pløyde igjennom klesskapet til sin søster og sitt eget på jakt etter klær til meg.. Jeg fikk lånt meg ett helt antrekk inkludert finsko som var 2 nr for store.. Egentlig helt og holdent på ekte Thai vis.. da de fleste som selger sko ofte bare har en størrelse.. Skal du ha sko.. må du kjøpe den de har.. Sånn er det bare med den saken. Så Søndag morgen ankom vi bryllupet.. Kjønnheten og udyret.. ler..
Det var en buddistisk sermoni, og da vi kom inn satt paret selv og ble veldignet eller noe i den duren av en haug med munker... Etterpå ble det mat til alle.. Vi endte på kjøkkengulvet sammen med brudeparet og spiste maten sammen med de. Etterpå var det en ny sermoni der brudgommens foreldre betalte (kanskje på vegne av brdugommen) brudepris.. I dette bryllupet var det visst 100.000 Bath... En takk til brudens forledre og økonomisk godtgjørelse for å ha forstret opp, og lagt ut for henne helt til nå. Brudgommens mor var Moonoys tidligere Engelsk lærerer, så jeg fant noen som kunne snakke engelsk. Det endte med at jeg ble invitert bort til deres bord for å spise sammen med dem. Og hun forklarte meg litt om de ulike sermoniene og skikkene. Rett før vi dro bandt vi penger i en hvit tråd og bandt den på hånleddet til bruden eller brudgommen mens vi ønsket deg god hele, lykke, penger med mer.

På vei hjem til Mukdahan lå jeg og sov.. Utrolig godt... Jeg har hatt en knall helg. Og er utrolig takknemlig for at jeg får veare med og oppleve så mye. Og få møte så mange flotte mennesker!!!

Glad i dere der hjemme og

KLem

Ei lita jente ber under en sermoni

En Hærlig Helg, Del 2 remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Apropo mat... viser til tidligere blogginnlegg, og jeg kan nå krysse av gris.. Oki gris er kanskje ikke noe nytt, men det er første gang jeg spiser store fettklumper med svidd hår på... og for å ikke snakke om deilige tarmer. Stemmer vi snakker grisetarmer...De var godt kryddret og meget sprø, så sånn smaksmessig var de ikke så verst..Kan faktisk anbefale det...

"Verdens mest vannførende foss...?!"

Men tilbake til min lille utflukt til Phibun. Moonoy bor der og jeg ble invitert hjem til henne, noe jeg satte veldig stor pris på. Først tilbake la vi 3 timer på buss til Ubon, der en kompis.. ( ikke spørr meg hva han hette..navn er jeg veldig dårlig på... han har svart hår by the way )hentet oss. Vi spiste sammen på markedet før vi kjørte til Phibun, der vi skulle tilbringe helgen. Phibun er en liten by, mindre enn Mukdahan, og ligger ca 2 timer kjøring fra Mukdahan. Vi brukte 4 timer, fordi vi måtte ta offentlig transport, så som dere forstår ligger de på samme nivå som colombus Men jeg klager ikke, vi kom da fram. Moonoy bor da i en butikk som selger dekk, og kommer fra middelklassen. Veldig kjekk familie, men fikk ikke treft hennes bror, tiltross for utaligge forsøk på å spleise oss sammen. (Oki må innrømme har vært mer lei meg før). Neste morgen fikk jeg servert hjemmelaget frokost, dvs ris, svin i grønnsaker på uttalike måter.. veldig veldig godt... Så hoppet vi inn i bilen og jeg fikk æren av å styre musikken. Hun hadde en CD med engelske tekster, du som jeg koste meg. Sang med til A1, Las Kethup, og mange andre gode klassikere. At jeg kunne tekstene til disse sangene er meg ett mysterium, og må innrømme jeg overrasket meg selv mer enn en gang.. Men det aller verste... jeg koste meg!!! Utrolig godt å høre sanger som du forstår teksten på.. Og at disse sangene var både 3, 4 og 5 år gamle gjorde ingen verdens ting... Heller tvert imot, jeg kjente igjen disse sangene, jeg hadde hørt de før!!!

Moonoy lo godt av eg der jeg sang på den ene thai sangen etter den andre.. Kunne jeg teksten? Kunne jeg melodien? Forstod jeg innholdet? NEI, NEI og atter NEI. Synge.. Åååå ja.. DET kunne (og kan ) jeg!! Litt improvisasjon er godt å kunne Vi kjørte til fossen, - Soei Sawan Watherfall. Det viste seg at det er tørke tid her nå, ergo lite vann ute og går. Var det vann i fossen? Knapt, kan ikke skryte på seg så veldig mye..minnet mer som en bitte liten bekk som sildret. Og stemmer vi var de eneste turistene som var her denne dagen..Vi klarte å ta noen bilder før vi reiste videre. Neste stopp var etter beskrivelsene å dømme ett fjell i en nasjonalpark. Jeg var litt spendt, siden jeg til nå ikke hadde sett så mye fjelltopper rundt oss... Vi svingte inn på en parkeringsplass. Og tro det eller ei , her var det faktisk folk... Masse folk.. "Farranger"? nei, rett og slett bare Thaier... Thaier og jeg.. ergo Thaier og en "Wanne be Thai."..

Det var ganske flatt der vi parkerte, men kun 100 meter lenger borte stod vi foran ett stup, og der nede i dalen lå "O store "Mekong Elva"... Elva som jeg er så glad i.. På denne siden lå Thailand og på andre siden lå Laos.... Utrolig fin utsikt... De hadde og helleristninger, så vi måtte bare ta oss en tur og se på disse kunstverkene. Kunstverkene stammer vist tilbake 3000 - 4000 år. Mer en det fikk jeg ikke med meg... Det hele endte opp med at vi gikk en sløyft på ca 3 km i en god hete (ca 35 pluss), uten vann og en sulten Kine.. Ingen gode odds med andre ord.. ler. Mens vi gikk der , pustet og peste.. svettet og stønnet.. gikk vi forbi fire steder der det var blitt malt , ergo helleristninger, de var faktisk veldig fine, selv om jeg ble mye mer opptatt av alle biene og unngå å bli stukket. Det er lenge siden glass med Cola har smakt såååååå godt......

Utsikten over dalen med Mekong rennede.. og Laos på den andre siden.

To gode venner... ihvertfall varme om ikke annet...

Etter slike strabasiøse utflukter var vi begge kjønt enig at mat og var noe vi begge fortjente. Hun tok meg meg til den lokale "Pattahja" , flytende resturanger på en kunstig demning. Der satt vi, vinden blåste i håret, matter ble brette ut i vår "bås" og maten bare tryllet fram. Barna badet rundt oss, folk solgte mat fra båter, i det fjærne såg vi fiskebåter på rekejakt. Utrolig vakkert. Og igjen blir jeg introdusert til nye Thai retter. Midt på matta var det en tellerken med lokk på. Og jeg får beskjed om å veare forsiktig. Først trodde jeg at den var veldig varm... Noe den ikke var, men eg hørte plutselig en dunke lyd. Og ble veldig klar over at den kom fra denne tellerkenen.. Nå skal dere høre.. Under her befant det seg en haug med reker..Var de døde?! Nei langt ifra.. friske og raske hele haugen.. de hoppet fram og tilbake i chili og annet krydder og grønnsaker... Så når vi lettet på lokket, ops, der spratt en reke ut.. Du som jeg skrek.. og må innrømme jeg var en smulig overrasket og redd på en gang. Moonoy bare lo. sa "gin" og peketepå rekene.. "Gin" betyr spise/spis.., jeg bare smilte og ristet på hodet... "OKi, etter deg" sa jeg litt eplekjekk... At jeg aldri lærer!!!! Thaiene liker visst dette her, jo særere maten er jo bedre er det.. Og jeg ble bare vitne til ett nytende ansikt som smattet i seg lekkerbiskene.. ( jepp den ene sprellende reken etter den andre... ) For så og vende opperksomhetn mot meg igjen.. "Gin..." Det er lenge siden jeg har jobbet med meg selv saa mye. Tanken og opplevelsen av å ha en sprell levende.. Ja sprell levende reke i munnen var eller er ikke så veldig fristende. Etter en del om og men, kalrte jeg og svelge ned noen... Så folkens.. Jeg har spist " Dansende" reker!!!

DEL 2 FØLGER....

En Hærlig Helg, Del 1 remains copyright of the author Kinestur, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs