Australia

Gruppebilde.....

WROOM WROOOM

Etter en superkort natt var jeg klar for en ny dag. Motte igjen tre gutter fra seilingen( Whitesunday Islands) og joinet dem like godt paa en mopedtur som er populear i omraadet. Fikk og kommet meg inn paa Cool Banana som er ett av de beste stedene jeg har sovet paa til naa.Saa det kan jeg anbefale

Klokken 14.30 ble jeg plukket opp paa hostellet og kjorte avgaarde til vaare etterlengtede kule mopeder... scootere... Der stod de paa rekke blankpolerte den ene toffere enn den andre. Etter en kort breefing om hvordan enn haandtre en slik villbass, slapp de oss los en etter en. Til sammen var vil vel ett sted mellom30-40 stykker... og halvparten hadde nok aldri vert borti en slik beist i hele sitt liv.. inkludert meg. Med hjerte i halsen , toff i trynet og klamme hender....tok vi avgaarde...

Etter litt "spillende" nolsomhet, som passer seg naar en er ny paa slike vedunderer, gikk det som en drom!
Vinden tok tak i haaret, solen som speilet seg i solbrillene, de megatoffe armbeskyttenre og knebeskytterne (bare understrekte hvor farlig dette er .. eller hvor nybegynner jeg var... ) og en passe tilbakelendt holdning....
Jeg var naa fodt,- EKSOSRYPA KINE!

Det var en knall tur, der vi fikk se mange ville kengurer og stoppet paa en lokal bar der vi spiste potetbaater m.m. For kun 39 Aud holdt vi det gaaende i ca 3 timer, noe som uten tvil var verdt pengene Saa kan sterkt anbefale denne turen, (se link nederst paa siden)

Den motorsykkel lappen kom plutselig noen hakk hoyere opp paa listen min

Wroom... wrooooom....wroooooooooooooooooooooooooom.

" Som plummen i egget" Hollenderne fra Whitsunday Island

http://www.scooterrootours.com/

Kjeart barn har uten tvil mange navn.. At det var mulig aa komme opp med saa mange varrianter av mitt korte 4 bokstavelange navn er litt imponerende!

At jeg blant familie og venner blir kalt Kine er kanskje ikke helt overraskenede..
Til og med Kule - Kine er heller ikke siste nytt....
Men at det er mulig aa kalle meg Tine, Ine, Kin , " kaine" og " Kitti" er noen av eksemplene paa oppfinnesomme backpackere og tourgouider..
Det beste til naa derimot er " Kaind" som snill/(kind) paa engelsk
Ett navn som passer meg helt Utmerket!!!

At jeg er det , ja snill vett jeg jo.. men at de begynner aa kalle meg det.. helt uten oppfordring... bare forteller HVOR snill jeg er...

Nok om det, litt hva jeg har klart aa fordrive tiden med etter Whitsunday Island og den 3 dager lange seilingen. Desverrre splittet vaare veier, saa Carola reiste videre til Melbourne ( eller hvordan det skrives ) for aa reise sammen med venner fra tyskland, mens jeg fortsatte sorover mot Rockhampton. Klokken 24.00 ble jeg vekket og der stod jeg helt alene paa en bensin stasjon, som liksom skulle veare holdeplassen for Rockhampton. Tok tak i sekken og bevegde meg innover i byen, der jeg motte ett par sjeler paa en 20 min lang gaatur. Forste plass jeg provde, - Dovntown Backpacker var stengt, saa fortsatte til neste plass , - Heritage Hotell. Heldigvis for meg drev dee aa stengte baren, saa det var folk der. Fikk sjekket inn og fikk ett herlig 4 mannsrom helt for meg selv.. Mannen som hjalp meg sa at jeg var heldig for hadde jeg kommet 5. min senere hadde det ikke vert noen der, og da maatte jeg ha vanket gatelangs resten av natten... Men som sagt det var ikke noen problem, siden jeg kom da jeg kom.... HELDIGVIS!

Tiltross for at det er relativ stor by, ved Australias nest storste elv, er dette den roligste byen jeg har vert innom. Lordag var kankje den dagen som overrasket meg mest, for klokken 1200 stengte de butikkene og alle bussene slutte aa gaa for helgen... Helt urolig. En kunne gaa i hovedgata og det var ingen du motte paa, var du heldig kjorte 3 biler forbi deg. Datt vas datt... Det begynte aa livne til saann ca 9 -10 om kvelden og holdt det gaande til til 4 tiden, saa var byen rolig igjen...
Provde aa komme meg videre til Agnes Water Lordag kveld, men det var helt umulig, siden alle hostellene var fulle. Ble en dag ekstra MOT min vilje, men saann som skjeer. Sondag kveld klokken 24.00 forlot jeg Rockhampton ...Og tro meg... De vil aldri (frivillig) faa besok av meg igjen... Denne byen slo til og med Brunei BSB!!!

For Non Norwegians:
[i]After the sailingtrip in Whitsunday Island i head down too Rockhamton. Carola, my travelmate went down too Melbourne to join her friends froom Germany. Nothing special too repot froom Rockhampton, because it was a sleeping town. It was good because I got some days too relax and chill out, but had to stay an extra day because Agnes Water was totelly booked. Sunday night 24.00 i left Rockhampton and head down to Agnes Water...JOHO


Stay Cool!!

Whitehaven Beach

Nydelige strand berter med "Stinger"dresser.

3 dagers seiling med Katamaranen "Pride of Airlie"

Sondag morgen klokken 11 ankom vi Airlie Beach , der vi sjekket inn fordi det stod i mine papirer at vi maatte sjekke inn dagen for . Saa her var vi dagen for dagen... sjekket inn... Vi fikk aldri vite hvorfor vi maatte komme dagen for, for det skjedde ikke noe den dagen. Saa det endte med at vi slappet av og vasket litt toy...

*DAG 1:
Mandag morgen handlet vi bikni og flipp flopp, av en aller annen grunn trengte jeg nye... smiler... Og klokken 1500 dro vi fra Airlie Beach til South Mollo Island der vi bodde paa 6 manns rom/dorms. Og hadde denne oya som base de kommende dagene. Nar vi ankom baaten ble vi onsket velkommen av ei lita.. mindre ei meg lita jente til verdens kuleste "festbaat". Baade jeg og Carola bare rullet med oynene og tenkte hva var det naa vi hadde rotet oss oppi..Det stemte vi hadde en gjeng engelskmenn som klarte aa feste dagen lang og kvelden lang i tre dager.. Ikke sporr meg hvordan de klarte det... men vi fant andre mennesker ombord paa baaten som var mer i det samme moduset som oss,- avslappet og kule

Vi motte tre Nederlendere som kastet av seg skjorta med en gang vi kastet loss... Carola hvisket at slike mannfolk som viste seg saann kunne hun ikke fordra... Det beste med hele visa var at det var disse gutta som kom bort til oss forst Og det var disse gutta vi tilbringte mest tid sammen med de kommenede dagene. Saa de kan ikke ha vert saa ille allikavel

Etter ca 2-3 timers seilieng kom vi til South Molle Island der vi hadde grillmat til middag. Paa denne plassen var det et fint resort som vi kunne benytte oss av alle failitete paa oya. Vi endte ihverftall opp i bassenget og boblebadet ... Du saa deilig!!!

*DAG 2:
Alt for tidelig, klokken 0600 ringte vekkerklokka. Spiste en god frokost for vi hoppet ombordt paa baaten litt for 7. Maalet var Whitehaven Beach. Den ligger visst paa topp 10 av samtlige strander i verden, og er "andt" beste stranda i Australia. Desverre hadde det blaast en del nordavind de siste dagene som gjorde at det var blaast opp en del balder paa stranda. Sanden her var slikemyk...Har ALDRI opplevd saa finkonret strand i hele mitt liv... Aarsaken skal visst veareen vulkan i nearheten... Og denne sanden er "Kamera killer nr 1 ".. Vi fikk 2 timer her.. badet, snorklet.. sparket fotball og slappet av.. Pga stinger sessong, ett eller annet dyr i vannet som vi ikke kan se... menn som kan vaere farlig matte vi bruke slike deilige svarte dresser.. Du saa lekre vi ble.. Det som var positivt med dressene, var at alle var ca like deilieg i de... de holdt oss litt varme og hadde en liten viss oppdrift. ..

Etter en velfortjent lunsj som smakte himmelsk ( ikke at den var det.. men vi var saa sultne...)
vendte vi tilbake til Molle Island. Paa hjemveien solte vi oss, horte paa musikk og bare noyt livet.
Tilbake paa oya ventet Chris paa meg, en ansatt som hadde lovet meg en liten seiletur. Saa vi tok en bitte liten baat og seile inne i bukta.. JEG HAR SEILT!!!!

*DAG 3:
Takket veare litt snille verter fikk vi sove en time lenger.. Tidelig opp maate vi uansett veare for aa faa noe ut a dagen.. smiler. Vi fikk seilet en del for vi ankret opp og snorklet alle og "enhvermann". Etter lunsj reiste vi tilbake til Airlie Beach. Klokken 16.00 takket vi for oss og desverre var denne turen over...

Personlig skulle jeg onsket vi hadde flere stopp, slik at vi fikk sett flere oyer, strender og ikke minst snorklet mer. Tiltross for en del fulle engeskmennene, var turen en minnerik og fin opplevelse.. smiler.

SHIP O HOI

Carola og jeg i det kalde vannet Mossom Gorge (regnskogen)

Mossom Gorge

Etter masse om og men klarte vi , det vil si Carola, ei tysk lege som jeg ble kjent med i Sydney, Dominic en tysker som vi delte rom med i Cairns og ikke minst meg selv... , og leie oss en liten snerten blaa bil. ( merke ? tja... er ikke fargen nok ?! ) Maalet for turen var Cape Tribulation som er kjent for der regnskogen moter reevet. Ikke nok med at det er to nasjonalparker, men regnskogen er faktisk verdens eldste...

Verken Carola, jeg eller Dominic hadde provd oss paa venstrehendt kjoring. Saa Carola hoppet like godt i det siden jeg glemte sertivikatet paa hostellet, men Dominic hadde ikke sitt med seg paa tur i det hele tatt saa han ble liksom helt automatisk nedgradert til kartleser. Det viste seg at herr Dominic ble fort bilsyk, saa den jobben maatte jeg overta..

Vi kom da oss etterhvert til Port Douglas med unntak av noen stopp der vi noyt utsikten paa mange av de uttallige strendene langs med veien. Etter en velfortjent kaffe i den hete varmen ( her er det faktisk varmt ja) tok vi oss en velfortjent pause ved "4mils" beach/stranda. Stranda var ikke saa veldig imponerende, men den var lang, veldig lang.. Kankje det var grunnen til navnet ?!

Neste stopp var Mossom Gorge, den berommelige regnskogen Det beste her var et ferskvann som en kunne bade i som var krokodillefritt!!! Ikke verst til aa veare Australia, krokodillenes hjemland nr 1. Jeg hoppet uti, men froys til naar jeg kjente tempratuen paa vannet.. Det minnet meg plutselig om ferskvannene i Norge... Etter masse deilige grimaser og forsiktige skritt var jeg til slutt uti og noyt det forfriskende badet. Siden jeg var forst uti var det noen unnvearlige sekunder aa iakta mine to reisefolger mens de paa mestrerlige maater entret vannet... smiler... Fulgte noen stier innover skogen, men fant ut at dette gadd vi ikke i lengden. Vi trengte sollys naar vi kom til Cape Tribulation, saa vi pakket sammen sakene og kjorte videre nord over.

Etter aa kjort med en liten fergje der jeg fikk beskjed over hoytalerne aa komme meg inn i bilen igjen for der ville de ikke ha noe av turister "dankende" paa dekk... Men vi klarte det aa naa Cape Tribulatin stranda for det ble morkt og fikk noen minnerike minutter for solnedgang. Desverre var jeg litt for smart, for jeg fant ut at jeg ikke gadd aa holde flipp flopp skoene mine i haanden, og slengte dem derfor ifra meg. Men naar det blir morkt, saa er det visst ikke saa mye lys... Visste dere det ?! Vi fant de ihverfall ikke igjen, saa jeg var skolos resten av turen. JIPPI.

Vendte saa nesene vaare "hjemover", mer konkret sorover mot Cairns igjen. Saa litt etter 21 ankom vi skrubbsulte byen. Mens vi fylte magene mimret vi over turen og tok farvell med vaar bilsyke venn Dominic.

Carola og jeg tok nattbussen videre til Airlie Beach. Whitheaven Beach og seiling staar for tur

Cape Tribulation Beach

for Non Norwegian reader:
We went on a Roadtrip, Crola, Dominic and I. The goal for the trip was Cape Tribulation, - where the reinforest meet the reef. The reinforest is on the World Heritage List aswell as Great Berrier Reef and the oldest reinforest in the world. We had a break at Port Douglas and ofcourse we dropped by 4 milies beach. We went swimming in Mossom Gorge. Cold but great! Arrived at Cape Tribulation just before sunset, and got some great pict before we went home to Cairns again.