Australia

Australias nest bestokte turist attraksjon stod naa endelig for tur. Phillips Island er en oy som ligger litt utenfor Melbourne, der jeg naa befinner meg. Og sondag klokken 11.30 den 16.12.2007 skulle jeg endelig faaa se verdens minste pingviner... Joho!

Med kamerat over skulderen og jakken over armen var jeg rett og slett klar for en ny dag.. Paa vei til Phillips Island stoppet vi paa Maru Fauna park der vi hadde lunsj. Men maten ble tilbredt fikk vi ett herlig mote med vonbaten Wilma. Wilma var en ca 6 mnd gammel vonbat som elsket, ja elsket aa bli klodd paa magen. I senter for all oppmerksomhet.. laa hun sprikende med magen opp og noyt aa bli klodd.. Noen vett koss de skal slappe av .. Det er sikkert

Vi fikk og komme saa nearme en koala at vi kunne gi den mat. Det er visst straffbart aa ta paa eller rore en koala. Men som vokteren sa, de aller fleste koaler biter.. saa det er ikke saa kult som folk vil ha det til. Som en ekte turist ... ble vi tatt bilde av sammen med koalaen, men jeg takket nei til aa kjope bildet.. ( ble litt vel mye turist foir meg).
Etter en velfortjent lusnj fikk vi mote de andre dyrene de hadde. Jeg har sett den Tazmanske djevelen for aller forste dag. Ett aadseldyr som kan leve opp til 8 aar i naturen. Det den i hovedgrunn gjor er aa springe rundt etter dyr som er dode.. Aktiv ja, - det kan jeg skrive under paa! Springe fort kunne den deriomt ikke gjore, og den har verken klor eller fart til aa jakte paa levende dyr. Deriomt spiser den saa og si alt.. Spiser hodeskaller og bein ,- alt gaar ned... Ellers hadde de noen dingoer, lamer, emu og mange forkjellige typer kengeru. Hadde med meg en liten matskaal, slik at vi fikk komme nearmere kengeruene ..De er saa sote..

Like barn leker best

Tilbake paa landeveien stoppet vi ved en strand som heter anzacs beach, der vi fikk gik paa stranden og noyt utsikten over de lokale fiskerne og bade entusiastene. Etter ostksyten og outbacken.. maa jeg bare earlig innromme at sorkysten er isende kald. Oki det er ca 25 gader her.. og ca det vi ha paa en gjennomsnittlig sommerdag i norge.. Men etter over gode 40 gader.. saa er det rett og slett for kaldt for meg
Vi reiste saa videre til Nobbie og Nobbie scenter. En liten plass vets paa Phillip's Island. Den er kjent for den storste kolonien med seler paa austalia. Jeg gikk rundt og saa.. og ble bare super fasinert over alle maakene der. For det var tydeligvis hekketid.. for det var tjukkt med maaker over alt.. Og ikke nok med det.. innimellom fant vi reder /huler der det laa pingviner og hekket.. Tok litt tid for meg for jeg fortsod hva som var attraskjonen her. Selene var paa to oyer litt uti havet.. men langt nok unna til at enn maatte bruke kikkert for aa se de.. For meg ble de bare noen prikker som beveget seg der ute.. Saa ble ikke saa veldig imponert der nei..

Etter middag som var pizza, reiste vi til plassen der vi skulle se pingvinparaden. Vi onsket gode plasser og kom tidlig. Solnedgang var ved 20.45 tiden og vi ankom ca 20.00. Gode og kalde satt vi aa ventet. Litt for solnedgang var det stappfult med folk. Ingen fikk lov til aa ta bilder eller filme... og alle satt spent aa ventet. Lyskasterne sorger for nok lys slik at vi kunne se disse smaa kjonne skapningene. Og der kom de.. en svart prikk etter en annen.. De provde seg noldende noen skritt for de snudde og sprang tu i vannet igjen.. Samlet seg i enda en storre gjeng for de igjen provde paa aa gaa ut av vannet.. Plutselig sprer frykten seg.. go alle springer desperat tilbake.. ti minutter senere er de modige nok, mange nok.. og ikke minst morkt nok til at forste bulk pingvinger krysser stranden. De er saa smaa.. max 30 cm ( vil jeg to) og de tasser med smaa muse steg oppover aassiden. Pingviner holder visst sammen for livet. De bytter og om aa gaa ut for aa finne mat og ligge /ruge paa eggene. Ett godt eksemplar for likestilling og evig kjearlighet

Jeg sitter og er rett og slett maallos mens jeg ser den ene gruppen etter den andre krysser stranden. Sitter der til ca 22.00 for det plutselig gaar opp for meg at jeg fryer og at det er saa og si ingen andre der. Tar med meg jakka og gaar litt rund ..Blir overrasket over saa mye braak og leven disse smaa dyrene kan lage. "Liten av vekst.. stor i ord.. " faar liksom en ny betydning

Da jeg endlig fik summet meg til bussen.. saa hadde de sittet aa lvenete paa meg en stund.. Jaja.. noen maa jo veare sist

Selv om dette var en meget turistinfisert.. og til tider gav folelsen av aa veare en saueflokk.. vil jeg allikavel understreke : Uforglemmelig!

Mens vi venter...

Det var en gang en prinsesse. Hun var saa vakker og ven.. Hun hadde slikt silke mykt langt haar, samle mandelformede oyner og en klukkende lett latter En dag etter en meget travel dag etter aa ha gjort alle slike prinsesseting som prinsesser maa gjore, var den lille skjonne prinsessen helt utslitt. Hun la seg i den velutformede sengen( etter alle backpackerne) og lukket de vakre oynene (uten oyelokk) for aa ta sin velfortjente sovn. Mens hun minst ante det.. paa sitt mest saarbare... kom den skumle blodtorstige monsteret "bedbug". Han lo ondskapsfult men han tok sitt forste bitt.. Og elsket det han smakte.. Prinsesseblod er ikke som annet blod..Det er blaatt... lyse lyse blaatt..og skinner i morket. Han slikket seg om munnen med de skarpe tennene for han igjen tok ett nytt bitt.. og enda ett.. og enda ett. Prinsessen begynte aa klo.. Den stakkar prinsessen klodde og klodde hele natten igjennom. Da hun vaaknet neste morgen.. maatte hun ett grufult syn i speilet...

"lille speil paa veggen der...
hvem er vakrest i landet her?"
spurte den lille skjonne prinsessen speilet.
Og speilet kremtet g svarte..
" Du min lille skjonne prinsesse,
du er vakrest i landet her.."
For han "plutselig" fikk noe i halsen og bare maate hoste, mens han sa "bullshitt"...

Bedbug hadde ikke spart den lille skjonne prinsessen, for hun hadde hele 50 opphovnet byller og ett opphovnet oye.... For ett grufylt syn!! Folk turde ikke aa se paa henne mer naar de snakket til henne for de var redde for aa stirre paa det opphovnet oye.. Og folk hvistet og tisket om den lille skjonne prinsessen som plutselig ble stygg, og lurte fealt paa hva slags forbannelse som laa over henne.

Prinsessen graat sine modige taarer (ja as if) for hun lop til apoteket for aa ta tabletter med magisk hemmelig oppskrift for aa kunne baade se bedre og faa vekk hevelsene.

Og om alt gaar bra, vil alt veare som det skal vaere..
Snipp snapp snute.. saa var eventyret ute

Jeg stortriver i Adelaide og har virkelig faatt en gjeng jeg tilhorer

Tirsdag morgen stilller jeg meg haapefull foran disken for aa se om det er ledig plass til meg paa dagens tur. Det var nemlig fult da jeg sjekket dagen for, men folk kan jo bli syke, drikkke vekk alle pengene eller noe annet.. saa en maa aldri gi opp haapet) Og sannelig.. der var det en ledig plass til min smekre bak. JIPPI. Og tro det eller ei.. jeg hadde ikke laast folk inn eller noe slik.. selv om jeg lekte med tanken

Vi besokte tre vingaarder :
Wirra Wirra,
D' arenberg
Kay's

Inkludert var lunsj.. som jeg elsket OG grillmat til middag... (trenger jeg aa si mer?!)
For de som lurte.. Saa er vel maten hovedgrunnen til at jeg reiste.. Men takker ikke nei til en liten dagstur vekk fra sentrum og henge sammen med likesinnede folk.. Snyltere som meg..

snylterne henger sammen...

Klem fra helten..
Savner Norge (litt)

Etter tre hektiske dager i Outbacken var det paa tide aa komme seg til Adelide igjen.. de ca 150 milien skulle en ta over to dager med ett stopp i Coober Pedy.

Der det er hjerterom er det husrom

Vi vaaknet 06.00 og var paa veien ca 07.00 Heading Buch, selskapet jeg resite med har slike 4WD biler der folk sitter med ryggene langs med sidene. Var litt smaabeskymret for en stapp full bil, men heldigvis har det kun 5 mennesker bak i bilen, slik at alle fikk god plass til aa strekke paa beina og eventuelt legge den paa settet tvers over. Coober Pedy ligger ca halvveis mellom Alice Springs og Adelaide og er baade Australias og verden Opal hovedstad. Denne lille plassen eksporter til hele verden. Og ca 90 % av all verdens oplaer kommer nettopp herfra.. Coober Pedy ligger midt uti ingenmannsland og har temperaturer opp til ca 50 grader pluss om sommeren til ca 10 mins om vinteren. Over 60% av innbyggerene bor i hus under bakken, for her er det en konstant temepratur mellom 22-25 grader aaret rundt.. sommer som vinter. Og skulle en mot formodining faa noe som kalles familie forokelse av ulike grunner.. saa er det bare aa ta hakken fatt og grave ut ett nytt rom. Alle oplaer en finner under like "utbedringer" og "utvidelser" faar en beholde. Til stadighet opplever folk att naboen plutselig ble "litt for god " nabo... ,- for plutselig har de gravd seg inn i en annenmanns under bakken hus.

Vi hadde ca 40 garder naar vi ankom Coober Pedy, og det var utrolig godt aa svalt aa komme inn i ett slikt hostel i fjellet / under bakken. Vi fikk og en omvisning paa en Opal gruve for vi satte tennene i et saftig pizza.

Neste morgen klokkne 05.00 var vi paa landeveien igjen og hadde ca 12 timers kjoring foran oss til Adelaide.

Med god og flat bak.. ankom vi da til slutt Adelaide.. Og jeg var mokklei bilkjoring..!!!!

Blir godt aa slappe av her noen dager Og mote igjen noen "gamle" backpackere

HIlser til dere alle
klem