NYE EVENTYR

Fredag etter barnehagen var Laos vaar neste stopp. I Laos fikk vi overnatting for 4, all mat og drikke, mopedleie av to mopeder med bensin til 2000 bath, ergo ca 350 norske kroner, eller droyt 700.000 kip. Kip er kanskje ikke den valutaen som har hoyest kurs her i verden, og enn maa ikke bli sjokkert hvis en blir fortalt at ting koster baade 20.000 eller 70.000 kip. Kip er Kip og Laos er Laos For de som synest Thailand er billig, saa er Laos latterlig billig!

Motorsykkelgjengen

For vi havnet i Savannaketh og Laos fikk noen fine dager i Mukdahan. Etter en liten turistinfisert uke i Bangkok satte vi alle nesen nord over mot Mukdahan. I Mukdahan fikk vennene mine med seg en thai bursdag, en norsk bursdag , koreansk grill, forbyllupsfest, norsk pizza, Salsa time, barnehage og spraakskole. Ellers ble de invitert paa Good Mook, den berommelige kafeen, der jeg henger stott og stadig. For meg er denne Kafeen en liten oase i Mukdahan, her har jeg muligheten til aa "glemme" Thailand og dromme meg bort med en varm kaffe mokka i hendene. En av livets varme og gode sider, og dermed basta!

Hver Tirsdag samles en del misjoneare for det meste kvinnfolk og noen faa menn, baade norske og Tha'er. Vi er kankje ikke verdens mest aktive dansere, og oppmaate vaart er heller ikke saa veldig satbilt. Men nesten hver uke er det noen i vaar store flokk som har opparbeidet seg mot i den siste uken og er klar for litt hofterikk. Hoftevrikk og hoftevrikk fru blom, vi tramper vel mer til taken mens enn teller .. en ..to ..tre... fem... seks... syv... Fire og aatte skal en ikke gjore noe.. saapass har jeg leart. Uansett fikk jeg med meg Synnove, Trond og Magnus paa dette kurset, og det var kjempeskjekt. Imponert over at de tok utfordringen, og lille meg maa innromme det var litt deilig aa se noen slite litt mer enn meg.. ( det skulle jo bare mangle). Det ble liksom en liten bekreftelse paa t vi har leart noe de siste gangene

Synnove og Trond

Magnus og jeg

Savannaketh er Laos nest storste by, men langt i fra en storby. Byen er utrolig doven og lat til aa veare by i hele tatt, og her finner en knapt bygninger som har mer enn 1 etg. Jeg har vert mye paa tur her, ca 1 gang per maaned for aa fornye mitt Thai visum, men ellers har jeg knapt giddet aa gjore noe mer i denne byen. I Laos er der faa folk, dvs ca like mange som i Norge og er en av de faa gjenvearende kommonistlandene i verden. Men Laos er og litt mer "ekte" asia, ett litt "glemt" land i forhold til Thailand og Vietnam, og har heller ikke den turiststrommen hvert aar over grensene. Service og effektivitet er ikke nodvendigvis to ord som henger eller horer sammen, og at en maa vente baade 20 - 30 - 40 - 50 eller 60 min for aa faa maten er heller ikke uvanlig. Som amerikansk borger blir en en ikke modt med ett smil og dette henger enkelt og greit sammen med at under Vietnam krigen saa floy de amerikanske bombeflyeen over Laos paa bombetokt til Vietnam. De bombene de ikke slapp i Vietnam dumpet de like godt over Laos fordi Thailand ikke ville at bombefly skulle returnere med bomber. At de amerikanske flyene da slapp droyt 1 og en halv tonn bomber per innbygger over Loas er ikke helt glemt, og til ett noytralt land aa veare er det mange bomber!

Jeg haddde lest i min "reisebibel" at leie moped kunne vere en god ting. Og med godt mot gikk vi til nearmeste butikk som leide ut sykkeler og spurte om de hadde moped til leie. Smilet er stort og vi fikk tildelt to motorsykler, den ene var tydeligvis faren sin og den andre datteren sin. Paa det ene nokkelknippet hang det en bamse, saa tydelig at denne familien saa sitt snitt til aa tjene noen kip denne dagen. Med en superrask opplearing, Synnove og jeg gjespet og slappet av,... vi vil jo ikke ta jobben fra disse manne mennene!! Og etter tildelte hjelmer som vi alle onsket satte vi nesen mot B.Lak 35. Kun 32 km utenfor Savannaketh finner en denne lille ingenmannslandsbyen og det var maalet vaart for solen tok kvelden. Utrolig vakkert aa se alle rismarkene og lansdbylivet. Kuene krysset gata og har ingen tanker om aa forte seg over, hundene laa langs med veien og folk bodde tett oppi veien. Gode og morbanket kommer vi fram. Mennene klaget over at hendene ristet og jeg og Synnove bare maatte bevege oss litt for aa faa blod til beina.

Tilbakeveien ble jeg saapaass trett at jeg kjente at dette ikke var helt den store tingen. Buss, bil og alle saanne kjore ting har en utrolig effekt paa min indre sovnklokke. Og er det noe jeg har leart meg er det aa sovne hvor som helst, og naar som helst. Som oftest en veldig god egenskap naar en skal slaa ihjel 8 - 9 timer paa buss, tog , bil eller fly...Naar jeg kjente at trottheten begynte aa bli litt toff var denne den eneste tanken som surret rundti hodet mitt.... "ikke sov naa" .... 5 min etter, Bare lukke oynene litt... " Ikke sove... bare slappe av litt" Magnus kjente bare at hjelmen min slo i hans naar jeg duppet av, for naar jeg sovnet lenet jeg meg framover. Jeg vett at dette langt i fra var lurt, tatt i betraktning at jeg satt bak paa en sykkel som kjorte i 70-80 km timen. En gang skvatt jeg naar jeg fikk en flue eller insekt rett i oyet.. Sikkert en velisgnet insekt.....Vi kom da fram til Savannaketh i god behold, jeg etter noen smaadupper og utroli vondt i haanden.. Holdt kjempegodt fast med den ene haanden.. for jeg skulle jo ikke sovne, og ihvertfall ikke ramle av.

Frisk aa opplagt klarte jeg aa overtale mine slove venner om aa hoppe paa sykkelsete sammen med meg. Jeg er selv MEGET imponert over at jeg klarte meg saapass godt dagen for, noe som gjorde at jeg var litt motivert til aa prove litt mer sykling. Forste stopp paa en meget varm dag var stranda. Siden Josef og jeg var paa ufrivillig oyekspedisjon dagen for kjente vi oya som vaar egen lomme ( ihvertfall nesten). "kremt kremt". Delfin stranden og bading var etterlengta i denne varmen. Alle fortengte hva vi badet i og hoppet uti og frydet oss som smaa barn.

Etter en god pause paa stranden klarte jeg aa lure de med paa aa folge togskinnene til endes. Du for en humpete vei! Vi humpet i vei ca en 40- 50 min for vi kom endes og en liten landsby som ikke hadde kald drikke til oss. NEDTUR! Josef pungterte sykkelen noe som gjorde at han sprang og jogget en god del av veien. Saa soledariske som vi var sa vi bare : "Snakkes i enden av veien, vi venter paa deg der... " Og ja, vi syklet ifra han.

Da vi hadde drukket ferdig og slappet av en stund kom Josef tuslende. Vi vurderte aa gaa...Nei da...
Paa vei tilbake fikk Josef sitte paa med en lokal mopedist, mens Flo, Andy og jeg skulle prove aa sykle oya rundt. Det saag veldig lovende ut paa kartet, det saag greit ut i begynnelsen, det ble litt mindre greit, til slutt haapet vi bare paa at vi slapp aa snu. At det faktisk var mulighet til aa komme ut fra denne stien uten aa maate snu. Det var tydeligvis ikke oyas mest trafikkerte vei/sti og jo lenger vi kom jo mindre trafikkert ble den. Forste store hinder var en bru. De hadde brukt jernbanespor til bru, saa vi maatte balansere paa dee mens vi bar syklene over. Vi motte vannbofler som ikke likte mennesker og vi motte flere felte trear og undelige bruer. Den siste var kun ett bambusror som var lagt slik at en skulle balansere over, og ett ror til aa holde seg i. Som Andy sa: "det er bare vann ..."

Det er superlenge siden jeg har syklet saa mye i hele mitt liv... og det bir sikkert lenge til neste gang..
Men en MEGET innholdsrik dag som var utrolig kjekk!

Andy krysser den siste bruen paa vaar sykkeltur

Etter en rolig dag i Paske reiste vi videre mot de 4000 Oyer som ligger sor i landet. Sammen med en gjeng turister blir vi fraktet til Ban Nakasang der vi tok en long boat for 20.000 kip til Don Det. Og atter en gang er vi paa Mekong River.... Jeg kommer til aa savne denne store fantastiske elven som vi stadig moter paa vaar vei.

Vi sjekket inn paa et gjestehus ved Mekongs bredde kaldt Mr Thos og hadde oyas eneste biliotek. Vi har bungalow med hengekoye utenfor doren til kun kroner 10.000 kip ( ca 1 dollar). Helt sykt billig og utrolig sjamerende. Minnet meg bittelitt om Vang Vieng og den simple standaren der. Jeg og Josef leide like godt sykler for dagen og humpet rundt paa oya og nabo oya: Don Khon. Vi provde aa finne fram til ett fossefall, Tat Somphamit, som er soroast asias storte med tanke paa volum av vann som passerer. Etter mange misslykkede forsok, gode aa svette finner vi endelig fram. I steden for aa sykle direkte hadde vi naa syklet Don Khon paa kryss aa tverrs. Ikke sporr meg hvordan vi klarte det, men jeg sovnet ihvertfall tidelig den kvelden

Fosse fallet var helt sykt..... Utrolig imponerende
Det beste med at vi fikk inn en gratis treningsokt paa ca 2 timer gjorde at vi kom saa seint at de som stod for aa ta betaling hadde gaatt hjem... JIPPI

Senere paa kvelden gikk vi litt rundt i bekmorket for aa finne en plass aa spise. Folk her er utrolige. De forste plassene vi var innom var ikke intr i aa selge, de var mer opptatt av kvinnefotball paa tv. Enkelte kom bort for aa sporre, men de gikk for vi fikk bestilt. Andre satte seg paa nabo bordet med pennen i haanden og papiret klart, men med ryggen mot oss og fulgte med paa tv. Fantasisk holdning! Etter noen bomturer kom vi til et mer gjestfri plass. Folk som faktisk ville selge.. ( Ikke verst bare det ) Saa tilslutt fikk vi i oss litt mat, en fin avrunning paa en aktiv dag.

Ja det var vel et meget godt sporsmaal. Jeg er akkurat naa i Pakse . Det er en knott liten by sor i Laos, og knutepunkt paa vaare kommende utflukter. Vi kom idag etter 5 timer paa en lokal buss som ikke hadde lagt inn tissepauser.. eller pauser i det hele tatt. Saa jeg og Mai satt sammen i vaar felles fustrasjon om aa holde vaare blearer intakt mens vi telte kilometerne.

Etter ett par dager i Vientaine var gjengen klar for aa dra videre. Vi hadde haapet paa lokal nattbuss, men det eksistere visst ikke i Laos, saa det ble en VIP buss istedet. Saa klokken 04.00 stopper bussen og kaster oss ut. Med andre ord vi er framme i Savannakhet. Til tross for at det er Laos 2 storste by, er den utrolig liten og slov. Vi saa ingen andre turister og vi kunne endelig surfe paa nett for en rimelig penge. KJEMPEKULT. Vi klarte aa finne ett ledig gjestehus ved busstasjone til kun 40.000 kip ( ca 4 dollar) med egen dusj og varmt vann. Noe vi var MEGET fornoyd med. Gode aa trotte hopper vi til koys klokken 06.00. Til alles forundring blir vi bokstavelig talt kastet ut klokken 10 fordi dette passet eierne veldig godt.. smile..., eller som dama med den kjearende stemmen og de slepende skrittene sa... :"sjekk out time.. " Etter en kort stopp her saa hoppet vi paa en lokalbuss til Paske.

Og her er jeg naa.
Frisk og opplagt...
Og mange deilige myggstikk rikere...

Jeg elsker myggstikk.... Myggen elsker ihvertfall meg....

Ha en super fin dag !

Hilsen en litt overskyet Loas og meg!