Laos

Ja da var det fram med lonely planet og soke paa nett paa hva denne byen hadde av ulike serverdigheter. Siden vi alle valgte aa sove paa bussen og spille TP paa mobilen... ( ja Synnove... jeg spilte TP...mirakler skjer ennaa....) Det skal naa nevnes at TP var paa norsk, saa jeg maatte sitte aa oversette alle spormaalene. Personlig tror jeg de elsket aa hore min sensuelle stemme og min stottrende engelsk. Etter 6 timer paa en humpete vei der gjennomsnittfarten kanskje var 40 km /t saa kom vi da omsider fram. Skal ikke klage.. Som en vis kvinne som jeg er, sier jeg bare :
" Berde sent en aldri"

Mine Sveitsiske og Israelske venner sorget for at jeg fikk mer enn nok dose kultur. Slapp av folkens jeg faar i botter aa spann med disse folka Vi for rundt paa et tempel, visst nok byens elsdte og bedre kjent som What Si Saket. Laos nasjonale museum, en saann triumf bue.. saann som de har i Paris... og ett gullbelagt bygning som og skal veare MEGET fasinerende! Etter droye 4 timer torr jeg saavidt aa ymte frampaa at lille stakkars meg var sulten. Dette gjor at de mister litt fokus og glemmte resten av tingen de alle bare VILLE se... (phu) . Jeg og Andi fant ut at etter en slik strabasios tur maatte belonnes, saa vi tok like godt turen innom et SPA senter der vi dromte oss bort i en 1 time mens de strekte , knadde og boyde oss. Ettepaa gikk vi forbi en gruppe folk som trente ute. Saa fant ut at jeg ville og veare med. Andi bare lo og ble staaende aa se paa. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke saa daarlig samvittighet, (ikke at jeg pleier aa slite med det... ) a) det var bare damer som drev aa trente, og b) kommentarer som "nice view" , gjorde at jeg tror Andi synset det bare var helt OK aa "maatte" vente paa meg Og til slutt folkens en joggetur for aa liksom sette prikken over ien.

Dagen etter besokte vi en buddapark, Xieng Khuan som faktisk var verdt pengene. Denne parken ligger ca 25 km utfor byen, og hovedatraksjonen er en kjempe statue av en liggende Budda. Det skal visst veare en like stor en i Bangkok etter det jeg forstod, men kan hende jeg bare dikter opp noe Det litt seare her var at det var en kjempegresskar, og vi klatret opp og noyt utsikten. Etterhvert ble det liksom en sport i aa finne flyvende gjenstdaner som sko og hatter... Det endte ihvertfall med at vi alle var skolose paa vei ned ........... ( jeg var saaklart bare ett offer i denne sammenhengen).

Senere paa kvelden satte vi nesene vaare sorover igjen. Savannakhet og Pakse neste stopp paa turen.

Gjengen foran triumfbuen

Paa en av mange tuk tuk turer i byen. May er tydeligvis VELDIG klar for aa bli tatt bilde av

Buddapark. Inngangen til det kjempestoret gresskaret

To regnfulle dager er mer en nok for meg. Vearet minnet meg litt sormodig om en hviss vestlandssommer. Saa jeg fant ut det var like greit aa bare kjore paa. Til min begeistring skulle saaklart solen skinne fra saa og si skyfrihimmel denne dagen.... er ikke det tyspisk saa vett ikke jeg.... smile.

Neste stopp paa turen var og er Laos hovedstad Vientaine. Vi, da mener jeg de osterrriske guttene, Josef, Flo og Andy og den israelske jenta, May hoppet paa en lokal buss som brukte 5 timer og kostet 25.000 kip ( ca 2,5 dollar).
For vi faa kommet oss ut av bussen kryr det av tuk tuk sjaaforer , jeg sier bare hjelp... jeg maa puste... smile
Etter noen bomturer paa ulike gjestehus finner vi ett billig ett som er relativt reint.

Det er en overrsakene rolig by til aa veare en hovedstad. Saa her skal vi nok veare ett par dager.

Ser ut som jeg blir ned til " 4000 oyer" for jeg reiser vest over mot Bangkok og Malyasia.

Glad i dere folkens.

Klem

Josef og jeg for vi begir oss ut paa Tubing.

Heltinnen i ACTION

Ratslos som jeg er har jeg flyttet meg til Vang Vieng. Det er en liten by som er stappfull av backpackere. De viser episoder av "Friends" og det er fult mulig aa bestille " happy" pizza , men som det staar forklart i Lonely Planet saa betyr det ikke at du faar mer ananas paa. Jeg fikk meg ett kryp inn for 20.000 kip per natt som tilsvarer ca 2 dollar natten. Bambus vegger, tregulv, stiv og liten madrass... MEN med hvitt laken. Det er noe jeg har leart aa sette pris paa.. Hvitt laken = reint sengetoy.... eller rettere sagt, det er lettere aa se om det er reint.... Det var fantastisk utsikt over elven... (som jeg ikke husker navnet paa..) hengekoyer, dusj ute under aapen himmel, og madrasser som blir brukt som sofa paa golvet... Enkel, primitivt men allikavel veldig sjamerende!

Siden det regnet saa og si hele dagen den forste dagen ble det en veldig chill out dag. Slappet av og leste. Provde utalige varrianter av frukt drikker.. ikke alle like vellykket kan enn trygt si.. smile. Og folkens jeg har provd massage..In Lao Stile.. veldig godt.. saa det kan jeg anbefale

Naar jeg stod opp neste dag hoppet jeg like godt opp paa en tuk tuk sammen Josef, en Osterrike som jeg har mott. Hans to kamerater ville ikke veare med fordi det regnet, men jeg skal avslore en hemmelighet... Du blir vaat uansett,
saa det gjor ikke noe. Vi satte oss oppi noen store dekk og floyt ned eleven. Underveis var det mange barer, og hvis du ville vinket du og de kastet ut en line til deg og dro deg inn. Siden jeg var sammen med en pyse maatte jeg vise han hvordan en " flyvende rev" skal gjores. Nesten hver bar hadde en lang stige eller noe i den duren.. Paa toppen er det en line og du holder deg fast i en rektangel. Saa hopper du for du begynner aa tenke.. Du svinger fram og tilbake i luften..Og slipper slik at du havner uti elven. Noen plasser kaster de en tube etter deg.. slik at de kan dra deg inn andre ganger maa du svomme for harde livet.. smile. HELT SYKT .. og UTROLIG GOY... jeg ble nesten litt redd etterpaa naar det endelig gikk opp for meg hva jeg hadde gjort.. Etterhvert gjorde vi litt akrobatiske ovelser, saa salto, mageplask og slippe repet paa det hoyeste punktet .

Jeg og Josef lekte litt med tanken.. Tubing er et ganske bra konsept... Men vi var litt beskymret av hvor mange som hadde kloakken sin mot denne elven.. Og at de lokale sikkert lo av turistene, ergo oss.
"De hopper oppi ringer og leker seg, mens de renner nedover kloakken vaar... Og det beste av alt.. dette tjener vi penger paa...."

Etter en litt slapp start paa dagen. Der jeg endelig fikk sove litt uttpaa og spist stekt ris til frokost, var jeg endelig klar for en ny dag. Forst vil jeg takke for mailer jeg har faatt de siste dagene. Og er imponert over hvor mange som har vert innom bloggen min. Haaper det er litt intr og at alt staar bra med dere der hjemme.

Jeg deler for tide rom med ei tysk fotograf som heter Mary, eller rettere sagt det er det jeg kaller henne. Siden vi kun har en nokkel og hun stakk ut for jeg vaaknet, gjorde at jeg var i besitelsen av romnokkelen. Etter en rolig start paa dagen tasset jeg tilbake til gjestehuset der hun og ei israelsk jente hadde sittet og ventet pa meg kjempelenge. Sammen hoppet vi opp paa en tuk tuk og kjorte til denne nydelige fossen, Kuang Si watherfall. Etter en time og Mary sin entusiastiske , ivrige iver til aa gaa opp til toppen av fossen for aa se ned. Klarte vi paa en eller annen maate aa komme oss vekk fra stien. Hun hadde faatt en veibeskrivelse av en annen turist som sa at vi skulle holde til hoyre i aller kryss oppover. Til slutt var det ikke mer sti, saa vi vasset like godt oppi sumpene. Til vaar egen forskrekkelse oppdaget vi at det krydde av blodigler paa beina vaare. De vaar smaa, men mange.. og de beit i et dampende kjor.. Det var helt sykt. Vi fant fort ut at vi maate bruke pinner for aa faa de av, ellers tok de bare aa fortsatte aa faa tak i blod paa fingrene. Mary og Mai sin rettningssans var helt paa tur, saa guiden Kine maate ta over og lose oss trygt tilbake den veien vi kom. Vi sprang nedover fjellsiden, dreit i fossefallet, ville bare ned til vannet der vi kunne bade og vaske av oss de siste blodiglene. Mary hadde faatt en paa baken og jeg en paa hoften. Mai fikke de fleste og de feiteste, saa vi fant ut at iglene likte henne bedre av en eller annen grunn.. kankje fordi hun var saa sot... smile. Av og til er det rett og slett greit aa ikke veare saa populear

Vi fant en fin plass der vi kunne bade, og pirke av oss blodiglene. Saa vaate og gode reiste vi tilbake til Luang Prabang.

Dagens moral: Trakking med en tysk gudie er ikke noe aa anbefale...

Kuang Si watherfall