NYE EVENTYR

De unike fjellene, Pinnacles.

Aa feire denne store dagen var ikke et sporsmaal, men hvordan den skulle feires var noe helt annet!!!

Paa vei til Miri, en by som ligger i Borneo (Sarawak, Malaysia) traff jeg Min Min ei Candasik dame som jeg har tilbragt de siste dagene med. Sammen booket vi en 4 dagers trekking tur i den kjente nasjonalparken Mulu. Litt dyrt ja, men fant ut at dette hadde jeg lyst til , samt at jeg fyller jo 25 aar kun en gang i livet Saa tidlig Tirsdags morgen ( ja den 9) kjorte vi til flyplassen og hoppet paa ett lite lokalt fly til Mulu. Siden jeg satte de sote daadyroynene paa dama som solgte oss denne pakketuren, og fortalte at jeg hadde burdag denne fine dagen. Hadde hun ikke hjerte til noe annet enn aa tilby oss gratis tur til flyplassen. Mulu er en plass som ligger midt inni jungelen og kan kun naas med fly. Der ble vi innlosjert paa et fint Resort, Royal Mulu resort, der baade jeg og Min Min bare himlet med oynene over aa veare paa et sted som oste velstand. For aa si det saann, ikke den standaren vi er vant med

Mulu Nasjonal park er kjent for alle grottene og ikke minst for Pinnacles. Disse veldig spisse fjellene er paa toppen av ett fjell, og har i sin tid vert paa havets bunn. Overalt i Sarawak finnes det bilder av disse fjellene, og de er saa unike at jeg fant ut,- dit skal jeg!

Vaar Guide Lao tok oss med til 2 grotter den forste dagen. Lang Cave og Deer Cave. Lang Cave er den minste grotten paa vaar grotte serie paa 4, men du saa imponerdende den var. For aa veare earlig var det denne grotten jeg likte aller best. Liten, men med utrolig mange kule former fra dryppstein og en koselig intim stemning. Utrolig imponerende hva naturen kan lage. (Hvis du synsets jeg hores gammel ut, JA det stemmer... rundet nettopp 25 og blir begeistret over slike naturlig ting... smiler). Etterpaa gikk vi droye 500 meter til verdens storste grotte. Ikke verdens lengste, men "rommet" i grotta er verdens storste. For ikke nok med at den er verdens storste i sitt slag, men den huser ca 2 millioner flaggermus. Ved solnedgang/skummringstid flytter hele denne gjengen seg ut for aa finne mat. Aa se de fly rundt i sirkler for de flydde vekk var imponerende! Det var som en lang orm paa himmelen bestaaende av mange smaa prikker. En orm som beveget seg opp og ned, hit og dit, i konstant bevegelse... Etter aa ha faatt "skink" i nakken og solen har sagt takk for seg, begynte vi paa tilbaketuren til Hovedkvateret til parken for aa spise en velfortjent buffe middag paa Resorten.

Onsdag 10 oktober, dag 2 paa vaart program, tok vi en saakalt Longboat opp elven til en liten stamme. Der kjopte jeg blaaseror laget av bambus, saa hele resten av dagen var jeg paa utskikk etter fargerike frosker...
Etter en kort vissit reiste vi videre til Wind Cave og Clear Wather Cave . Etter vaare 4 grottevandringer var det slutt for oss for denne gang (desverre). Vi hadde en kort baattur oppover elven for vi tok fatt paa en 8 km lang tur gjennom jungelen til Camp 5. Camp 5 ble vaar base de kommende dagen, der vi blandt annet tok fatt paa turen opp til Pinnacles.

Torsdag 11.Oktober. klokken 06.00 ble vi vekket til ferdig frokost for vi tok paa oss de vaate og sure trakkingskoene og begynte paa oppstigningen av fjellet API. Oppstigningen er veldig bratt og tilsammenligning til Mt Kinabalu fantes det ikke noen trappetrinn paa denne turen. 2 Km og 4 timer senere ankom vi den forste stigen av 15 stiger. Paa dette punktet maa en veare for klokken er 11, kommer en senere faar en ikke lov til a fortsette klatringen, for man vil ikke naa ned for det blir morkt. De siste 500 metrene var slitsomme, men verdt strevet naar enn fikk se de utrolig spesielle fjellene. Du saa kule de er!!!! Vi noyt matpakkene og utsikten en times tid for vi tok fatt paa nedstigningen. Klokken 18.00 annkom vi Camp 5 gode aa more begge to. For aa si det sann, det var greit aa komme opp men verre aa komme seg ned igjen... smiler.

Baade jeg og Min Min sov saa godt den natten.... Mon tro hvorfor?! Neste dag gikk vi tilbake samme vei som vi kom og hadde lunsj ved Clear Wather Cave. Klokken 1520 tok vi flyet ut av Mulu og tilbake til "verden" med nettttilgang!!!

Det har vert noen innholdsrike dager. Turen opp til Pinnacles var hard, men det som varmet mitt hjertet var at Min Min uten tvil hadde en mye tyngre tur. For de neste to dagene har hun gaatt som en gammel dame og stonnet for hvert skritt hun tar

For de som sier at det ikke er verdt turen og de ekstra pengene for aa komme til Mulu nasjonal park tar FEIL! Neste gang jeg tar turen hit vil jeg melde meg paa oppdagelsesgrottevandring. Det er mulig aa gaa mellom disse grottene gjennom det nettverk at grotterganger som finnses i dette omraadet. Det virker helt KONGE....Ellers vil og Overnatte i ett tradisjonelt Longhouse og gaa headhuntertrail. Men det faa bli til neste gang

Her gaar det toft for seg!

En meget fornoyd fotograf etter endt rafting

En gang maa veare den forste...

Du saa goy... Hvorfor har ingen tvunget meg til dette for ?! Sitter her aa smiler mens jeg tenker paa de stryk jeg har klart aa passere.

2 dager etter en min historiske fjelltur opp Mt Kinabaulu gaar jeg fremdeles som en gammel dame... Av en eller annen grunn har jeg klart aa ta meg inn paa Sommerlogde, ett hostel som ligger i 3 etg uten, merk uten heis. Du saa smertefult og du saa tregt det gikk opp alle trappene. Og som en god klassiker, det beste sparer enn til slutt.. For aa si det saann, det gaar minst like tregt ned alle trappene

Jo klokken 0715 blir jeg hentet av Riverbug, og etter ca 3 kvarter med aa plukke opp folk fra ulike hoteller tok vi endelig fatt paa turen til Beaufort. Derfra ventet en togtur paa ca en og en halv time oppover elven Padas. Toget var etter den informasjon som ble meg gitt over 100 aar, noe jeg overhode ikke betviler. Ett lite skranglete tog med mange lokale, frukt, en bil og en do som er ett hull i golvet kom vi da tilslutt fram. Etter en kort breefing om hvordan en rafter og saann derre sikkerhetsting, tok vi paa oss de kledlige vestene og fargeriker hjelmene. Min guide, Akon og 4 andre hoppet oppi en flaate og begav oss paa vei nedover eleven. For vi visste ordet av det laa vi alle i vannet og plasket. Akon hadde da dyttet oss uti og mente det var paa tide med en dukkert. Saa det forste stryket passerte jeg paa rygg helt alene. Resten av gjengen var da klart aa komme seg opp i flaaten igjen, mens Akon bare smilte og lot meg ligge der

Som guttene paa barneskolen, naar de tydeligvis hadde ett godt oye til ei jente, begynte de ofte aa trakkasere henne. Akon hadde tydeligvis samme taktikk, for det var kun meg han ville ha uti elven. " Its to slow", Its to many here" , "lets have a breake" og "public toalett" var noen av paaskuddene til aa prove aa dyttte meg uti.

Paa slutten av turen fikk jeg sitte helt framme paa flaaten, med begge bena utenfor. Resten av gjengen plasserte seg bak og padlet for harde livet. Til Akon store skuffelse klarte jeg aa ri av alle bolgene og fremdeles sittende like godt framme, saa han kastet meg uti. Det skal sies at de andre baatene gjorde det samme, mens ingen av deres fremste "oftre" klarte seg gjennom strykene... Ellen Beate.. Heltinnen slaar til igjen

Etter en velfortjent dusj og lunsj tok vi toget tilbake til Beaufort, deretter buss til KK. For aa si det saann, husker ikke saa mye av den turen, vaaknet ca 5 min for vi ankom hostellet

Det er historisk... jeg har naa toppet mitt forste fjell over 4000 meter over havet.

Mt Kinabalu

Mandag 1 oktober begynte min oppstigning til Mt Kinabalus topp. Motte ett par fra Engeland som jeg slo folge med for aa dele paa utgiftene til guiden. Klokken 0915 begynte vi paa en 6 km lang loype der en begynner paa ca 1600m. o. h til ca 3000.m.o.h. Ca 3 og en halv time seneren er vi oppe paa Lamban Rata, Base Camp. Turen opp gikk utsedvanlig bra.., tiltross for at folk som vi traff paa provde aa skremme oss hvor hardt det kom til aa bli. Paa campen var det kun 5.7 grader og masse vind. Saa alle plagg var uenverlige Heldigvis for oss hadde det vert daarlig vaer de siste 5 dagene, saa det begynte aa lette.. Og vi hadde derfor ikke regn paa vei opp .... HURRA!

God og kald hoppet jeg under ullteppene, samt at jeg grabbet med meg ett par ekstra for aa holde varmen. Oppvarming fantes ikke, og dora til Waras Hut, plassen der jeg hadde en seng blaaste opp i tide og utide pga av vinden. Etter en deilig middagsbuffet, hoppet jeg like godt til sengs. De siste som ankom campen hadde brukt 7 timer opp. Stakkar de saa helt odelagte ut.

Klokken 02.00 vekket guiden meg og vi tasset opp til en av de andre hyttene for ta oss en kopp te og hente paret jeg var paa tur sammen med. Klokken 02.30. begynte vi paa oppstigningen til toppen. Utstyrt med blandt annet hodelykter, votter og lue trasket vi avgaarde. Ca klokken 04.00 og 4095 meter over havet ankom vi toppen. Det blaaste og vi var midt inne i en sky, saa vi ble gjennomvaate. For aa komme oss opp fulgte vi blandt annet tau oppover fjellveggen. Like greit det var morkt naar vi gikk der, for da saag vi ikke hvor hoyt oppe vi var .... Ved siste sjekk point motte vi en hel gjeng som var paa vei opp, men fikk beskjed om at det var for daarlig vear. Vi var da paa vei ned... Litt flaks maa en ha

Jeg var saa kald at jeg begynte like godt paa nedstigningen fra campen etter en kopp te. 1 og en halv time senere var jeg tilbake til Kinabalu H.Q. Du saa deilig med 25 grader og sol...
Odelagt i beina har jeg tatt meg inn paa ett hotell i KK, Kota Kinabalu for aa ta en velfortjent dusj, samt aa ta igjen en del kjonnhetssovn...

En god og trott klem til alle!

Jeg og ekteparet etter velykket bestigning av Mt Kinabalu

Paa toppen......

Stemmer det...

Provde aa komme meg til Turtel Island, men det viste seg aa bli veldig dyrt, samt at jeg maatte vente saa lenge for jeg fikk plass. Min lykkeengel vinket til meg, noe som gjorde at jeg fikk en plass paa et gjestehus paa fjellet Mt. Kinabalu. 1 oktober. Det viser seg at det aller meste her i dette distriktet maa en booke... helst en maaned for en vil gjennomfore planen. Saa takket ja til plassen og hoppet paa en buss til Kota Konabalu. Imorgen hopper jeg paa en ny buss til bunnen av fjellet slik at jeg kan begynne min dramatsike, utrolige, smertefulle, historiske kamp meter for meter opp fjellveggen.

Kom hit igaar, og fikk sitte paa med en lokal resturant eier inn til byen. Du for noen greie folk I dag har jeg handlet lue og votter. Gjett om folk ser rart paa meg... Votter ?! Lue? i denne varmen ..... Hun maa veare gal!!! ( Hanne, det er nok, du trenger ikke aa si noe... ) Har kjopt meg siste mote... 2 stykk votter...en som en bruker som gartnerhansker, samt en som bottlere bruker... kvite og fine.. eller som jeg vil ha sagt det: Mikke Mus hansker Om jeg blir lekker ? ! Gjett om!!!!

Mt Kinabalu.. here i come...