NYE EVENTYR

Alt har en begynelse og desverre en eller annen gang kommer det en slutt. Hva en velger aa fylle tiden med mellom denne begynnelsen og denne slutten er opp til en selv, andre en moter og tilfeldigheter. For noen er det godt at denne slutten kommer, og andre ganger skulle en gjerne ha gjort alt en kunne for a utsette den... Men paa ett eller annet stadige maa en bare gaa videre. "Gjort er gjort og spist er spist .. akkurat som i Hakkebakkeskogen." Forhaapentligvis har en klart aa utnyttet seg av den tiden som er gitt, og at man i etterkant kan se tilbake og minnes det meste med ett smil.

For min del er denne turen naa snart ett ferdig skrevet kapittel. Det har vert en stor drom siden videregaende skole. Drommens "fasong og innhold" har nok endret seg noe underveis og ettersom jeg har blitt eldre. Planen var opprinnelig aa reise sammen med noen, men av diverse aarsaker har det ikke latt seg gjore. For nesten noyaktiv ett aars siden bestemte jeg meg for aa avslutte jobber og ta mot til meg aa reise paa turen som for meg stod med stor "T ", - den avgjorelsen har jeg ikke angret ett sekund paa! At turen endte med en solotur for Kule-KIne, har vist seg aa gaatt meget fint, og innerst inne er jeg litt stolt over aa klart aa gjennomfore turen. For meg har ikke bare vert en tur, men og aa realisere en drom. Det viser bare at en kan viss en vil...og skulle det veare noen der hjemme, eller noen tilfeldige blogglesere som sitter med en liten Backpacker trang er min oppfordring... "GJOR DET!!!!"

For 10 maaneder siden satte jeg meg paa flyet fra Sola, og ble plutselig klar over at jeg skulle paa tur, - helt alene! Lille, rappkjeftet, "store" meg ut i den store vide verden... Jeg begynte i Thailand, tok saa turen til Laos, Kambodia, Malaysia, Borneo, Brunei, Australia og mot alle odds vendte nesen nord over mot Thailand igjen. Dette skulle veare mitt aar.. mitt friaar... mitt opplevelses aar. Torre og ta nye utfordringer og ta livet som det kommer. At jeg endte som voluntor understreker dette. Var det noe jeg ikke var klar over at jeg skulle gjore, saa var det voluntorjobbing, og i hvertfall ikke at dette arbeidet fant sted i Mukdahan. Etter 6 maaneder her har jeg faatt en unik mulighet til aa bli kjent med Thaier, leart Thai og bodd og jobbet sammen med en fantastisk flokk Farranger.. At jeg naa har fatt muligheten til aa jobbe 1 aar til som misjonear i Mukdahan, Thailand er helt uberskriveliig flott og kult! Livet er hearlig og Gud er god!

Som sagt: Alt har en begynnelse og alt har en slutt. Jeg er naa pa vei hjem til Norge for aa treffe etterlengta familie og venner, for jeg saa vender nesen ost over igjen.

NYE EVENTYR VENTER!!!!

Klem fra Kine

For nye lesere, eller rett og slett glemske lesere er jeg paa min livs storste reise. I snart 10 maaneder har jeg reist rundt i sorostasia og austalia. Og mot alle odds jobber jeg for tiden som voluntor i Mukdahan, Thailand. Mine 10 maanedere er naa paa hell, og her har det veart avskjeder etter den store gullmedalje. Er det noe jeg liker saa er det klemmer og atter klemmer!!!

Jeg var paa tlfinterjuv ang ny jobb og fikk derfor laane telefonen til Fam Mydland. Til vanlig er de veldig hjertlige og onsker meg stott og stadig velkommen paa middag. Det er noe som passer meg helt utmerket, - siden mat er min ynglingsrett!!! Denne dagen kom husmor Astrid med en beklagelse at de ikke kunne invitere meg fordi de hadde lovet aa maatte hente ett av sine kjeare barn litt tideligere. Jeg kunne derimot faa sitte paa siden barnehagen er like rundt hjornet til Villa Kine. Siden dette var mandag og en spraakskoledag fant jeg like godt ut at jeg kunne stikke paa spraakskolen, men da ble jeg fortalt at begge learerene var velidg slitne idag og hadde gaatt hjem. Egentlig stuset jeg litt over dette, men tenkte.. "ja , ja.. da stikker jeg heller hjem en tur" .

Da vi kom til barnehagen ble jeg veldig overrasket over at ALLE bilene til ALLE mijsonearene var der, og spurte Astrid " Hvorfor er alle bilene her?! ". Astrid geleidet meg da fint inn uten en kommentar, og der var alle mann, kvinner og barn :"overraskele!!!!" .......

Noen timer tidligere:
Jeg og leare Lek ble sendt ut paa handling der min jobb var aa beare handleposer. Etter det Gandija fortalte meg skulle vi handle masse mat, Lek hadde faatt listen ( like greit siden den stod paa Thai), men jeg maatte bli med for aa hjelpe Lek aa beare. Jeg hadde ikke noe imot aa veare med og tok dette med ett stort smil. Vi handlet 6 kg med mangosteen og 6 kg med rambutan. Normalt pleier barnehagen ikkeaa handle saa mye frukt paa en gang, sa jeg spurte Lek om det var en spesiell grunn til at vi handlet saa masse. Lek bare smilte og sa at hun elsket disse fruktene, og hvis jeg ville kunne jeg komme hjem til henne i kveld aa spise. Hun hadde invitert folk, sa det var bare aa stikke innom......

[b][b]Tilbake til naa tid:[/b][/b]
Jeg ble kjempeoverrasket og hadde ingen anelse. Barna hadde tegnet tegninger, de hadde bestilt pizza , frukten var og satt fram ( ja, den jeg hadde vert med aa kjopt ja... ). Etterpaa ble det holdt tale, og tro det eller ei Kinemor ble flau.. Til slutt fikk jeg pakke...En av ungene var visst fult klar over denne pakken og ville ha meg med paa ett annet rom for aa vise den til meg.. opptil flere ganger... Ungen var bare saa klar for aa vise den til meg, og gav seg ikke med det forste.. ler. Til slutt maatte pappaen ta over for a avlede han. Pakken var en lekker trillekoffert i metalikkROSA. Jeg har hatt kallenavnet "BAckpacker Kine",- men de synest jeg trengte aa oppgradere meg, og hadde derfor kjopt en trillekoffert til meg. Fargevalget syntest de var bare midt i blinken.. Og de som er nysgjerrige hvordan denne lekre kofferten ser ut faa stille pa Sola flyplass paa mandag

Takk for en kjempeoverraskelse!!

Thai og svensk massagje er to vidt forskjellige ting. Her velger de aa trakke (helst hoppe),toye, boye og dra mest mulig. Jo mer smertelyder, mer klikker i legg og bein, dersto bedre

I fjellveggen i bakgrunnen klatret vi den siste dagen

Er man i Thailand synest jeg faktisk det er obligatorsik aa prove en time med Thai massagje. Du tror det ikke for du faar provd det. Det blir paa en maate en passiv treningsokt der alle ledd og muskler blir dratt og toyd i. Trond klaget over at han var stol dagen etter, og jeg har flere ganger blitt klar over nye muskler jeg ikke visste jeg hadde

Forste gangen vi provde det her paa oya, fikk jeg Magnus og sylvia en overhaling. Neste gang var vil alle mann under klypene til vaar Thaimassoser. Der laa vi paa rekke og rad i vaare lekre BH'er, mens mannfolka i bar overkropp. Vaare Massoser begynte aa snakke seg imellom paa thai. Der vi uten tvil var samtaleemnet. Mannfolka ble gradert, og en liten diskusjon paa hvor jeg kom fra, og hvor Sylvia kom fra. Kankje vi var sosken?! Den ene Thai massosen forstod plutselig at jeg forstod hva de snakket om, og du saa mye latter og nervos fnising. Jeg er sikker paa at hadde det ikke vert for gene, hadde de vert knall rode alle mann. Etter det ble vi mye mer involvert og ikke minst inkludert i samtalen..

Sol og strand, trenger jeg aa si mer. For mine nordiske venner var dette ett must. Og de to forste dagene ble tilbringt paa stranden. Etter en dag var jeg mer enn nok fornoyd, saa jeg daffet og slappet av under tak den andre dagen. De som hadde vert i Mukdahan hadde klart aa svi seg godt under en skyfull himmel, med litt regn. Dette resulterte naa i fine smaa blemmer og hudskifte til de grader.. Flass er greit nok, men naa snakket vi store flak som ramlet av. Nydelig!!!

Vi tok oss en fin snorkletur den ene dagen, og fjellklatring den siste dagen. Artig aa kunne bevege seg og gjore noe fysisk Men for min del var 6 dager paa denne isolerte oya mer enn nok.

Gamle ordtak har faktisk noe i seg...
"Borte bra, men hjemme best!"

Eller er det jeg som begynner aa bli gammel?!
(ps.. ikke intr i faa noe svar paa dette utsagnet ja.. )

Trond, Magnus, Sylvia, Synnove og jeg paa The Beach!

Da var det endelig klart, jeg skulle endelig bli tursit med stor T! Lenge leve sydenferie i Thailand

Paa spybaaten til Kho Phi Phi...

Etter 6 maaneder kan jeg ikke skryte paa meg saa mange strandvisitter eller lukten av sjo her i Thailand. Dette var uten tvil noe jeg maatte ta tak i. Vi, dvs: Synnove, Trond, Mangus, og jeg landet paa Puketh internasjonale flyplass 11 mai 2008. Magnus ble igjen paa flyplassen for aa ta imot siste etternoleren, Sylvia, utveklingsstudent i Hong Kong, mens Synnove , Trond og jeg satte kursen mot kaia til Kho Phi Phi. Phi Phi bestaar av to oyer, Phi Phi Don og Phi Phi ett-eller-annet (Lay?!). Paa denne ett-eller-annet oya ble filmen "The Beach" spilt inn med blandt annet Leonardo Dicaprio (hvordan skrives dette navnet egentlig?!) i hovedrollen. Nok om det, vi hadde som maal aa tilbringe noen dager paa Phi Phi Don. For aa komme til denne oya var enn nodt til aa ta baat, noe som selgerne uten tvil brukte for det det var verdt. Paa flyplassen hadde vi faatt priser paa tur /retur billet for 700 bath, mens her paa kaia ble de samme billettene solgt for 1000 bath per hode. Siden vi kom i god tid hadde vi ikke noe pes paa aa kjope billetter med en gang, og satte oss like godt til aa vente. Og med den bevissthet om at Magnus og Sylvia var paa flyplassen, kunne de bare kjope billetter til oss der. Den ene dama som solgte billetter kom etter hvert bort til meg og lovet oss rabatt , saa vi fikk billetter til 800 bath per hode. Vi maatte saaklart ikke si det til noe..

"special price for you my friend... "

Paa den to og en halv time lange baatturent til Phi Phi, som by the way ligger midt mellom Krabi og Puketh kom det en kraftig regnskur som tvang alle sammen inn under tak. Jeg var heldig og fant meg ett ledig sete, der jeg til slutt ble vogget i sovn. Vaaknet opp til at folk brekte seg og baaten gynget bra fram og tilbake. Like greit at vi snart var framme, ble litt uggen av den deilige spylukta Uten hotellreservasjon, begynte vi med aa forhandle om priser med en gang vi kom fram. Utrolig hva en kan faa til med noen faa gloser Thai, litt stahet og ett stort smil. "Garden Inn", med air con, tv, dusj ( m/varmt vann) og do.. Kan ikke klage da nei

Den 26 desember 2004 rammet Tsunamien Phi Phi veldig sterkt. Phi Phi fikk rett og slett en dobbelbolge, dvs den bolgen som slo inn mot fastland, og den samme bolgen paa vei tilbake. Det var mange som overlede den forste bolgen, men ble sittende fast, klemt fast eller lignende, og naar den andre bolgen traff hadde de ikke nubbesjangs. En bok jeg leste fortalte hovedpersonen kunne hore folk rope og skrike om hjelp etter den forste bolgen, mens etter den andre var det bare helt stille.... Midten av oya er bare en smal tarm, og det er kun noen hundre meter fra den ene siden til den andre. Saa bolgene feiet rett og slett bare over oya. I dag har de masse skilting og evakuseringsruter, og faktisk var det en ovelse den ene dagen vi var der, men vi fikk ikke vert paa den siden vi var paa snorkletur den dagen. Bolgene som kom inn over oya var 5 meter hoye.. det sier bare sitt...

I dag er det utrolig mange bacpackere der, og turistene har begynt aa vende tilbake. Fremdeles er det mye oppryddning, gamle grunnmurer, brekte stammer, og nye bygg som reises. Paa palmene er det veldig tydelig hvor hoyt vannet hadde gaatt, enn kunne se det etter skadene og alle merkene paa stammene.

Vi faar haape at historien ikke gjentar seg!