Thailand

Etter ett vellykket bryllup og litt sovn paa en madrass var vi klare for nattbussen til Bangkok.
Som ekte backpacker tenkte jeg at jeg skulle vise de hva nattbusser i Thailand virkelig er.. Uten tvil en klasse for seg selv..!

Jeg hadde da sendt mine venner til aa kjope billett til oss, slik at vi var sikre paa at vi fikk plass. Selskapet heter 999 og de kjorer busser i forskjellige klasser. Siden vi ikker er hvem som helst, kjopte vi like godt billeter paa VIP, Very Importen Person, der det er kun 24 seter i hele bussen. Setene er ikke saa veldig lekre, men de er gode, store, litt sanne gamledagse store stresslesser i skumgummi, og det er god plass til beina. For min del er det saa og si aldri ett problem, men ser at det kan vere litt greit naar en runder 180. For de med asma er det kanskje ikke verdens mest renslige luft, men igjen.. det er bare 24 seter i en hel buss. Naar vi faar tildelt plassene folger ei buss vertinne, minner litt om "wanne be flyvertinne", oss til plassene. Etterpaa fikk vi utdelt vann, brus og noen boller med noen artige smakskombinasjoner. Boller med grillsmak eller sjomat er kankje ikke helt det store? eller?!. Naar vi saa tar av.. eller med andre ord kjorer forteller vaar bussvertinne at vi har toalett, og matpause paa 20 min og en matkupong som folger med billetten. Og ca 20.30, da slukket de like godt lyset.. GOD NATT!

Thaier er ikke kjent for aa rangle, og etter klokken 20.00 har de aller fleste funnet fram til eget hus, egen seng.. ( eller den sengen de skal sove i), og klarer knapt aa holde oynen oppe lenger. Saa i god thai tradisjon var og er det en selvfolge at en slukker lyset. Mine gjester synest det var litt merkelig, men de tok da hintet. Jeg la meg godt til rette og, vips der var jeg borte...Klokken 02.00 ble lyet slaatt paa, og vi var fremme for "pit stop",- ja.. endelig mat... Nesten alle tuslet ut av bussen og inn i matsalen for aa spise. De fleste thaier slafser i seg litt nuddelsuppe eller ris, mens vi gikk rundt som noen svimeslatte dyr og surret rundt. Synnove gav tydelig beskjed om at hun elsket denne stoppen og paatvunget lufteturen. At hun nettopp hadde klart og sovne nevnet hun saa vidt en gang. Etter 20 min var vi paa vei igjen. Jeg sloknet igjen.. og vaaknet ikke for vi var fremme, dvs ca klokken 05.15. Synnove tok igjen dette med et stort smil at hun ble vekket en hel time for tiden....For hennes del kunne bussturen like godt ha vart en time eller to til.. Men den gang ei, her snakker vi at vi vaakne samtidig med solen. Til tross for en litt vel tidelig start paa dagen, saa var det ett yrende liv her paa bussstajonen. Pirattaxier som prover aa kapre deg for du finner fram til de med taksameter, busser i utallige former og varrainter tuter og lemper ut folk.

"Det er skynt aa skjoyra buss, finnas ikkje hearligare skyss.."

Tidelig den 10 mai 2008 stod vi opp sammen med solen i Savannaketh. Etter en deilig varm nuddelsuppe, som spesielt Synnove satte stooooooor pris paa satte vi oss paa bussen til Mukdahan. I dag var ikke hvilken som helst dag. I dag skulle min kjeare spraaklearer Tikk gifte seg med Donn... (donn earlig). Gjennom mine 6 maaneder som voluntor har dette vert ett av hoydepunktene, og alle har gledet seg til denne store begivenheten. Tikk og Donn var og saa snille at de likegodt inviterte med mine venner naar det ble snakk om at de kom naar denne store festen skulle holdes.

GRALLA TIKK OG DONN!

Paa vei til Mukdahan bare plasket det ned, og da mener jeg at det plasker ned. Ikke saann duskregn som vi har paa vestlandet, men saanne feite store draaper som du blir dassvaat av etter tre draaper.. Og som kommer saa tett at du knapt klarer aa skille de fra hverandre. Etter enkeltre tradisjoner skal jo litt regn i sloret veare en velsignelse for brudeparet.. For aa si det saann det var mer enn nok velsignelse ute og gikk denne dagen

Paa bussstasjonen fosset det ned. Tuk tuk prisene kjot i vearet og overalt strommet vannet ned som store bekker. Jeg synest slikt er litt morsomt og var meget fasinert over at vi ikke kunne se veiene... Hadde en ikke visst at det var veier her, ville en trodd at vi brukte feil kjoretoy... Vi hadde noyaktig 5 min paa bytte klear og veare klar for aa komme til brylluppet. Tore plukket oss opp, og fortalte at det var fin god rod gjorme foran kirken. Vi kom som en av de siste gjestene, (bra vi hadde med oss videomannen) , og begynte med en gang vi kom fram. Kirken var stapp full! Kjekt aa se saa mange folk, baade fra Mukdahan og Bangkok. En del av barnehagebarna var budesvenn og brudepiker, og klarte denne jobben helt utmerket.

Midt uti selve vielsen, skulle alle barna opp og synge noen sanger paa thai til brudeparet. Jeg hadde vert med og ovd paa sangene i barnehagen, og gikk like godt opp sammen med barna. Da jeg var der opp gikk det plutselig opp for meg at ingen av de andre learerene var der, og at jeg var den eneste som hadde presset meg fram og stod framme og visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Med ett lite fortvilet blikk provde jeg aa faa kontakt med en av de andre learene, men der kom det bare tett stort smil. Ja ja det endte med at jeg sang sanger som jeg ikke kunne.. ( igjen).. og mine minekonskaper er jammen gode aa ha Etterpaa fikk jeg masse skryt.. eller var det litt smaa spydige kommentarer fra learerne, "hvorfor jeg hadde vert der oppe?!" Har jeg mulighet til aa trekke til meg oppmerksomhet, da gjor jeg det ( oki for saanne folk som Hanne og co.. her var det ironi ja... )

Mat er alltid godt

Etterpaa dro folge videre til en eller annen resturant i byen, som jeg ikke vett navnet paa..Synnove, Trond, Magnus, og jeg sattte oss med Fam Myldand og "joke" eller noe i den duren. Vi fikk servert.. "lekemat", dvs si smaa retter som paa ulike tider og meget varrierende smak. Navnet synets jeg passer helt perfekt, for en har ikke sjangs til aa bli mett av en eller to retter. Og hver rett har ca en smaksprove per person paa bordet. Men etter ca 20 retter da begynner faktisk magen aa bli mett I motsettning til andre bryllup gikk brudepartet opp og stemte i en duet sammen. Karaoke er KJEMPE populeart, og her synger folk med den stemmen de har ( eller den de ikke hadde ja). Etter ett par sanger fra brudeparet, var micken aapen for alle, og folk tok virkelig utfordringen

Selv om bryllupene her bare varere noen faa timer, virker det som vi har vert der kjempelenge. Etterpaa tok jeg med meg Synnnove og Trond til en massagje plaa her i Mukdahan. Desverre hadde de bare to massorer ledige, saa mens Trond og Synnove ble knadd, fikk jeg laane en seng der jeg sov. Kjempebra service her ja

De beste onsker og Guds velsignelse over brudeparet!
GRATULERE SAA MYE MED DAGEN!


[i]Tre litt "loste " farranger ved godt mot !/i]

Paa vaare sightsingturer i Bangkok fikk vi tid til baade shopping, (stemmer det ja, blandt annet de berommelige skreddesydde dressene...), baattur langs med eleven, Tempel Arun, Grand Palace (for de som gadd det), Khao San (backpacker gata), og tur til det flytende markedet (der turoperatoren ikke gadd aa hente oss). Saa maa jeg innromme at turen til en lovsangsgudtjenste i slummen er og var en liten klasse for seg selv.

For aa viske vekk enhver tvil ... saa er denne bloggeren en aktiv kristen, og i og for seg hadde det ikke vert helt overraskende om jeg hadde tatt meg turen. Poenget her var at jeg hadde med meg besok, og jeg kan vel med haanden paa hjerte og uten aa traake noen paa tearne si at ikke alle har dette (den kristen tro) som sitt ankringspunkt. Da jeg sendte ut invitasjoen, litt paa spok, maa jeg si at jeg godtet meg naar jeg saa hvordan de reagerte..En litt smaa stresset venn jobbet endel med aa ta inn over seg invitasjoen og hva dette eventuelt ville innebeare. Overraskende nok ble det til slutt en enighet .. om ikke annet ett flertall... som onsket og dra, saa fant vi like godt ut.." Ja,hvorfor ikke.... ". Paa hotellerommet mitt raadet det en liten usikkerhet paa " hvordan kler man seg til kirken?", "hvordan kler man seg til en lovsangsgudstjenetse?" og ikke minst "hvordan kler man seg til en lovsangsgudtstjenste i slummen?". Etter litt om og men ble en vaar snobbevenn nedsnobbet til en helt vanlig turist, og alle penger og verdifulle ting ble godt forvart paa hotellrommets safe. Det forste vi maatte gjore var aa faa tak i en dosje.., drosjen vi fant ville ikke kjore oss, og i stedet for aa si at han ikke gadd kom han opp med ett helt annet svar: " det er saa mye trafikk". Vi ble til og med tipset om aa taa sykkeltaxi, dvs motorsykkel i kaotiske Bangkok, noe vi fant ut ikke var verdt risikoen....men vi fikk da funnet et taxi med taximeter med fast pris, som kjorte oss gladelig til undergrunnen for en god slant penger. Vi klarte omsider aa komme fram til rett plass etter litt om og men. For aa si det saann, det var liksom ikke bare aa si: "Til Grand Palace..." og regne med at sjaaforen hadde litt peilig hvor du ville hen. Nei da.. her snakket vi paa mobil, thai, engelsk, norsk for aa fortelle hvor vi skulle, MEN vi kom da fram...

Jeg var selv forbredt paa at gudstjenesten skulle veare paa thai, og ble meget overrasket naar de begynte aa spille engelske sanger.. Du saa goy aa synge med, OG (merk og) kunne forstaa hva en synger. Det at de til og med hadde klart aa rote inn en norsk sang, var langt over forventningene. Jan Honningdal.. eller noe i den duren var og paa besok med et team fra en eller annen disippeltreningsskole DTS, og bidrog godt under lovsangen. Etter en times tid begynte ateist venn 1 og atesit venn 2 hinte saa forsiktig om at de var sultne.. og kankje ett hint om at de hadde lyst aa flytte litt paa seg. Min bedre halvdel (det er det hun selv kaller seg) gikk fint bort og gav de en kjeks de kunne tygge paa og ett stort fint smil .

Neste dag tok vi fatt enda en tur rundt i Bangkok, men til motsettning til dagen for endte vi opp i en av Bangkok's "rod lys distrikt" , og bedre gjent som GO GO bars. For de som ikke vett hva det er, faar enten google det, eller bare leve i sin lille bobble Litt usikre paa hvordan vi skulle gaa fram for aa finne disse berommelige barene endte det opp med at vi ringte til en av misjonearene. Med adresse og taxi fant vi fram. For aa veare helt earlig var jeg litt nysgjerrig paa hvordan dette fungerte, jeg har vert i Bangkok opptil flere ganger for, men ikke oppsokt omraader som dette. Folte liksom det ble litt rart aa komme inn der helt alene som dame, og med mitt asiatiske utsende vett en jo ikke hva folk ville ha trodd om meg.. Tok dere an?! Saa i en gruppe paa 4 med gutter og jenter folte vi oss ganske saa sikkre paa at vi ikke ville bli missoppfattet. Men fra ett faglig staasted var det veldig rart og sterkt aa veare vitne til en saa tydelig virksomhet, - det var ikke var noen tvil om hva som foregikk!!

Saa fra Lovsangsgudstjentes til Go Go bars, folte vi at vi vireklig hadde dekket et vidt spekter av Bangkok og hva denne kaotiske byen kan by paa

Neste stopp MUKDAHAN!

I Mukdahan er uttryket "may pen ray" eller paa norsk "det gjor ikke noe" ett meget velbrukt frase mot meg , til meg og for meg. Uten tvil ett veldig viktig uttrykk aa kunne si og forstaa, og med et lite smil kan de aller fleste synder, tabber, "traakke i salaten", veare klumsete, kulturforskjeller med mer, - tilgis. At farranger har mange rare fakter og uvaner og ting de sier, er bare slik, og en real tabbekvote er du automatisk tildelt naar du kommer opp til dette distriktet. Men som en ekte "dollar- eller- euro- lysende - formue - som - en - kan- snylte" turist er en frase som "same same" noe de aller fleste klarer aa komme borti baade en, to, og 20 ganger paa en hvilken som helst strandferie i Sor - Thailand.

Trond skulle kjope seg skreddersydde dresser. Det tilbudet de hadde paa plakaten" faa saa saa mange ting/ klear innen saa saa manger timer til den fantastiske prisen" , viste seg aa veare ett billig bomullsstoff, som ikke hadde vert verdt aa sy dokkeklear av... . Med mine thaigloser og ett fint smil fikk vi forhandlet oss til en grei pris og Trond fikk etter hvert funnet fram til onsket stoffevalg. Vi var fornoyde og skulle kommme tilbake neste dag for teste klearene og skulle ta de siste justeringene.

Neste dag:
Alt virket bra helt til siste dress kom fram. Dressen i seg selv var ikke dum men fargen var ikke lik. I stedet for aa faa en brun dress med striper var det naa tryllet fram en svart dress med stiper. Selgeren stod paa sitt at det var helt lik den buksen vi hadde sett en av selgerene hadde paa dagen for..Og da lovet han at han kunne lage en dress i onsket stoffet fordi han hadde det liggende paa fabrikken, men vi fikk ikke se det for dagen etter.. ergo idag. Etter mye diskusjon, og vi ikke var noe searlig ivrige paa aa gi oss, ble det nok ganske hett for selger baade en og to. Etterhvert kom de fram til at fargen kanskje ikke var helt likt.. men "same , same".., ergo ikke langt ifra. Han provde seg og paa aa faa tillatelse paa aa sy en ny dress til Trond til neste dag, og hvis han ikke fant helt likt stoff, kunne han da bruke "same, same ?". For aa si det slik, jeg saa bare for meg dette senariet: Vi trappet opp neste dag og der fikk vi jaggu meg tildelt den samme dressen de provde aa prakke paa oss i dag. Forklaringen ville veare at de ikke fant helt likt stoff, men vi hadde jo gitt tillatese til aa sy dressen i lignende farge.. ergo "same , same", og dermed ville Trond ha sittet igjen med en lekker svart dress med striper. Etter ett klart nei, og heller ikke onske om at de skulle se om de fant det savnede stoffet fant Trond ett nytt stoff i butikken, tok bilde av det og krevde at det skulle leveres sammen med den andre dressen. Ett litt oppgitt smil gikk over selger en, og maatte desverre se seg forbikjort av Farrang Trond.. og Asiatiske Kine.

Akkurat da vi skulle gaa kom han med ett smil.. : "Du har vel ikke behov for tre dresser, en i svart med striper.... ?"

SAme same .. but different