Thailand

Naa er det sannelig paa tide med oppdateringer. Jeg legger meg langflat for all kritikkfor daarlig oppdatert blogg de siste ukene, men dere er ei glemt

Siste nytt: Jeg har hatt besok....Da snakker vi ikke om hvilket som helst besok...Det er verken thaier eller de fastboende "farragnene", men venner fra en gammelt av.. Venner fra moderlandet Norge( og litt Danmark). Forst av alt vil jeg viske vekk en hver tvil om at jeg har venner.. JA JEG HAR VENNER.. venner som ikke er betalt av mine foreldre eller av noe statlig organ.. (ikke som jeg vett noe om). Ikke nok med det .. men de har vert paa besok!!!

1 mai 2008 kom Synnove , Trond (hennes samboer som ligner paa en kjent Thai artist by the way...) og Magnus (for tiden strandet i Dannmark for litt uviss periode) til Bangkok. Takket veare snille sjefer her og der, fikk jeg muligheten til aa ta imot dem i Bangkok. Bangkok er Bangkok paa godt aa vondt... La meg forklare: Vi tenkte aa ta taxi som var lovlige med taxi meter, men de hadde bare vanlige smaa taxier og de ble derfor behov for to taxier for aa frakte oss til hotellet. Til vaar glede rullet det inn en ny taxi med plass til alle og all bagasjen, og vi gikk for aa hyre den til aa kjore oss. I mellomtiden ville en hviss person med for mye makt, eller onsket om aa demostrer makt, bort til oss og sa at vi maatte at to taxier. Noe jeg ikke forstod siden vi hadde taxi, en villig sjaafor til aa kjore oss, og alt virket greit.. Det endte ihvertall med at han ikke ville at vi skulle kjore den og dermed fikk vi ikke lov. Litt irritert og frustret kom en pirattaxi mann til oss og ville gladlig kjore oss, jeg snakket thai med han og fikk i land en meget god deal, bedre enn aa kjore to taxier og hoppet inn. Flyplasspolitiet kom da trillende forbi oss og vill snakke med taxisjaaforen.. Mon tro hvorfror?! Vi kjorte noen hundre meter, der saa vi flyplasspolitiet igjen, sjaaforen gav de 100 bath og reiste blid videre. Jeg vett ikke hva som er verst, at vi tar pirat, eller politiet tar seg betalt for aa slippe oss ut.. Uansett vi kom oss tygt fram til Prince Palace Hotell.. " Pins Pallas" paa ekte Thai

Som Backpacker maa jeg innromme aa bo paa en plass med ett slikt royalt navn, Prince Palace Hotell, er lenge siden og langt i fra vanlig "hverdagskost". Med rom i 22 etg og fantastisk utsikt over byen kan jeg ikke klage. At mine venner hadde litt lakris, seigmenn, seigdamer og sure skrikerunger i baggasjen til meg maa jeg bare ta med et stort smil. Det at regnet og fulgte med dem fra Norge er jeg ikke like begesitret for, for aa si det paa en annen maate , regntiden har naa satt inn i Thailand.

PS:Verden beste SYMBIOSE var atter igjen gjenforent

Lopper i blodet....
Reise trang....
Eventyr lyst......
Oppdagelses ferd...
Nysgjerighet?....

.......ikke vett jeg.. kankje litt av alt?!

Uansett aarsak endte det med at jeg bestilte tur til Osterrike og hoppet paa bussen til Bangkok mandag den 14. Jeg motte tre kjekke karer i Laos helt i begynnelsen av min asia/ australia tur og har siden hatt kontakt med europa. Siden dette er liksom "mitt" aar... mitt.. "friaar", tok jeg likegodt sekken paa rygg og utvidet turen til aa veare en asia/australia og osterrike tur

Rett for jeg reiste klarte jeg aa glemme minibankkortet mitt i minibanken, saa det ble likegodt slukt og jeg reiste til Bangkok med ett visakort mindre... Takk til dinside.no som la stor vekt paa nodvendighet med minst 2 visakort ut paa tur.. smiler.. En slik bagatell stoppet ikke meg, selv om jeg maatte himle litt med oynene og bare smile av meg selv.. rart jeg ikke har mistet det for?! For alle bekymrede sjeler hadde minibanken slukt det, og jeg fikk det tilbakelevert i dag en god uke etter det ble slukt.. Saa godt at folk er earlige rundt her.. smiler.

Da jeg ankom Bangkok tidelig neste morgen den 15 motte ett kritthvitt Kao San meg... Det var deilig lukt av urin og ett hvitt teppe av pudder som lignet paa vaat gips dekket hele omraadet. Allerede da burde jeg har skjont at dette ikke var verdens smartes trekk aa legge inn her for noen timer. Jeg reiste ut paa shopping, for det gikk opp for meg som ett lite lys at jo.. austia.. ikke er australia eller thailand.. At det faktsik kan vear kaldt paa denne tiden av aaret. Saa jeg maatte handle varme klear. Etter noen intense timer med shopping provde jeg aa komme meg tilbake til hostellet for aa hente baggasjen og sette med i en taxi til flyplassen. Flere kvartal for Kao San ble vi stoppet av festglade, vaate og krittkvite folk. Her tok det tydeligvis helt av.. og jeg begynte bare aa smaasvette litt paa at jeg skulle gaa igjennom hele denne galne gjengen og liksom veare ganske torr og rein naar jeg kom ut igjen.. Ikke at jeg ikke ville veare med paa morroa, men jeg hadde en god 15-20 timers tur foran meg, og ville derfor ikke komme inn under noen dusj paa denne tiden..Bangkok er kanskje ikke helt livlig under Song Karn fordi veldig mange velger aa reise hjem til sine omraader og ferie festivalen der, men her i Kao San var uten tvil unntaket. Her var det stapp fult av folk, Thaier som turister, - og alle like hvite... Jeg klarte paa ett mirakulost vis aa komme meg til hostellet uten aa faa saa mye som en draape paa meg. Med ett litt strengt blikk, og ett intenst "may" (nei) gjorde jeg det ganske klart for folk a jeg ikke var saa intressert. Overralt var det smaa konserter som oste opp folk og gjorde det nesten umulig aa gaa forbi. Paa vei tilbake var det blitt enda mer tett med folk. Og der ble jeg baade dynket og malt paa den gode halvtime jeg brukte aa presse meg ut av kaoset.

Liitt smaafrustert over mitt nye utsende og folks lille respekt klarte jeg aa kapre en dorsje som fikk meg trygt til flyplassen. At han og de som var i skranken kommentret utsende mitt.. og med ett meget medgjorlig blikk bare sa "Song Kran" vett jeg ikke om var positivt eller negativt. Sekkene mine var hvite aa fine naar jeg sjekket de inn.. det er ihvertfall hevet over all tvil..

Osterrike, Here I Come.

Tidenes vannkrig har naa gaatt av stabelen, og jeg maa bare innromme at jeg har storkost meg.

Vannkrig!!!!!

Kort oppsummert:
Song Kran er en vannfestsival som skal markere nyttaar i Thailand. I dag folger de som oftes vaar feiring og feirer denne begivenheten natt til 1 Januar. Song Kran festivalen har de derimot bevart og er nok en av aarets storste begivenheter. Vi har hatt oppladning i barnehagen, samt at noen faa barn har veart ute aa skvettet litt for selve festivalen. Over alt bugnet det av slike vakre og lekre "hawaii shjorter" i alle regnbuens farger. Med andre ord.. Vi gleder oss til "Song Kran"

Det gjelder enten aa finne seg en bil eller plasser seg ved veien, poenget er aa ha tilgang til vann , masse vann ...litt pudder og helst litt isbiter. Vi, det vil en del misjonearer og thaier hoppet opp i to biler.. (pick up'er) og kjorte sammen gjennom byen. Har aldri opplevd Mukdahan saa folksomt.. Folkens det var trafikk kork.. hvor ofte skjer det?! Overalt var det folk i festhumor, botter med vann, musikk og masse pudder. Alle, store som smaa er med paa dette.. oki ikke alle like frivillige, men under disse tredagene er liksom alt lov..Saa hvis en vaager aa stikke nesen ut gjennom dorsprekken maa du bare regne med at du er dassvaat og hvit naar du kommer hjem.. De som ikke liker tanken paa dette, maa enten ta seg en ferie eller rett og slett hamstre mat og holde seg innendors. Saann er det med den saken

Naar en staar slik paa ett lasteplan og prover aa sikte paa alle som kjorer forbi, tar det ikke lange stunden for du er dryppende vaat. For det meste er det bare deilig siden vi holder ca 40 grader og sol for tiden. Noen luringer har klart aa putte oppi en del isbiter i sine vanntanker, noe som gjor deres treff til en MEGET kald opplevelse.. Vi klarte aa yppe paa oss en bil mens vi kjorte i byen. Desverre ble det rodt lys akkurat naar vi kjorte forbi dem, og du vips der hadde de kjort opp paa siden av oss. Disse luringen hadde ikke bare puttet litt isbiter i vannet sitt, kan bare si at deres vann var mange grader kaldere enn vaares. Du som vi froys, mens de bare lempet den ene botten etter den andre over oss... Var liksom ikke like goy aa kaste paa de med vaare lunke vannbotter.. smiler. Ellers ble vi stott og stadig stoppet av folk for de helte paa oss botter med vann og klatrer opp paa lasteplanet med hende fulle av hvitt klissete pudder og smurte det godt utover ansiktet vaart. Det skal synest at vi har vert i krig..

Jeg for min del fikk jeg en fulltreffer inn ett aapent bilvindu.. Kan love dere at det ikke var aappe saa mye lenger..Ellers ble vi kloppere til aa bergne avstand og fart til mopedistene og fikk gitt de en dusj etter behov.. En litene digresjon, at denne festivalen holdes paa den tiden av aaret det er minst vann, og at mange bronner gaar tomme og pumper ryker under festivaeln er visst helt vanlig. Men hallo.. jeg er jo bare en backpacker

Denne festivalen er uten sidestykke ett kapitell for seg selv. Jeg sier vannkrig for alle penga...I LOVE IT!!!

Dryppende vaat klem..

Naa var det duket for stor fest i barnehagen. I flere uker har vi ovd paa danser, lest eventyr og sunget sanger. To dager for den store dagen, begynte vi aa blaase opp ballonger, kjope klear og omublere for at ALT skulle vear klart..

En spendt gjeng venter paa at det hele skal begynne

I dag barket det laust, og du som vi har kost oss alle mann, stor som smaa. Spenningen var til aa ta og fole paa, og du kunne se gleden og litt frykten i barneoynene. Stille satt de bak scenen og ventet til paa at alle mammaer og pappaer skulle komme. Og inn kom de, alle i fantastikse fine gronne "hawaiishjorter" . I Thailand driver en aa lader opp til "Son Kran" , eller paa norsk, - vannfestival. Dette er en stor begivenhet for store og smaa, og det det gaar ut paa at alle er innvolvert ( om de vil eller ei) i ett kjempe vannkrig som varer i 3 dager. Over alt faar en tak i slike "Hawaii lignende shjorte", og et MUST plagg for denne festivalen. Og folk som kjenner hverndre, eller er ett lag, bor investere i like. Saa er det bare aa finne en bil, lesse opp med folk, botter og vann.. og sprute paa alle en ser. Misjonearene er intet unntak, saa inn kommer de i meget tidsriktige plagg alle mann.

Barna fikk vist hvor flinke de var til aa danse, - Isan dans, den lokale dansen for omraadet vi bor i. De storste fikk spille "De Tre Bukkende Bruse" og til slutt var alle med aa sang for full hals til "Jeg er en liten underlat". En kan ikke klage paa verken innsats eller bevegelser, du saa flinke de var.*snufs*snufs*

Etterpaa byttet alle barna over fra Isan drakter som var innkjopt for anledningen til disse fine "Son Kran" klearne. Alle barna gikk da med blomsterkrans til sine foreldere, helte litt vann paa hendene deres for de gikk videre og gjorde det med resten av foreldrene. Ikke sporr meg hvorfor de gjor det.. Men vi har ovd mye paa det de siste dagene.. Det ble innledet til felles dans der improvisajon stod hoyt i kurs, og barna var uten tvil noen hakk mer grasiose enn sine foreldre.. Var det nordmennene som hadde det stivetsgenet?!

skjonner dere hva jeg mener?!

Barna fikk is for alle mann gikk ut i solen. Folk plukket med seg kar, baljer, botter,og naa var det duket for VANNKRIG! Du saa morsomt vi hadde det, alle var dassvaate, med mer eller mindrepulver i haar og ansikt.

En fin, innholdsrik og vaat opplevelse... Gleder meg til de dagene som kommer.

Vaat klem fra Kine

Hilsen fra en god og vaat gjeng!