Reiseblogg fra Travellerspoint

Endelig ferie

Kho Phi Phi, Thailand.

Da var det endelig klart, jeg skulle endelig bli tursit med stor T! Lenge leve sydenferie i Thailand:)

P5110384.jpg
Paa spybaaten til Kho Phi Phi...

Etter 6 maaneder kan jeg ikke skryte paa meg saa mange strandvisitter eller lukten av sjo her i Thailand. Dette var uten tvil noe jeg maatte ta tak i. Vi, dvs: Synnove, Trond, Mangus, og jeg landet paa Puketh internasjonale flyplass 11 mai 2008. Magnus ble igjen paa flyplassen for aa ta imot siste etternoleren, Sylvia, utveklingsstudent i Hong Kong, mens Synnove , Trond og jeg satte kursen mot kaia til Kho Phi Phi. Phi Phi bestaar av to oyer, Phi Phi Don og Phi Phi ett-eller-annet (Lay?!). Paa denne ett-eller-annet oya ble filmen "The Beach" spilt inn med blandt annet Leonardo Dicaprio (hvordan skrives dette navnet egentlig?!) i hovedrollen. Nok om det, vi hadde som maal aa tilbringe noen dager paa Phi Phi Don. For aa komme til denne oya var enn nodt til aa ta baat, noe som selgerne uten tvil brukte for det det var verdt. Paa flyplassen hadde vi faatt priser paa tur /retur billet for 700 bath, mens her paa kaia ble de samme billettene solgt for 1000 bath per hode. Siden vi kom i god tid hadde vi ikke noe pes paa aa kjope billetter med en gang, og satte oss like godt til aa vente. Og med den bevissthet om at Magnus og Sylvia var paa flyplassen, kunne de bare kjope billetter til oss der. Den ene dama som solgte billetter kom etter hvert bort til meg og lovet oss rabatt , saa vi fikk billetter til 800 bath per hode. Vi maatte saaklart ikke si det til noe..

"special price for you my friend... "

Paa den to og en halv time lange baatturent til Phi Phi, som by the way ligger midt mellom Krabi og Puketh kom det en kraftig regnskur som tvang alle sammen inn under tak. Jeg var heldig og fant meg ett ledig sete, der jeg til slutt ble vogget i sovn. Vaaknet opp til at folk brekte seg og baaten gynget bra fram og tilbake. Like greit at vi snart var framme, ble litt uggen av den deilige spylukta:) Uten hotellreservasjon, begynte vi med aa forhandle om priser med en gang vi kom fram. Utrolig hva en kan faa til med noen faa gloser Thai, litt stahet og ett stort smil. "Garden Inn", med air con, tv, dusj ( m/varmt vann) og do.. Kan ikke klage da nei:)

Den 26 desember 2004 rammet Tsunamien Phi Phi veldig sterkt. Phi Phi fikk rett og slett en dobbelbolge, dvs den bolgen som slo inn mot fastland, og den samme bolgen paa vei tilbake. Det var mange som overlede den forste bolgen, men ble sittende fast, klemt fast eller lignende, og naar den andre bolgen traff hadde de ikke nubbesjangs. En bok jeg leste fortalte hovedpersonen kunne hore folk rope og skrike om hjelp etter den forste bolgen, mens etter den andre var det bare helt stille.... Midten av oya er bare en smal tarm, og det er kun noen hundre meter fra den ene siden til den andre. Saa bolgene feiet rett og slett bare over oya. I dag har de masse skilting og evakuseringsruter, og faktisk var det en ovelse den ene dagen vi var der, men vi fikk ikke vert paa den siden vi var paa snorkletur den dagen. Bolgene som kom inn over oya var 5 meter hoye.. det sier bare sitt...

I dag er det utrolig mange bacpackere der, og turistene har begynt aa vende tilbake. Fremdeles er det mye oppryddning, gamle grunnmurer, brekte stammer, og nye bygg som reises. Paa palmene er det veldig tydelig hvor hoyt vannet hadde gaatt, enn kunne se det etter skadene og alle merkene paa stammene.

Vi faar haape at historien ikke gjentar seg!

Skrevet av Kinestur 13:23 Arkivert i Thailand Kommentarer (0)

Drom sott...

Nattbuss til Bangkok, Thailand

Etter ett vellykket bryllup og litt sovn paa en madrass var vi klare for nattbussen til Bangkok.
Som ekte backpacker tenkte jeg at jeg skulle vise de hva nattbusser i Thailand virkelig er.. Uten tvil en klasse for seg selv..!

Jeg hadde da sendt mine venner til aa kjope billett til oss, slik at vi var sikre paa at vi fikk plass. Selskapet heter 999 og de kjorer busser i forskjellige klasser. Siden vi ikker er hvem som helst, kjopte vi like godt billeter paa VIP, Very Importen Person, der det er kun 24 seter i hele bussen. Setene er ikke saa veldig lekre, men de er gode, store, litt sanne gamledagse store stresslesser i skumgummi, og det er god plass til beina. For min del er det saa og si aldri ett problem, men ser at det kan vere litt greit naar en runder 180. For de med asma er det kanskje ikke verdens mest renslige luft, men igjen.. det er bare 24 seter i en hel buss:). Naar vi faar tildelt plassene folger ei buss vertinne, minner litt om "wanne be flyvertinne", oss til plassene. Etterpaa fikk vi utdelt vann, brus og noen boller med noen artige smakskombinasjoner. Boller med grillsmak eller sjomat er kankje ikke helt det store? eller?!. Naar vi saa tar av.. eller med andre ord kjorer forteller vaar bussvertinne at vi har toalett, og matpause paa 20 min og en matkupong som folger med billetten. Og ca 20.30, da slukket de like godt lyset.. GOD NATT!

Thaier er ikke kjent for aa rangle, og etter klokken 20.00 har de aller fleste funnet fram til eget hus, egen seng.. ( eller den sengen de skal sove i), og klarer knapt aa holde oynen oppe lenger. Saa i god thai tradisjon var og er det en selvfolge at en slukker lyset. Mine gjester synest det var litt merkelig, men de tok da hintet. Jeg la meg godt til rette og, vips der var jeg borte...Klokken 02.00 ble lyet slaatt paa, og vi var fremme for "pit stop",- ja.. endelig mat... Nesten alle tuslet ut av bussen og inn i matsalen for aa spise. De fleste thaier slafser i seg litt nuddelsuppe eller ris, mens vi gikk rundt som noen svimeslatte dyr og surret rundt. Synnove gav tydelig beskjed om at hun elsket denne stoppen og paatvunget lufteturen. At hun nettopp hadde klart og sovne nevnet hun saa vidt en gang.:) Etter 20 min var vi paa vei igjen. Jeg sloknet igjen.. og vaaknet ikke for vi var fremme, dvs ca klokken 05.15. Synnove tok igjen dette med et stort smil at hun ble vekket en hel time for tiden....For hennes del kunne bussturen like godt ha vart en time eller to til.. Men den gang ei, her snakker vi at vi vaakne samtidig med solen. Til tross for en litt vel tidelig start paa dagen, saa var det ett yrende liv her paa bussstajonen. Pirattaxier som prover aa kapre deg for du finner fram til de med taksameter, busser i utallige former og varrainter tuter og lemper ut folk.

"Det er skynt aa skjoyra buss, finnas ikkje hearligare skyss.."

Skrevet av Kinestur 21:57 Arkivert i Thailand Kommentarer (0)

Bryllup til spraaklearer Tikk

Mukdahan, Thailand

Tidelig den 10 mai 2008 stod vi opp sammen med solen i Savannaketh. Etter en deilig varm nuddelsuppe, som spesielt Synnove satte stooooooor pris paa satte vi oss paa bussen til Mukdahan. I dag var ikke hvilken som helst dag. I dag skulle min kjeare spraaklearer Tikk gifte seg med Donn... (donn earlig). Gjennom mine 6 maaneder som voluntor har dette vert ett av hoydepunktene, og alle har gledet seg til denne store begivenheten. Tikk og Donn var og saa snille at de likegodt inviterte med mine venner naar det ble snakk om at de kom naar denne store festen skulle holdes.

P5100298.jpg
GRALLA TIKK OG DONN!

Paa vei til Mukdahan bare plasket det ned, og da mener jeg at det plasker ned. Ikke saann duskregn som vi har paa vestlandet, men saanne feite store draaper som du blir dassvaat av etter tre draaper.. Og som kommer saa tett at du knapt klarer aa skille de fra hverandre. Etter enkeltre tradisjoner skal jo litt regn i sloret veare en velsignelse for brudeparet.. For aa si det saann det var mer enn nok velsignelse ute og gikk denne dagen :)

Paa bussstasjonen fosset det ned. Tuk tuk prisene kjot i vearet og overalt strommet vannet ned som store bekker. Jeg synest slikt er litt morsomt og var meget fasinert over at vi ikke kunne se veiene... Hadde en ikke visst at det var veier her, ville en trodd at vi brukte feil kjoretoy... Vi hadde noyaktig 5 min paa bytte klear og veare klar for aa komme til brylluppet. Tore plukket oss opp, og fortalte at det var fin god rod gjorme foran kirken. Vi kom som en av de siste gjestene, (bra vi hadde med oss videomannen) , og begynte med en gang vi kom fram. Kirken var stapp full! Kjekt aa se saa mange folk, baade fra Mukdahan og Bangkok. En del av barnehagebarna var budesvenn og brudepiker, og klarte denne jobben helt utmerket.

Midt uti selve vielsen, skulle alle barna opp og synge noen sanger paa thai til brudeparet. Jeg hadde vert med og ovd paa sangene i barnehagen, og gikk like godt opp sammen med barna. Da jeg var der opp gikk det plutselig opp for meg at ingen av de andre learerene var der, og at jeg var den eneste som hadde presset meg fram og stod framme og visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Med ett lite fortvilet blikk provde jeg aa faa kontakt med en av de andre learene, men der kom det bare tett stort smil. Ja ja det endte med at jeg sang sanger som jeg ikke kunne.. ( igjen).. og mine minekonskaper er jammen gode aa ha:) Etterpaa fikk jeg masse skryt.. eller var det litt smaa spydige kommentarer fra learerne, "hvorfor jeg hadde vert der oppe?!" Har jeg mulighet til aa trekke til meg oppmerksomhet, da gjor jeg det:) ( oki for saanne folk som Hanne og co.. her var det ironi ja... )

P5100363.jpg
Mat er alltid godt:)

Etterpaa dro folge videre til en eller annen resturant i byen, som jeg ikke vett navnet paa..Synnove, Trond, Magnus, og jeg sattte oss med Fam Myldand og "joke" eller noe i den duren. Vi fikk servert.. "lekemat", dvs si smaa retter som paa ulike tider og meget varrierende smak. Navnet synets jeg passer helt perfekt, for en har ikke sjangs til aa bli mett av en eller to retter. Og hver rett har ca en smaksprove per person paa bordet. Men etter ca 20 retter da begynner faktisk magen aa bli mett:) I motsettning til andre bryllup gikk brudepartet opp og stemte i en duet sammen. Karaoke er KJEMPE populeart, og her synger folk med den stemmen de har ( eller den de ikke hadde ja). Etter ett par sanger fra brudeparet, var micken aapen for alle, og folk tok virkelig utfordringen:)

Selv om bryllupene her bare varere noen faa timer, virker det som vi har vert der kjempelenge. Etterpaa tok jeg med meg Synnnove og Trond til en massagje plaa her i Mukdahan. Desverre hadde de bare to massorer ledige, saa mens Trond og Synnove ble knadd, fikk jeg laane en seng der jeg sov. Kjempebra service her ja :)

De beste onsker og Guds velsignelse over brudeparet!
GRATULERE SAA MYE MED DAGEN!

P5100335.jpg
[i]Tre litt "loste " farranger ved godt mot !/i]

Skrevet av Kinestur 21:55 Arkivert i Thailand Kommentarer (0)

Laos paa tohjul

Savannaketh, Laos

sunny

Fredag etter barnehagen var Laos vaar neste stopp. I Laos fikk vi overnatting for 4, all mat og drikke, mopedleie av to mopeder med bensin til 2000 bath, ergo ca 350 norske kroner, eller droyt 700.000 kip. Kip er kanskje ikke den valutaen som har hoyest kurs her i verden, og enn maa ikke bli sjokkert hvis en blir fortalt at ting koster baade 20.000 eller 70.000 kip. Kip er Kip og Laos er Laos:) For de som synest Thailand er billig, saa er Laos latterlig billig!

P5090097.jpg
Motorsykkelgjengen:)

For vi havnet i Savannaketh og Laos fikk noen fine dager i Mukdahan. Etter en liten turistinfisert uke i Bangkok satte vi alle nesen nord over mot Mukdahan. I Mukdahan fikk vennene mine med seg en thai bursdag, en norsk bursdag , koreansk grill, forbyllupsfest, norsk pizza, Salsa time, barnehage og spraakskole. Ellers ble de invitert paa Good Mook, den berommelige kafeen, der jeg henger stott og stadig. For meg er denne Kafeen en liten oase i Mukdahan, her har jeg muligheten til aa "glemme" Thailand og dromme meg bort med en varm kaffe mokka i hendene. En av livets varme og gode sider, og dermed basta! :)

Hver Tirsdag samles en del misjoneare for det meste kvinnfolk og noen faa menn, baade norske og Tha'er. Vi er kankje ikke verdens mest aktive dansere, og oppmaate vaart er heller ikke saa veldig satbilt. Men nesten hver uke er det noen i vaar store flokk som har opparbeidet seg mot i den siste uken og er klar for litt hofterikk. Hoftevrikk og hoftevrikk fru blom, vi tramper vel mer til taken mens enn teller .. en ..to ..tre... fem... seks... syv... Fire og aatte skal en ikke gjore noe.. saapass har jeg leart.:) Uansett fikk jeg med meg Synnove, Trond og Magnus paa dette kurset, og det var kjempeskjekt. Imponert over at de tok utfordringen, og lille meg maa innromme det var litt deilig aa se noen slite litt mer enn meg.. ( det skulle jo bare mangle). Det ble liksom en liten bekreftelse paa t vi har leart noe de siste gangene:)

P5090107.jpg
Synnove og Trond

P5090185.jpg
Magnus og jeg

Savannaketh er Laos nest storste by, men langt i fra en storby. Byen er utrolig doven og lat til aa veare by i hele tatt, og her finner en knapt bygninger som har mer enn 1 etg. Jeg har vert mye paa tur her, ca 1 gang per maaned for aa fornye mitt Thai visum, men ellers har jeg knapt giddet aa gjore noe mer i denne byen. I Laos er der faa folk, dvs ca like mange som i Norge og er en av de faa gjenvearende kommonistlandene i verden. Men Laos er og litt mer "ekte" asia, ett litt "glemt" land i forhold til Thailand og Vietnam, og har heller ikke den turiststrommen hvert aar over grensene. Service og effektivitet er ikke nodvendigvis to ord som henger eller horer sammen, og at en maa vente baade 20 - 30 - 40 - 50 eller 60 min for aa faa maten er heller ikke uvanlig. Som amerikansk borger blir en en ikke modt med ett smil og dette henger enkelt og greit sammen med at under Vietnam krigen saa floy de amerikanske bombeflyeen over Laos paa bombetokt til Vietnam. De bombene de ikke slapp i Vietnam dumpet de like godt over Laos fordi Thailand ikke ville at bombefly skulle returnere med bomber. At de amerikanske flyene da slapp droyt 1 og en halv tonn bomber per innbygger over Loas er ikke helt glemt, og til ett noytralt land aa veare er det mange bomber!

Jeg haddde lest i min "reisebibel" at leie moped kunne vere en god ting. Og med godt mot gikk vi til nearmeste butikk som leide ut sykkeler og spurte om de hadde moped til leie. Smilet er stort og vi fikk tildelt to motorsykler, den ene var tydeligvis faren sin og den andre datteren sin. Paa det ene nokkelknippet hang det en bamse, saa tydelig at denne familien saa sitt snitt til aa tjene noen kip denne dagen. Med en superrask opplearing, Synnove og jeg gjespet og slappet av,... vi vil jo ikke ta jobben fra disse manne mennene!! Og etter tildelte hjelmer som vi alle onsket satte vi nesen mot B.Lak 35. Kun 32 km utenfor Savannaketh finner en denne lille ingenmannslandsbyen og det var maalet vaart for solen tok kvelden. Utrolig vakkert aa se alle rismarkene og lansdbylivet. Kuene krysset gata og har ingen tanker om aa forte seg over, hundene laa langs med veien og folk bodde tett oppi veien. Gode og morbanket kommer vi fram. Mennene klaget over at hendene ristet og jeg og Synnove bare maatte bevege oss litt for aa faa blod til beina.

Tilbakeveien ble jeg saapaass trett at jeg kjente at dette ikke var helt den store tingen. Buss, bil og alle saanne kjore ting har en utrolig effekt paa min indre sovnklokke. Og er det noe jeg har leart meg er det aa sovne hvor som helst, og naar som helst. Som oftest en veldig god egenskap naar en skal slaa ihjel 8 - 9 timer paa buss, tog , bil eller fly...Naar jeg kjente at trottheten begynte aa bli litt toff var denne den eneste tanken som surret rundti hodet mitt.... "ikke sov naa" .... 5 min etter, Bare lukke oynene litt... " Ikke sove... bare slappe av litt" Magnus kjente bare at hjelmen min slo i hans naar jeg duppet av, for naar jeg sovnet lenet jeg meg framover. Jeg vett at dette langt i fra var lurt, tatt i betraktning at jeg satt bak paa en sykkel som kjorte i 70-80 km timen. En gang skvatt jeg naar jeg fikk en flue eller insekt rett i oyet.. Sikkert en velisgnet insekt.....Vi kom da fram til Savannaketh i god behold, jeg etter noen smaadupper og utroli vondt i haanden.. Holdt kjempegodt fast med den ene haanden.. for jeg skulle jo ikke sovne, og ihvertfall ikke ramle av. :)

Skrevet av Kinestur 18:31 Arkivert i Laos Kommentarer (0)

(Innlegg 5 - 8 av 101) « Side 1 [2] 3 4 5 6 7 8 9 10 .. »